Derfor droppet Hans Olav Lahlum ut av videregående etter bare noen uker

Hans Olav Lahlum mener regjeringens nye fraværsregel er et steg i feil retning.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en kronikk i Dagbladet forteller Hans Olav Lahlum om hvorfor han valgte å droppe ut av videregående skole. Han mener at regjeringens forslag til fraværsgrense minner mye om det han strittet imot på den tiden.

– Jeg konstaterte at det var så mye obligatorisk i fag jeg ikke var interessert i, og som jeg visste at jeg ikke skulle studere videre, forklarer Lahlum.

Ulike skjebner blant «drop-outs»

Han var en av dem som hadde høyt fravær fordi han følte at skolen ikke ga ham noe særlig, til tross for at han var faglig sterk.

– Jeg var også veldig skoletrøtt etter grunnskolen. Statistikken over dem som har droppet ut skjuler mange ulike skjebner. Jeg var en av dem som rent faglig sett ikke hadde noe problem med å henge med, men som ikke følte at skolen ga meg noe særlig. Jeg hadde heller ikke så veldig mye til felles sosialt sett med de jevnaldrende, utdyper Lahlum.

– Vil ikke anbefale det

Selv tok han videregående som privatist.

– Jeg har nok gjort meg veldig mange erfaringer som jeg har fått nytte av senere, men når det er sagt så anbefaler jeg ingen å gå gjennom videregående som privatist. Det var veldig krevende, sier Lahlum.

Likevel var det for ham en mer motiverende måte å ta utdanningen på, og det ga økt fleksibilitet til å gjøre det han hadde lyst til.

– I denne perioden spilte jeg en del sjakk i et miljø som ga meg veldig mye sosialt, og som var veldig viktig for meg på den tiden. Det var også denne perioden jeg begynte å skrive, forteller han.

– Det ble akseptert, ikke likt

Lahlum kom fra en liten ungdomsskole hvor begge foreldrene var lærere, og selv om de støttet ham i valgene han tok, ble ikke dette valget veldig godt mottatt.

– Det var nok en bekymring hos mine foreldre, men jeg har hatt foreldre som hele tiden har vært bevisst på at jeg skulle ta utdanning, men på min egen måte. Så det ble akseptert, men ikke likt. Og det er jo en fullt forståelig reaksjon, sier Lahlum.

Et gufs fra fortiden

Lahlum mener at regjeringens forsøk på å innføre en fraværsregel hører hjemme i fortiden.

– Før i tiden hadde Norge en skole som var veldig firkantet. Ta 60-tallet for eksempel: strøk du i ett fag, måtte du gå hele året på nytt igjen. Dette ekskluderte mange. Så har vi gått en veldig lang vei derfra hvor flere og flere tar videregående utdannelse. Man har tilpasset reglene etter det og erkjent at folk skal gjennom dette – selv om alle har forskjellige forutsetninger for å klare det, begynner Lahlum.

– Nå synes jeg at fraværsregelen er et eksempel på at dette går i motsatt retning igjen. Jeg er ikke imot en fraværsregel i enhver form, men det var to ting ved dette: Ti prosent udokumentert fravær tilsa at eleven ikke ville få karakter i faget. Det andre var at dette skulle være sentralt styrt, og at den lokale skolen ikke skulle kunne styre dette selv, forklarer han.

Viktigst å motivere

Forslaget regjeringen i utgangspunktet kom med ble stoppet. Nå håper Lahlum at et nytt forslag blir mer liberalt når det gjelder hvor mye fravær man kan ha, og at det vil ende i et mer fleksibelt system slik at skolen og lærerne har mulighet til å gjøre unntak.

– Det som vil bli effekten av en slik firkantet grense er at, ja, noen vil nok få det ekstra puffet til å møte opp på skolen, men det ville også dyttet ut de som ikke orket å møte opp mer, sier Lahlum.

Han tror man skal gå en litt annen vei for å få bukt med uønsket fravær.

– Det viktigste er å gjøre det motiverende og tilpasse opplegg for de som sliter med motivasjonen i ulike fag, avslutter han.