Ap-politiker hevder innvandrere takker nei til jobb på grunn av religion

Jan Bøhler sier flere innvandrerkvinner blir presset til å droppe jobber som involverer nærkontakt med alkohol eller menn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– De aller fleste med innvandrerbakgrunn ønsker å jobbe og delta, men jeg mener at vi må snakke om dette. I noen grupper, for eksempel blant somaliske kvinner, så er sysselsettingen på 22 prosent. Blant de som kommer fra andre land med fundamentalistiske retninger i sin kultur, som Afghanistan, Irak og Pakistan, ligger det på rundt 30 prosent, sier Arbeiderpartiets Jan Bøhler til TV 2.

På TV 2 Nyhetskanalen hevder Bøhler at press fra fundamentalister gjør at flere innvandrerkvinner ikke vil ta enkelte jobber de blir tilbud av NAV, fordi de går på tvers av deres religion og kultur.

UNDER PRESS?: Flere innvandrerkvinner presses til å takke nei til jobber, hevder stortingsrepresentant Jan Bøhler. Dette er kun et illustrasjonsfoto. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
UNDER PRESS?: Flere innvandrerkvinner presses til å takke nei til jobber, hevder stortingsrepresentant Jan Bøhler. Dette er kun et illustrasjonsfoto. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

– Kaller Norge «De vantros samfunn»

Den mangeårige stortingsrepresentanten, som selv bor i Groruddalen i Oslo, forteller at det i miljøer han kjenner opererer grupper som kaller Norge «De vantros samfunn». Det er blant annet disse som legger press på kvinnene, mener han.

– Det er ikke veldig mange, men uansett om det er et titalls, noen hundre eller noen tusen, så er det like viktig å ha klare retningslinjer, sier Bøhler.

Ap-politikeren understreker at han ikke er ute etter å kritisere kvinnene, men at han vil ha bukt med problemet.

– I disse kulturene ligger det mye press på kvinnen for å være hjemme, for ikke å delta og ikke jobbe der det selges noe som har med alkohol å gjøre. Det vil si butikker, restauranter og hoteller. De vil heller ikke berøre menn uten gummihansker. Du kan tenke deg pleie på et sykehjem med gummihansker. Det er ikke ideelt. Vi er nødt til å diskutere dette, og det er for å støtte de kvinnene, ikke for angripe noen, sier Bøhler.

NAV kjenner seg ikke igjen

Ifølge tall fra NAV i Oslo var arbeidsledigheten blant førstegenerasjons innvandrere 7,3 prosent ved utgangen av første kvartal i år. Ledigheten blant resten av befolkningen var på to prosent.

– Det er ganske stor forskjell på arbeidsledigheten for disse to gruppene, bekrefter fylkesdirektør i NAV Oslo, Hege Farnes Hildrum, overfor TV 2.

Hun kjenner seg imidlertid ikke igjen i at innvandrere takker nei til jobbtilbud på grunn av religion og kultur.

BEKYMRET: Arbeiderpartiets Jan Bøhler. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
BEKYMRET: Arbeiderpartiets Jan Bøhler. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Foto: Larsen, Håkon Mosvold

– Det vi ser som hovedutfordringen når det gjelder å skaffe arbeid til grupper av innvandrerbefolkningen, er kompetanse. Skal man få jobb må man ha en kompetanse som arbeidsgiverne etterspør. Det er mange med innvandrerbakgrunn som har lav kompetanse og som derfor sliter med å komme seg inn i arbeidslivet, sier Farnes Hildrum.

– Er behov for tydeligere retningslinjer

Det beroliger ikke Bøhler. Han sier han har snakket med flere NAV-medarbeidere som mener problemet er betydelig.

– Det står ikke i noe rapportskjema at man skal rapportere om de tilfellene. Men jeg får beskjed og har fått det over lengre tid. De sier at det er for uklare retningslinjer og for uklar praksis, sier Bøhler.

Ap-profilen mener NAV trenger klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere denne type situasjoner.

– En saksbehandler kan mene at de bare må arrangere nye kurs og se om de tilpasser seg etter hvert. En fortalte meg at det hadde gått 12 år med nye kurs og nye kurs, sier Bøhler, som nå vil ha regjeringen på banen.

– Det er behov for tydeligere retningslinjer, og klarere signaler til de gruppene som presser kvinner til ikke å gå inn i arbeidslivet i enkelte type yrker.

Regjeringen vil jobbe med holdninger

Hanne Iversen er statssekretær for innvandrings- og integreringsministeren. Hun sier departementet har hørt om tilfeller der religion og kultur er årsak til at innvandrere takker nei til jobb, men at det ikke dreier seg om mange saker.

– Jeg tror Bøhler har rett i at disse holdningene eksisterer og at det forekommer tilfeller av dette. Det har også jeg blitt orientert om. Men jeg tror ikke det er veldig mange. Likevel, er det bare fem, så er det for mange. Vi skal ikke akseptere det, sier Iversen.

Statssekretæren mener dagens regelverk er godt nok, og påpeker at det finnes sanksjonsmuligheter overfor de som sier nei til jobb. I dag kan for eksempel NAV stanse utbetaling av dagpenger, dersom mottakeren ikke er reell arbeidssøker. Likevel innrømmer Iversen at det har vært for enkelt å stikke seg unna.

– Jeg tror vi har vært for dårlige til å stille krav, og for dårlige til å videreformidle de verdiene og holdningene som ligger i det norske samfunn. Vi har i for stor grad akseptert at enkelte har stilt seg litt på sidelinja, sier Iversen.

Regjeringen vil fremover fokusere på blant annet holdningsskapende arbeid.

– De holdningene vi fronter og de holdningene vi lærere våre nye landsmenn er vesentlige. Vi må aldri akseptere at noen, med bakgrunn i press eller egne valg, stiller seg på siden av samfunnet, sier Iversen.