Ferrari Berlinetta Boxer ble aldri levert med en slik takløsning fra fabrikk, men er man 1,93 meter høy er det forståelig at noen fjerner taket.
Ferrari Berlinetta Boxer ble aldri levert med en slik takløsning fra fabrikk, men er man 1,93 meter høy er det forståelig at noen fjerner taket.

Dette er bilen selveste Clint Eastwood kappet taket av

Hvorfor? Det kan du lese mer om her:

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lordens blogg er fylt med personlige betraktninger, et lite sideblikk på noe av alt det spennende som skjer i bilverdenen. Denne gangen dreier det seg om en Ferrari som har tilhørt en av tidenes mest kjente skuespillere.

Jeg har tidligere rapportert litt fra årets Concorso d’Eleganza Villa d’Este, den fasjonable utstillingen som avholdes hvert år ved Como-sjøen i Nord-Italia, og hvor kun 50 biler blir spesialinvitert.

Det kan ofte være lett å gå forbi en interessant bil, uten egentlig å skjønne hva det er man passerte. Spesielt når det er så mye ekstremt vakkert og nydelig på alle kanter. Så jeg går sakte og nyter synet av hver enkelt bil.

Plutselig kommer jeg opp bak en Ferrari Berlinetta Boxer, en bil man jo har sett mange ganger før, og sølv er alltid døll når det gjelder fargevalg. De tre baklysene på hver side avslører at det er en 365 GT4 BB, og ikke den senere 512 BB som hadde to baklys på hver side. Personlig syns jeg BB er blant Ferraris tre vakreste modeller gjennom tidene, men det er en ting som gjør at jeg blir øyeblikkelig fascinert idet jeg løfter blikket opp fra bilens nydelige bakende.

365 utgaven av BB kjennes igjen på sine totalt seks baklys, mens etterfølgeren 512 hadde fire.
365 utgaven av BB kjennes igjen på sine totalt seks baklys, mens etterfølgeren 512 hadde fire.

Den er blitt til en Targa-modell, noe fabrikken aldri leverte. Slike ting tyder gjerne på at bilen har en interessant eier, og det er virkelig tilfellet denne gang. Tenk stikkord som: Ørneredet, Magnum 44, Firefox, Gran Torino, Jazzmusikk, og evnen til å stirre andre folk i senk uten å si stort. Akkurat som han gjorde da han ble kjent som "mannen uten navn". Jeg antar du har skjønt at mannen det er snakk om er Clint Eastwood.

En boxer som ikke var boxer

Ferrari 365 GT4 BB ble først vist på Torino-utstillingen i 1971 som konsernets svar på Lamborghini Miura, som i mange år hadde stjålet alle verdens overskrifter med sitt dristige midtmotor-konsept, mens Ferrari fortsatt kjørte old school med V12 foran. På Paris-utstillingen i 1973 var endelig den helt ferdige produksjonsmodellen av BB klar.

Top Gear-stjerne truer med å si opp

På Villa d'Este er det alltid endel biler som har vært eid av de veldig rike og veldig berømte. Bak Clinterns BB står en rød Ferrari 275 GTB/4 som Steve McQueen eide. Den var opprinnelig gyllenbrun, men McQueen hatet fargen, og fikk den lakkert rød.
På Villa d'Este er det alltid endel biler som har vært eid av de veldig rike og veldig berømte. Bak Clinterns BB står en rød Ferrari 275 GTB/4 som Steve McQueen eide. Den var opprinnelig gyllenbrun, men McQueen hatet fargen, og fikk den lakkert rød.

De deilige linjene fra Pininfarinas stjernedesigner Leonardo Fioravanti var nesten like sexy som verdens mest kjente BB: Brigitte Bardot, men bokstavene betydde egentlig Berlinetta Boxer. Dette for å signalisere at man fikk en boxer-tolver med 365 kubikk per sylinder.

Ganget med 12 skulle det bli 4380 ccm (men siden hver sylinder var på 365,9 ccm ble den endelige motorstørrelsen 4391 ccm), og kraftpakken leverte 360 hk (prototypen fra 1971 hadde 380 hk). Rent teoretisk var ikke motoren en ekte boxer (men en 180 graders V12), uten at det spiller noen stor rolle. 4-tallet sto for øvrig for antallet kamaksler.

På den andre siden av dammen

Dessverre for Ferrari kom Lamborghini med sin Countach som stjal all oppmerksomheten i alle verdens bilblader, men BB ble uansett et av de aller største 70-talls ikonene.

