SLANKES: Forsvaret skal spare 40 milliarder på 20 år. Her under øvelsen Joint Viking i Finnmark i 2015. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB scanpix
SLANKES: Forsvaret skal spare 40 milliarder på 20 år. Her under øvelsen Joint Viking i Finnmark i 2015. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB scanpix Foto: Ole-sverre Haugli/hæren/forsvarets Mediesenter

Forsvaret skal spare 40 milliarder på 20 år

Den nye langtidsplanen for Forsvaret innebærer en innsparing som vil frigjøre 40 milliarder kroner over en periode på 20 år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I forslaget til langtidsplan ønsker regjeringen at det gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5 milliarder kroner allerede innen utgangen av 2020.

Over en periode på 20 år blir dette om lag 40 milliarder kroner.

– Kostnader som påløper i gjennomføringen av å frigjøre disse midlene må trekkes fra, og er beregnet til samlet om lag 2 milliarder kroner. Dette er i hovedsak personellrelaterte omstillingskostnader, som inkluderer kostnader til nødvendig nedbemanning, heter det.

Legger ned elleve anlegg

Regjeringen foreslår også å legge ned til sammen elleve større og mindre anlegg i sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret.

Anleggene som foreslås faset ut er Kjevik, Karljohansvern, Kjeller, Setnesmoen, Grunden 22, Hovemoen, Nærøysund, Trondenes, Åsegården, Kystjegerkommandoen i Harstad og Andøya.

– Nedleggelse av Andøya flystasjon er det tiltaket som får størst lokale konsekvenser. Men denne løsningen gis den beste sikkerheten, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Får 165 milliarder mer

Det norske forsvaret får til sammen 165 milliarder kroner mer de neste 20 årene. Det foreslår regjeringen i sin langtidsplan for Forsvaret.

Over de neste 20 årene legger langtidsplanen opp til å dekke inn et samlet merbehov på om lag 165 milliarder 2016-kroner, noe som vil utgjøre en varig og markant satsing på forsvarssektoren, heter det i langtidsplanen.

Langtidsplanen er en ny kurs, et taktskifte og en historisk satsing på Forsvaret, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte den fredag.

– Vi tar et stort skritt mot natos mål om at forsvarsbudsjettene skal nærme seg 2 prosent av BNP, sa hun.

Solberg pekte blant annet på trusselen fra en mer aktiv nabo i øst.

– Hele Forsvaret skal sømløst kunne jobbe sammen med våre allierte hvis krisen skulle ramme oss, sa hun.

KrF og Venstre bekymret

Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret over balansen mellom mannskap og utstyr i regjeringens forslag til langtidsplan. De tar til orde for å styrke hæren og heimevernet.

De to støttepartiene sier de vil arbeide for en bredest mulig forankring av langtidsplanen i Stortinget.

– Vi skal fremdeles ha et forvar som i hovedsak er basert på verneplikt, og folk i Forsvaret skal først og fremst organiseres ut ifra et behov for å forsvare norske interesser, ikke bare ut fra NATO sine behov. Derfor trenger vi flere folk og færre fly enn det regjeringen legger opp til, sier parlamentarisk leder i Venstre Trine Skei Grande.

Parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, er opptatt av å rette opp det han kaller en ubalanse i Forsvaret.

– Noe av det viktigste er nå å få rettet opp den manglende balansen mellom Forsvarets oppgaver, forsvarsstrukturen og budsjettene for drift, vedlikehold, øving og trening. Etter vårt syn har slik ubalanse redusert Forsvarets operative evne i lange perioder. Dette må nå rettes opp slik at vi får full kampkraft av de våpensystemer og dem kompetanse Forsvaret har, sier Syversen.