En fars tro og en argentinsk galning ble Payets redning

Frankrikes største kjæledegge har kjempet en lang kamp mot kritikk og usikkerhet.

Se Sveits-Frankrike på TV 2 kl. 21!

En gang i 2001 stod en småtjukk argentiner foran et stappfullt La Bombonera i Buenos Aires, og vinket farvel til fotball-verdenen. Han minnet dem på sine øyeblikk med briljans, men også at han hadde gjort sine feil.

Ordene «la pelota no se mancha» (fotballen skitner ikke til) har blitt udødelige i Argentina etter at Diego Maradona ytret disse ordene i sin avskjed. For til tross for alt han hadde gått igjennom, så var det fotballens magi han stod igjen med.

Spoler vi 15 år frem i tid så er det nok en franskmann som nikker anerkjennende til Maradonas legendariske sitat. For er det noe Frankrikes nye kjæledegge, Dimitri Payet, kjenner til, så er det nemlig skuffelse.

Tidlig slutt
Han brukte store deler av sin ungdomskarriere i klubben Le Havre, som da var i fransk andredivisjon. Etter fire år i klubben fikk han beskjeden om at han ikke kom til å bli satset på. Episoden var knusende for en 16 år gammel Payet.

EN AV MANGE: Saint-Etienne var en av flere klubber der Payet slet med å virkelig finne seg til rette.
EN AV MANGE: Saint-Etienne var en av flere klubber der Payet slet med å virkelig finne seg til rette. Foto: Nathan

Han bestemte seg for at nok var nok og dro tilbake til den vesle øya Réunion, den franske regionen i det indiske hav der Payet er født. Der skulle fotballmarerittene få lov til å dø, og det ordinære livet skulle påbegynnes.

Et tilbud om prøvespilling tikket inn fra Nantes, men Payet var lei. Han hadde spilt fotball i toppdivisjonen på den vesle regionen, men ville ikke tilbake til landet der hans drømmer ble knust.

Men der Dimitri Payet var usikker var ikke hans far i tvil: han måtte prøve på nytt. Faren brukte tid på å overbevise sin unge sønn, og til slutt han gjennomslag. Payet var tilbake i Frankrike.

I Nantes ble han del av et reality-program som fulgte fire unge Nantes-spillere i deres vei mot toppen. Blant de mer famøse klippene fra denne serien er en sekvens som viser en 18 år gammel Payet som jobber i en klesbutikk ved siden av fotballspillingen.

Payets karriere skulle endelig få sin opptur. Opphold i storklubber som St. Etienne og Lille beviste at det bodde et vanvittig potensial i angrepsspilleren. Problemet var at han aldri helt fikk vist det.

For det kom bare stykkevis. Et øyeblikks magi i ny og ne. Det var åpenbart at han hadde det inne, men kanskje han manglet rammene. Han har selv innrømmet i fransk media at han ikke var en enkel person å ha med å gjøre utenfor banen også.

Kanskje det var nettopp derfor Marseille passet så bra for Payet. En by der de mest karismatiske og kontroversielle får gjennomslag, der supporterne er galest og lidenskapen er høyest. Likevel var matchen mellom Payet, og en av vår tids største fotballtenkere en ikke mange hadde sett for seg.

Argentinsk galskap
I sin andre sesong i Marseille skjedde ting som skulle endre Payets karriere for alltid. Playmakeren Mathieu Valbuena forsvant til russisk fotball, trenerbenken ble inntatt av en noe merkelig herremann fra Argentina.

Marcelo Bielsa er kanskje et av de merkeligste fenomenene verdensfotballen har sett. Han har vært inspirasjon for trenere som Pep Guardiola, Mauricio Pochettino og Jorge Sampaoli gjennom sitt fokus på angrepsfotball, høyt press og konstante løping.