Clint Eastwood med sin Ferrari på sent 70-tall. Legg merke til at taket fortsatt er helt, og den gedigne støtfangeren foran for å oppfylle amerikanske kollisjonskrav.
Clint Eastwood med sin Ferrari på sent 70-tall. Legg merke til at taket fortsatt er helt, og den gedigne støtfangeren foran for å oppfylle amerikanske kollisjonskrav.

Et annet ikon befant seg på den andre siden av atlanteren. Skuespilleren Clint Eastwood som hadde slått gjennom som «The man with no name» i Sergio Leones tre første westernfilmer fra 60-tallet, hvor «The good, the bad and the ugly» (1967) er selve mesterverket (Leone-fans diskuterer for øvrig fortsatt om den fjerde filmen «Once upon a time in the west» fra 1968 med Henry Fonda er enda bedre).

Denne er verdens raskeste i sitt slag

Etter en haug med store og ikoniske filmroller som «Where eagles dare» (1968), og hans kanskje mest kjente rollefigur: Politimannen Harry Callahan i «Dirty Harry» (1971), ble Eastwood blant planetens aller mest kjente navn.

Ex-bilen til Clint Eastwood idag. En av Ferraris vakreste modeller noensinne.
Ex-bilen til Clint Eastwood idag. En av Ferraris vakreste modeller noensinne.

Allerede på 50-tallet hadde Clint fattet interesse for europeisk exotica, og kunne ses i Hollywood bak rattet på sin Austin Healey. Med mer penger i lommen fulgte en Jaguar XK150, som igjen ble fulgt av en Ferrari 275 GTB da han ble superstjerne.

Amerikanske støtfangere

I 1975 ble en sølvgrå Ferrari BB med chassisnummer 18553 ferdig den 28. mai. Fargen het Grigio Ferro, og interiøret var i lysebrunt skinn. Den var en av de siste 365 GT4 BB som ble produsert (kun 387 eksemplarer ble bygget), før man gikk over til den oppgraderte modellen BB 512 (som med innsprøytning ble til 512i i 1981).

Bilen ble levert til en forhandler som igjen solgte den til sin første eier i Italia, før bilen i 1976 ble shippet over Atlanteren til USA. BB var ikke sertifisert etter de amerikanske sikkerhetskravene, og bilen ble derfor utstyrt med kraftige støtfangere foran og bak, en skamfull lidelse mange vakre europeiske sportsbiler måtte gjennom da de kom til USA.

Som en av 50 spesialinviterte biler, fikk BBen lov til å være med på Villa d'Este.
Som en av 50 spesialinviterte biler, fikk BBen lov til å være med på Villa d'Este.

Lei av å kjøre med hodet på skakke

I desember 1977 fikk så Clint Eastwood øye på bilen. BB var et svært sjeldent syn i statene, siden den ikke ble offisielt solgt der, og når fargevalget også falt i smak, slo superstjernen til og kjøpte bilen.

Han hadde bilen i noen år, før han etter hvert ble lei av å kjøre med hodet på skakke. Eastwood er nemlig ingen småvokst kar, og måler hele 1,93 meter på strømpelesten. Han fikk derfor omgjort bilen til en targamodell. Ferrari leverte aldri noen åpen takløsning på bilen, verken targa eller cabriolet, men mange tuningselskaper gjorde den jobben.

Slik sparer du en million på superbilen

Etter noen år i Clints eie som en Targa-BB, solgte han den i 1985. Den hadde så mange eiere på Vestkysten, før den endte opp i Japan. Der ble de stygge støtfangerne fjernet, og erstattet med det opprinnelige designet. Senere kom bilen tilbake til USA, før den i 2011 ble solgt på auksjon i Pebble Beach for 211.750 dollar. Kjøper var William E. Heinecke fra Thailand, og det var han som stilte med bilen på årets Concorso d’Eleganza Villa d’Este.

Fra Ferrari til Fiat

Clint Eastwood har siden 80-tallet utmerket seg som en av Hollywoods beste regissører, og «Unforgiven» fra 1992 innkasserte Oscar for både beste film og beste regissør. Den samme bedriften ble gjentatt med «Million dollar baby» i 2004. Ved siden av å være en makeløs regissør, har Clint også bidratt i politikken i California, og var blant annet ordfører noen år i byen Carmel på 80-tallet.

Om hans fascinasjon for raske biler fortsatt er intakt er vanskelig å si. Han spilte selv i rollen som en gammel sint mann med muskelbil i den fantastiske «Gran Torino» (2009), og gjorde en berømt reklame for FCA i 2012 kalt «Halftime in America». Kanskje det er grunnen til at Clint nå til dags kan observeres bak rattet på en Fiat 500?

Slik skal de friste helt nye kunder