#

2SITERT
DYRE FERIER: Tina Marie Hartvigsen (28) mener det er et press for å reise bort i ferier. Illustrasjonsbilde: Håkon Mosvold Larsen/NTB. FOTO: Privat
DYRE FERIER: Tina Marie Hartvigsen (28) mener det er et press for å reise bort i ferier. Illustrasjonsbilde: Håkon Mosvold Larsen/NTB. FOTO: Privat

Det er et voldsomt press på oss som ikke har råd til ferie med ungene

Tina Marie Hartvigsen (28) fortviler over presset for å kjøpe dyre leker og ferier.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg er en mor i slutten av tjueåra. Jeg er alene med ei nydelig jente på 5 år. Hun er solen i livet. Hun var ikke planlagt, men var hjertelig velkommen høsten 2010.

Vi har alltid hatt det fint vi to, selv om vi ikke har hatt mye penger. Men nå begynner hun å merke at hun skiller seg ut.

Nå har presset begynt. Femåringen kommer hjem fra barnehagen og spør: Kan vi også dra til Spania på ferie mamma? For det skal Mia i barnehagen. Kan vi også få oss bil? Alle andre har bil. Kan vi i alle fall dra til Hunderfossen da mamma? Kan du ikke spare til det?

Når hun er lagt kjenner jeg tårene presser på. Jeg tenker over hvor fantastisk min datter er, hun setter så stor pris på de minste ting. Jeg skulle så gjerne ha gitt henne en tur til Hunderfossen! Jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke kan gi henne det en gang. Det koster mye å ha barn, og det forventes enda mer.

Det kan virke som om barn og voksne i dag mener lykken ligger i penger, i å kjøpe ting. Allerede i barnehagen snakker barna mye om hva de skal kjøpe og hva de skal gjøre av dyre aktiviteter. Det er sååå mye press. Hele tiden. Overalt.

Vi foreldre skal ha penger til loddsalg og kaker på avslutninger og treff. Barna maser om de nyeste «Frost»-klærne fra Disney, de gir dyre gaver i bursdag og forventer det samme tilbake. De vil gå på dyre aktiviteter for det gjør alle andre. Ikke minst forventes det fine og kostbare ferieturer. Noe å fortelle om før og etterpå. Jeg er så lei.

Min datter er så heldig som har en mamma som leker med henne, lærer henne ting, tar henne med på masse utflukter ute. Hun har en mamma som er med på leken og synes det er gøy selv! Er ikke det verdt mer?

Min datter har ikke de dyreste lekene eller de dyreste klærne. Lekene hun har er arvet eller kjøpt på bruktbutikker. Klærne sine har hun også arvet, men jammen har hun fine klær!

Hun har aldri vært på utenlandsferier, heller ikke på ferier i Norge. Vi er hjemme hver sommer. Hver påske, hver jul. Hun gir ikke den dyreste gaven i bursdagene til vennene sine. Hun har ikke siste nytt av utstyr og leker som mange andre, men hun har fremdeles takknemligheten. Hun har gleden, hun lever i nuet og er blid som ei sol 99 prosent av tiden.

Men hvor lenge vil det vare? Nå har hun begynt å føle på at vi er «annerledes». Så jeg er bekymret: Vil vi klare å motstå presset? Vil jeg klare å lære min datter, tross all påvirkning utenfra, at det ikke er ferier og ting som betyr noe for livslykken?

Det er et voldsomt press vi utsettes for, vi som ikke har penger til å henge med på det materialistiske kjøpekjøret. Vi som ikke har råd til å dra på ferie med ungene våre. Det er vanskelig å si hva alle andre skal gjøre, men vi kan vel i alle fall alle forsøke å snakke med barna våre om hva som viktig?

Det er ikke penger, dyre ferieturer eller ny bil. Barn vil ha tid med foreldrene sine. Oppmerksomhet. En god prat, en klem.

Så, kjære foreldre: Ikke bygg opp under presset barna utsettes for ved å snakke om hva som skal kjøpes hele tiden. Husk at barna hermer etter de voksne. De tar med seg praten til barnehagene, til skolene og på lekeplassen. Det skaper forskjeller og det fører til erting og spørsmål.

Ikke minst gjør det at ungene føler forventningspresset selv på vei inn i voksenlivet. En forventning om at penger er det som gir lykke, har du ikke penger er du mislykket.

Er det virkelig et sånt samfunn vi vil ha?

Innlegget ble først publisert på Lærepenger.no.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook