TIL OL? Særnorske uttakskrav gjør at Filip Ingebrigtsen hittil ikke er blitt tatt ut til OL-troppen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TIL OL? Særnorske uttakskrav gjør at Filip Ingebrigtsen hittil ikke er blitt tatt ut til OL-troppen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Derfor kan han bli OL-vraket tross EM-gull

TV 2-reporter Per Angell Berntsen forklarer hvorfor de særnorske OL-kravene er omstridt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Olympiatoppen før sesongen satte seg ned for å vurdere hvor god man må være for å representere Norge i friidrett under OL i Rio, satte de noen særnorske krav som er strengere enn de internasjonale. Tanken bak var enkel. Man måtte kunne oppfylle målsettingen om å bli topp 12 i OL.

Ikke bare er kravene strengere. Resultatene må være oppnådd i 2016. Også det stikk i strid med internasjonal praksis.

Konsekvensen av dette er at våre største stjerner, Henrik Ingebrigtsen, Filip Ingebrigtsen, Isabelle Pedersen, Ingvill Måkestad Bovim, og Ezinne Okparaebo per i dag ikke har blitt tatt ut til OL.

Unødvendige høye skuldre?

Dette har skapt uro, stor frustrasjon, og utrygghet i den viktigste oppkjøringsfasen for våre beste menn og kvinner.

Mange spør seg nå om uttakspresset var en medvirkende faktor til at både Pedersen og Okparaebo mislyktes i Amsterdam under EM. Hadde ledelsen i norsk idrett lagt for mye i potten? Skapte dette unødvendige høye skuldre i en marginalidrett der hundredeler er forskjellen på suksess og fiasko?

Ser man på listene til det internasjonale friidrettsforbundet så er det hele 19 norske friidrettsutøvere som er kvalifisert til å delta i OL. De fleste av dem har greid det internasjonale kravet i kvalifiseringsperioden som løper fra 1.mai 2015, og fra til 10. juli i 2016. Mens utøvere som Erik Dolve (stav), Eivind Henriksen (slegge), Filip Ingebrigtsen (1500 meter) er inne i OL på invitasjon. Det vil si at de har prestert så godt at IAAF gjerne vil ha dem med i den gjeveste konkurransen som finnes i friidrett.

Likevel er det foreløpig bare Karoline Bjerkeli Grøvdal (langdistanse)l, Sven Martin Skagestad (diskos), Håvard Haukenes (kappgang) som er tatt ut etter å ha tatt de særnorske OL-kravene. I tillegg er Erik Tysse (kappgang) og Sondre Norstad Moen (maraton) tatt ut på skjønn, etter å ha tatt de internasjonale kravene i sine øvelser. Og visst nok dokumentert form som gjør dem kapable til topp-plasseringer.

Nisjeidrett vs. verdensidrett

De siste ukene har Jaysuma Ndure, Karsten Warholm, Amalie Iuel, og Tonje Angelsen tatt det norske kravet. Og blir dermed tatt ut. Mens det fortsatt hersker usikkerhet rundt Henrik og Filip Ingebrigtsen, Isabelle Pedersen, Ezinne Okparaebo, Ingeborg Løvnes, Hedda Hynne, Eivind Henriksen, Erik Dolve, og Sindre Buraas.

I den bunken har du noen av landets fineste idrettsutøvere, som på hver sine måter er strålende rollemodeller, og svært gode norske representanter i den største internasjonale idretten.

Vi hyller Marit Bjørgen og Petter Northug jr. for deres fantastiske bragder i skisporet. Men langrenn er en norsk nisjeidrett - kun for oss som er nedsnødd i hodet, og har medfødte skylapper med klister bak.

Friidrett er en verdensidrett som man kan argumentere for må behandles med et annerledes blikk enn våre stolte vinteridretter. Under OL er friidretten senteret for verdens øyne.

Mange, inkludert friidrettstoppen Svein Arne Hansen, mener derfor vi uten diskusjon bør lene oss på de internasjonale standardene for å vurdere hvilke nordmenn som skal representere oss.

Med andre ord. Okaparaebo, Pedersen, Buraas og Ingebrigtsen burde da ha fått beskjed da de løp under OL-kravet i fjor:

– Dere skal til OL. Gjør alt dere kan for å være i blodform da. Drit i resten.

I stedet har de måttet legge opp sesongen slik at de må jage tidlig toppform. Så langt er jo fasiten at det har vært et mislykket opplegg.

Flere i friidrettsmiljøet mener nå at Tore Øvrebø og toppledelsen i norsk idrett må ta ansvar for dette. Verste konsekvens er at dette går ut over prestasjonene deres i OL.

Når det er sagt, så er det selvsagt utøvernes eget ansvar å være god nok til å klare de kravene som er satt.

Men er det rett av Norge har egne standarder i en verdensidrett? Det er greit å ha det i langrenn. For der er det vi som er det USA er i friidretten. En stormakt.

Øvrebøs dilemma

Øvrebøs dilemma nå er at han allerede har tatt ut to utøvere på skjønn (Norstad Moen og Tysse).

Flere har tatt til orde for at han nå må la Ingebrigtsen x 2, Okaparaebo, Pedersen, Buraas, Hynne, og Løvnes følge etter.

Og tar han ut disse, vil det være vanskelig å rettferdiggjøre å la Erik Dolve, og Eivind Henriksen sitte hjemme under OL heller.

Under EM i Zürich i 2014 fikk Norge kritikk for å ha sendt for mange «buljongløpere» til start i mesterskapet. To av de som ikke presterte da var Hedda Hynne og Ingeborg Løvnes. Begge ble slått ut i forsøkene.

I helgen løp begge finale på henholdsvis 800 meter og 3000 meter hinder. Og begge mener at læringen de fikk av å være med i 2014, har vært avgjørende for at de i dag har løftet seg til toppen i Europa i sine øvelser. Om de ikke når finale i Rio, så vil det garantert være ekstremt nyttig erfaring og inspirasjon til jobben mot hovedmålet - OL i Tokyo i 2020.

Vi vet at friidrettsforbundet og Olympiatoppen har hatt en tett dialog gjennom helgen. Og mest sannsynlig stiller Norge med følgende tropp i Rio:

Karoline Bjerkeli Grøvdal (5000/10 000 m), Sven Martin Skagestad (diskos), Sondre Norstad Moen (maraton), Håvard Haukenes (50 km), Erik Tysse (20 km), Karsten Warholm (400 hekk), Amalie Iuel (400 hekk), Jaysuma Saidy Ndure (200 m), Isabelle Pedersen (100 hekk), Ezinne Okparaebo (100 m), Henrik Ingebrigtsen (1500 m), Filip Ingebrigtsen (1500 m), Hedda Hynne (800 m), og Ingeborg Løvnes (3000 hinder).

I tillegg er det grunn til å tro at Erik Dolve (stav), og Eivind Henriksen (slegge) blir invitert av IAAF, og blir tatt ut.

I så fall sender Norge 16 utøvere til Rio. Håpet er heller ikke helt ute for Vladimir Vukicevic, Ingvill Måkestad Bovim, og Sindre Buraas. Men det vil i så fall være rein bonus for friidrettsforbundet.

Øvrebø har uansett noen vanskelige valg å ta.