BESEIRET GIGANTEN: Chris Froome klatret til seier på Mont Ventoux i 2013, men måtte ha surstoffmaske etter målgang. Foto: Scanpix
BESEIRET GIGANTEN: Chris Froome klatret til seier på Mont Ventoux i 2013, men måtte ha surstoffmaske etter målgang. Foto: Scanpix Foto: Pete Goding

Doping, dødsfall og dramatikk – dette er Mont Ventoux

– Det er et grusomt fjell å kjøre opp, forklarer Johan Kaggestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Spill Tourmanager nå!

I dag vender Tour de France-feltet tilbake til ett av de mest mytiske, sagnomsuste og fryktede fjellene i rittets historie.

Målgangen på den 12. etappen skulle opprinnelig våre på toppen av Mont Ventoux. Onsdag ettermiddag offentliggjorde imidlertid ASO at målgangen flyttes ned til Chalet-Reynard, vel 6 kilometer unna selve toppen, grunnet den sterke vinden i området.

Uansett, feltet får uansett smake litt av «Det skallede fjellet», «Giganten i Provence» eller «Monsteret i Provence», om du vil. «Kjært barn har mange navn», heter det gjerne. Men for Mont Ventoux er kanskje heller at alle kallenavnene handler mer om «fryktet barn har mange navn».

For selv om om det helhvite fjellet er et populært tilskudd i Touren for publikum, så er det en fryktet test for rytterne.

Se og følg TdF direkte i vårt livesenter!

– Som en bakerovn

TV 2s sykkelekspert Johan Kaggestad har medfølelse for syklistene, men lar seg samtidig fascinere.

– Det er et grusomt fjell å sykle i. Det er ofte svært varmt på vei opp, ettersom det ikke er noe vegetasjon den siste kilometeren. Det gjør det helt åpent, og dermed ingen ly for rytterne, forklarer han.

– Den hvite kalksteinen reflekterer også solstrålene, noe som gjør det ekstremt vant. Det ser kanskje ut som et månelandskap, men å sykle opp der kan føles som å sitte i en bakerovn. Det er veldig lett å gå på en skikkelig smell der, forteller Kaggestad.

Tour-etapper på Mont Ventoux:

2013: Chris Froome
2009: Juan Manuel Garate
2002: Richard Virenque
2000: Marco Pantani
1987: Jean-Francois Bernard
1972: Bernard Thevenet
1970: Eddy Merckx
1965: Raymond Poulidor
1958: Charly Gaul

Og utdyper mer om hvorfor:

– Det er tøft fjell i seg selv med 20 kilometer stigning og 8 prosent i gjennomsnittlig stigning. Men den er ekstra beryktet ettersom den er så lang og rett. Klatringen går rett frem, og det er ingen svinger for å bryte opp rytmen. Det finnes ingen rolige partier. Dermed ser rytterne veldig langt fremover. De kan se toppen lenge før de er fremme, og det er mentalt slitsomt, sier Kaggestad.

Da Armstrong fornærmet Pantani

Men selv om Mont Ventoux nå er en selvskreven del av Tour-historien, så har det faktisk kun vært målgang der oppe ni ganger tidligere. Den første etappen var i 1958, mens den forrige var i 2013. Samtidig har seks Tour-etapper passert over fjelltoppen.

Til sammenligning har kjente Alpe d'Huez hatt målgang hele 29 ganger i Tour-historien.

– Mont Ventoux kom forholdsvis seint med i Tour de France, men har etablert seg. Spesielt de siste årene. Og det har vært masse dramatikk og god underholdning der, sier Kaggestad.

En av de mest minneverdige er utvilsomt målgangen der i 2000, da Lance Armstrong og Marco Pantani kjempet om seieren.

DUELL: Lance Armstrong mot Marco Pantani i 2000. Foto: Scanpix
DUELL: Lance Armstrong mot Marco Pantani i 2000. Foto: Scanpix Foto: Laurent Rebours

Det var sistnevnte som til slutt vant etappen, men den skallede italieneren var imidlertid alt annet enn fornøyd etter målgang.

Pantani mente nemlig at Armstrong – som var iført den gule ledertrøyen – ga ham seieren og mente det var en fornærmelse.

Armstrong innrømmet også at han faktisk ga Pantanti seieren, men mente i etterkant at «det var en feil».

– Marco er her for å vinne etapper, mens jeg er her for å vinne Touren. Jeg tenkte det var en gave (til ham) på Ventoux, men det var også en feil. Han er en stor rytter, men han var ikke den beste opp Ventoux, sa Armstrong.

– Duellen mellom Pantani og Armstrong var virkelig heftig. Det var utrolig fascinerende å se hvordan Armstrong åpenbart lot Pantani vinne etappen. Pantanti ble sur, og det ble krangling, minnes Kaggestad.

Det tragiske dødsfallet til Tom Simpson

Armstrong vant Touren det året, men ble som kjent fratatt den triumfen – og sine seks øvrige Tour-seirer – i 2012 etter de omfattende dopingavsløringene rundt amerikaneren og hans US Postal-lag.

For Pantani ble den Touren hans siste. Italieneren vant også fjelletappen til Courchevel seinere det året, men kom aldri tilbake til de franske landeveiene. Pantani var proff til 2003, men hadde sviktende resultater samtidig som dopingbeskyldningene haglet de siste sesongene.

Til slutt døde Pantani, bare 34 år gammel i 2004.

MINNES: Minnesteinen til Tom Simpson på Mont Ventoux. Foto: Scanpix
MINNES: Minnesteinen til Tom Simpson på Mont Ventoux. Foto: Scanpix Foto: Boris Horvat

Dødsfall preger også det tristeste kapittelet i Mont Ventouxs Tour-historie.

På den 13. etappen i 1967, da Tour-feltet passerte over Mont Ventoux, kollapset og døde nemlig den britiske sykkelstjernen Tom Simpson.

29-åringen kollapset bare 1 kilometer fra toppen, og døde på vei til sykehuset. Hans siste ord før han døde var angivelig «On, on, on».

Obduksjonen i etterkant viste at Simpsons hadde en blanding av amfetamin og alkohol i blodet, en miks som ble dødelig i varmen og anstrengelsen opp Mont Ventoux.

Dødsfallet sendte sjokkbølger gjennom sykkelsporten. For første gang ble det kjent at proffsyklister brukte dop. Hendelsen førte også til at det ble innført dopingtester i sykkelsporten, noe det ikke hadde vært tidligere.

Simpsons tragiske dødsfall er markert med en minnestein på stedet, og flere Tour-ryttere har vist sin respekt da de har kjørt forbi under Tour-etapper. Bradley Wiggins hadde blant annet et bilde av Simpsons på sykkelen da han syklet forbi der i 2009, mens Mark Cavendish stoppet og tok av seg hjelmen.

Kaggestad husker Simsons dødsfall godt, og det er også det første han tenker på når han hører Mont Ventoux nevnt i Tour-sammenheng.

– Det var bare tragisk, er alt Kaggestad har å si i dag.

Tapte 21 minutter – vant etappen

I stedet ønsker TV 2s sykkelekspert å trekke frem andre Ventoux-etapper med mer sportslig og positivt preg.

– I 1994 kjørte de over Mont Ventoux underveis på den 15. etappen, og da var det italienske Eros Poli som lå i brudd alene foran feltet. Han var den tyngste og lengste rytteren i feltet og hadde 25 minutters forsprang ved foten av Mont Ventoux. På toppen hadde han tapt hele 21 minutter, men holdt likevel unna og vant etappen. Det var utrolig, sier Kaggestad.

– I 2002 var det også et brudd, der Thor Hushovd faktisk satt med på vei opp Mont Ventoux. Men han falt selvsagt av. Til slutt var det Richard Virenque som vant etappen, sier Kaggstad.

– Etappen i 2009 var også spesiell. Da var det to mann som satt igjen i et brudd: Juan Manuel Garate og Tony Martin. Det var Garate som til slutt vant, men det var første gangen Martin virkelig viste frem sine allsidige kvaliteter. Han var en unggutt, men satt lenge med Garate og var faktisk ganske nærme seieren, forteller Kaggestad.

Og fortsetter:

– Vi må heller ikke glemme etappen i 2013, der Chris Froome og Nairo Quintana gikk løs på hverandre. Den duellen vant Froome, men han tok seg såpass ut at han måtte få på seg surstoffmaske etter målgang. Det sier alt om hvor brutalt det fjellet er, sier han.

– Den duellen i 2013 får vi forhåpentligvis også en reprise på i dag. Jeg forventer nemlig at dette blir en skikkelig duell mellom Froome og Quintana, den første ordentlige kampen mellom dem i årets Tour, sier Kaggestad.

Hvem som vinner den Ventoux-duellen er imidlertid Kaggestad usikker på. Han forventer likevel høy underholdningsverdi, selv om målgangen ikke blir på selve toppen denne gangen.

– Det er umulig å si hvem som vil vinne. Det er det virkelig. Men jeg tror det blir heftig og spennende. Det blir et drama, sier en engasjert Kaggestad.