Én av søstrene bærer morens kreftgen:  – Jeg er utrolig lei meg for at det ikke ble meg

Etter år med brystkreft, ble moren diagnostisert med eggstokkreft. Da visste familien at døtrene også ville bli rammet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I mange tilfeller lever kreftgenet videre i generasjoner. Ifølge kreftforeningen er brystkreft, eggstokkreft, tykktarmskreft, føflekkreft og lymfekreft de mest arvelige kreftformene.

Arvelig kreft

I 2012 ble moren til Anna (22) og Caroline (26) Sandermoen rammet av brystkreft. Ett år etter friskmeldingen kom kreften tilbake, denne gangen i eggstokkene.

– Da fikk mamma tilbud om å bli gentestet, og det takket hun ja til, forteller Anna.

For genet som moren uvitende hadde båret på, kom fra hennes far.

« ...det var ingen som visste at han hadde den heller før mamma ble syk, den slår som regel ikke ut hos menn», skriver Caroline i sitt blogginnlegg.

BEHANDLING: Anna og Caroline sammen med moren, Liv, under behandling i Tyskland. Foto: Privat
BEHANDLING: Anna og Caroline sammen med moren, Liv, under behandling i Tyskland. Foto: Privat

Den gentesten viste også at én av døtrene med stor sannsynlighet bar det samme genet.

Caroline var den som trakk det korteste strået, men det kom ikke uventet på henne.

– Det var egentlig tøffere for de andre enn meg, tror jeg. Jeg var sikker på at jeg hadde den, fordi jeg er så lik mamma på veldig mange områder. Så da mamma fikk den, tenkte jeg "okei, da har jeg den også", forteller Caroline.

Derfor tok ikke Caroline beskjeden hardt – der og da.

– Jeg bodde i London da og hadde det ikke sånn kjempebra der, fordi mamma var syk. Men det tok én måned fra jeg oppdaget genfeilen til jeg flyttet hjem til Norge, så det var sikkert den som gjorde at jeg ville være hjemme.

– Jeg er utrolig lei meg for at det ikke ble meg

Søstrene er bestevenner og tilbringer mye tid sammen, derfor var største frykten at genfeilen skulle ramme hverandre. De forteller at de håpet på begge eller ingen, fordi det er enklere å komme seg gjennom noe slikt sammen.

Derfor var beskjeden tung for lillesøster Anna.

– Jeg ble utrolig lei meg, og jeg er utrolig lei meg for at det ikke ble meg. Skulle ønske for alt i verden at det var jeg som fikk den, forteller hun gråtkvalt.

For å finne genfeilen måtte søstrene ta blodprøver på Ullevål-sykehus. Da den første blodprøven viste at det var Caroline som var bæreren, håpet Anna på en feil.

– Vi skulle ta en blodprøve til for å bekrefte det første svaret. Og jeg husker at jeg gikk i de ukene og bare krysset fingrene for at kanskje de blandet den første blodprøven, sier Anna.

Prøver å se positivt på genfeilen

Fordi moren har vært syk så lenge, har fokuset til Caroline har ikke vært på seg selv og genfeilen, men å få moren så frisk som mulig.

– Det er jo vanskelig, det er ikke noe morsomt å vite at man har et gen inni kroppen din som prøver å gjøre deg syk. Men jeg prøver å se på det som noe positivt i stedet, at jeg vet om det, så jeg kan gjøre noe med det og slippe å bli syk. Det er mange som blir syke uten å ha genfeil, og jeg vet faktisk at jeg har den og har stor kjangs for at jeg kan få kreft, og da kan jeg gjøre noe med det.

Og det Caroline kan gjøre er å fjerne bryster og eggstokker. Dette er valgfritt, men Caroline har aldri tenkt på det som et valg.

– Man blir anbefalt å fjerne bryster før man er 30 år cirka, og eggstokkene når man er rundt 35 år.

– Det er store inngrep. Hva tenker du om konsekvensene det kan gi deg?

– Ja, det er store inngrep. Men jeg har sett hva mamma har vært igjennom; så mange operasjoner, undersøkelser, hit og dit. For meg er ikke dette to store operasjoner, det er to operasjoner, ikke hundrevis av sykehusbesøk og cellegiftkurer. Alternativet er så mye verre enn de to operasjonene.