Slik har militæret tidligere forsøkt å kuppe makten i Tyrkia

BRÅKETE FORTID: Tyrkia har tre ganger blitt kuppet av militæret. En fjerde gang var de direkte involvert i at en regjering måtte gå av. FOTO: AP Photo/Emrah Gurel
BRÅKETE FORTID: Tyrkia har tre ganger blitt kuppet av militæret. En fjerde gang var de direkte involvert i at en regjering måtte gå av. FOTO: AP Photo/Emrah Gurel Foto: Emrah Gurel
Militæret har tre ganger tidligere forsøkt å kuppe makten i Tyrkia.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det tyrkiske militæret har lenge sett på seg selv som en forsvarer av demokratiet, som de ser på en sekulær stat dannet av landsfaderen Mustafa Atatürk. Denne oversikten ble satt sammen av Al Jazeera i 2012.

1960 - det første kuppet

Det første kuppet skjedde i 1960, en periode med særlig stor ustabilitet mellom regjeringen og opposisjonen. Det regjerende demokratiske partiet, ledet av statsminister Adnan Menderes og president Celal Bayar, åpnet for å fjerne noen av de strengeste lovene fra Atatürk-æraen og gjenåpnet mange moskeer, tillot å be på arabisk istedet for tyrkisk og åpnet nye skoler med religiøse lærere.

Få siste nytt i livesenteret vårt HER!

Samtidig innførte de en rekke lover som innskrenket pressefriheten, og ved noen anledninger ble aviser nektet å publisere.

Den voksende misnøyen førte til at Menderes-regjeringen måtte erklære unntakstilstand i tidlig 1960. Hæren nedkjempet regjeringen 27. mai og presidenten, statsministeren og flere sentrale regjeringsmedlemmer ble arrestert. Statsminister Menderes ble henrettet.

General Cemal Gursel tok over makten, som både president og statsminister, og begynte en periode i tyrkisk politikk preget av et økt fokus på militæret som varte frem til 1965.

1971 - det andre kuppet

Mot slutten 1960-tallet begynte den tyrkiske økonomien å gå nedover, og resesjonen førte til uro i landet. Arbeiderne begynte å demonstrere og høyreekstreme grupper begynte å utføre angrep. Dessuten steg inflasjonen i landet til nesten 80 prosent.

I mars tok militæret nok en gang grep i et forsøk på å gjenopprette orden. Øverstkommanderende Memduh Tagmac beskyldte statsminister Suleyman Demirel for å føre landet ut i anarki og krevde en sterk og troverdig regjering inspirert av Atatürk.

Timer senere resignerte Tagmac.

I denne perioden ledet ikke militæret direkte regjeringen. Først ble Nihat Erim bedt om å danne en midlertidig regjering. Dette ble den første av flere slike regjeringer frem til 1973, da Fahri Koruturk ble erklært som president av parlamentet.

1980 - det tredje kuppet

Etter kuppet i 1971 var det fortsatt ustabilitet i Tyrkia. Landet byttet statsminister elleve ganger i løpet av 70-tallet. Økonomien stagnerte fortsatt, og landets høyre- og venstreside hadde flere voldelige sammenstøt i gatene. Flere tusen mennesker ble snikmyrdet.

Militæret begynte å snakke om et mulig kupp i slutten av 1979, og i mars bestemte en gruppe generaler seg for å gjennomføre et kupp. Det ble utsatt flere ganger, før det ble kunngjort på statlig TV i september at generalene erklærte unntakstilstand og opphørte regjeringen.

Evren ble president, mens Bulend Ulusu ble statsminister.

I tiden som fulgte var det mer stabilitet i Tyrkia under militært styre. Ulusu ble etterfulgt av Turgut Ozal i 1983, som av mange blir gitt kreditt for å ha stabilisert den tyrkiske økonomien ved å privatisere mange statlige eide industrier. Inflasjonen og arbeidsledigheten sank.

Perioden var ikke kun rosenrød. Militæret pågrep flere hundre tusen mennesker, titalls ble henrettet, mens mange ble torturert eller simpelthen forsvant.

1997 - et annerledes kupp

Hendelsene i 1997 var et kupp i alt annet enn i navnet. Valget i 1995 førte til et overveldende flertall for Dydspartiet, som tok makten det påfølgende året som leder av en koalisjonsregjering.

I 1997 utsendte militæret en rekke anbefalinger som regjeringen ikke hadde noe annet valg enn å akseptere. Statsministeren, Necmettin Erbakan, godtok et obligatorisk åtteårig utdanningsprogram som skulle forhindre studenter fra å begynne på religiøse skoler. Erbakan ble tvunget til å si fra seg stillingen som statsminister.

Dydspartiet ble oppløst i 1998, og Erbakan ble utestengt fra politikken i fem år.

Dette oppløste partiet ble grobunn for partiet som nå ble forsøkt fratatt makten i Tyrkia, Rettferdighet- og utviklingspartiet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook