Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det hender at det kommer noen oppgaver som er mer takknemlige enn andre, når en jobber som biljournalist.

I redaksjonen har vi snakket mye om at det er på tide for oss å bli bedre kjent med verdens lengste og mest krevende racingbane. Nürburgring, som ligger i Tyskland.

Den 22 kilometer lange løypa er kjent for å ha mange utfordringer, og har krevd mange menneskeliv opp gjennom årene. Ironisk nok er den åpen for publikum! Ja, du leste riktig. Hvem som helst med en bil, og nok penger, kan komme hit og la det stå til.

Det er det mange nordmenn som gjør.

Klar – etter 480 runder på Nürburgring

Tok oss på senga

Mens vi andre satt og planla hvordan vi skulle løse det, var det én som var frampå og sa:

– Jeg kan gjøre det, jeg, altså.

Det kom såpass bardus på oss andre, at vi bare så på hverandre og nikket. Dermed var det redaksjonens yngstemann som ble sendt avgårde. Bare noen timer senere hadde han sannelig ordnet både fly og hotell også.

Og nå har helga kommet. Vegard har fått sitt første møte med som også kallses "Det Grønne Helvete". Vi tar en telefon og hører hvordan det går:

Fikk for mye selvtillitt

– Ring, ring ...

– Hallo, Knut? Nå passet det bra at du ringte. Jeg har nettopp gjort ferdig den første runden min. Og det må jeg si, at pulsen er fortsatt i taket, jeg er klam i hendene og har fått en ekstrem respekt for denne banen.

– Det vil jeg tro. Hvordan gikk første runde?

– Du, lenge syntes jeg det gikk bra. Problemet var nok at jeg etterhvert fikk for mye selvtillit. Det er ikke noe du trenger her, for å si det sånn. Da går det galt. Og det gjorde det gjorde det med meg ...

Rekordkamp på Nürburgring

Fløy over sjikanen og ut på gresset

– Seriøst? Kjørte du ut??

– Det skal jeg love deg! Kom i et helsikes tempo mot en sving som ikke bare var uoversiktlig, men også særdeles krapp. Jeg skjønte raskt at det ikke ville gå. Jeg svingte, men bilen ville bare rett fram. Og brått var det slutt på vei. Vi nærmest fløy over sjikanen og ut på gresset. Plutselig ble BMW 228i-en en offroader!

Vegard tar en pustepause. Det er tydelig at opplevelsen sitter i.

– Vi kjørte bortover gresset, men heldigvis stoppet vi før veggen, og kom oss ut igjen på banen. Jeg skjelver fortsatt på hendene. For dette var VELDIG nær en skikkelig kostbar kjøretur.

Var det hotteste på markedet – så ble det bråstopp

Smalt og ristet

– Så bilen kom fra det uskadet?

– I alle fall ser det slik ut. Det både smalt og ristet ganske kraftig. Men det er ingen synlige merker på bilen. Dekkene er like hele, ingen varsellamper lyser - og den ruller som den skal. Så vi får bare krysse fingrene. Egenandelen på uhell er på ikke helt hyggelige 100.000 kroner ...

– 100.000 kroner? Nå tuller du?

– Nei, det er helt sant. Og det er med utvidet forsikring. Det er MANGE fete biler her nede. Og da kan det fort bli kostbart når det smeller ...

Video: Fredriks gamle Toyota parkerer Porsche-gutta

– Kom hjem!

– Ok. Høres ut som du kanskje bare skal parkere, og komme deg hjem.

– Tuller du? Nei, det er ikke aktuelt. Jeg har tre runder igjen. Og har ikke tenkt å dra noe sted. For den skremmende opplevelsen til tross: Dette var utrolig moro. Du kan nok si at jeg allerede er grundig smittet av Nürburg-viruset ...

– Men kjør forsiktig da. Vi har ikke råd til å punge ut 100.000 kroner hvis noe skjer.

– Også er du sikkert veldig bekymret for min sikkerhet, også?

– Jada, det også. Men kjør forsiktig i alle fall.

– Jeg lover ingenting! Nå må jeg stikke.

Vi håper å kunne komme tilbake med mer informasjon om turen etterhvert, og krysser fingrene for at ingen skade skjer på hverken bil eller fører.

Nils-Henrik tok pappas Tesla til Det Grønne Helvete