LOCO: Marcelo Bielsa fikk det absiolutt beste ut av Payet i Marseille.
LOCO: Marcelo Bielsa fikk det absiolutt beste ut av Payet i Marseille. Foto: Denis Charlet

Samtidig er han herremannen som nervøst tramper opp og ned sidelinjene under kamper mens han mumler til seg selv. Vanligvis stopper han. Speider utover banen, setter seg ned på huk (i Marseille ble dette byttet ut med å sitte på en isboks) og gjentar gjerne dette om og om igjen.

Payet, som tidligere hadde levd litt i skyggen av Valbuena, skulle frem i lyset. Bielsas system er ofte basert på like, kjappe angrepsmønstre. Men i midten skulle han spare plass til én magiker. Den magikeren skulle vise seg å være Dimitri Payet.

– Bielsa hjalp meg med å bli mer moden og konsekvent i spillet mitt. Han lærte meg å forstå når jeg måtte gjøre ting enkelt og når jeg skulle satse på å lage kaos i motstanderens forsvar. Han skapte spillet mitt, fortalte Payet i et intervju med franske L'Équipe.

Bielsa er ofte gitt honnør for å ha fått ut det beste i andre stjerner som Alexis Sánchez, Ander Herrera og Pablo Aimar. For han var Payet kun en spiller som trengte litt kjærlighet. En som følte seg spesielt ivaretatt. For selv om argentineren har kallenavnet «El Loco» (den gale) så var det nettopp hans galskap som fikk frem artisten i Payet.

Kjærligheten
Jan van Winckel, Bielsas assistent i Marseille, fortalte The Telegraph om hvordan Bielsa gjerne hadde en tøff måte å vise Payet den kjærligheten på. Payet kunne gjøre en fin ting på trening som assistenten roste han for. Da så Bielsa rødt.

– Hva er det du gratulerer han for!? Alt han har gjort er å tulle siden vi begynte! tordnet det fra Bielsa.

Deretter ble Payet benket. Han måtte lære seg å ta ting seriøst.

– Det var det beste som kunne ha skjedd med Dimitri. Bielsa ville aldri ha straffet en liten spiller, han straffer kun stjernene. Spesielt de han bryr seg om, fortalte van Winckel til den engelske avisa.

7 mål og 21 målgivende ble det for den litt korpulente angriperen. Som skapt i Bielsas tegn og med avtrykket til en erketypisk argentinske playmaker.

Det hele skulle lede til det vi ser denne sommeren. Sesongen i West Ham sier sitt. Med blendende scoringer, vanvittige pasninger og spektakulære frispark er det mange som nå argumenterer for at Payet er klar for større oppgaver enn West Ham United.

Han har uttalt hvor mye han satte pris på at trener Slaven Bilic ønsket han i klubben. Kjærligheten, å føle seg ønsker, være den som alle vil se. Det er alt Dimitri Payet har ønsket seg.

ELSKET: I London fant Payet nok en kjærlig figur i Slaven Bilic.
ELSKET: I London fant Payet nok en kjærlig figur i Slaven Bilic. Foto: Matt Dunham

Han var aldri noen favoritt hos Didier Deschamps grunnet sine dårlige prestasjoner og enda dårligere holdninger. Nå er han nok første navn den franske landslagstreneren skriver opp før kamper.

Derfor trillet nok tårene da Payet ble byttet ut etter å ha sendt hele Frankrike til himmels i åpningskampen. Derfor slo han seg på brystet og pekte på banen når han avgjorde kampen mot Albania. For dette er hans tid, dette er hans baner og dette skal bli hans mesterskap.

For han har gått igjennom det meste. Han har blitt kastet ut, avskiltet og gått i glemmeboka. Han har nok aldri tvilt på egne evner, han har bare trengt å vite at han ikke er alene. Nå er han ikke det. For nå tror hele Frankrike på Dimitri Payet.

En november-dag i 2001 sa gråtkvalte Diego Maradona farvel til fotballen. 15 år senere er det en annen korpulent magiker som blender fotballverdenen en kamp om gangen. Hva angår karrierer er det fortsatt veldig langt opp til argentinernes magiske tier, men om det er én ting Payet og Maradona har bevist så er det at fotballen ikke skitner til.