InnvandrerFlertall i FIRE bydeler:

Frykter svenske ghetto-tilstander også i Norge

Fremskrittspartiet er bekymret over at fire bydeler i Oslo nå har overvekt av ikke vestlige-innvandrere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leder av kommunalkomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad, mener tallene viser at vi er på god vei til å få parallellsamfunn i Norge.

– Vi må passe oss for å ikke gå i svenskefellen. Det er skremmende å se statistikken som Oslo kommune nå legger frem, sier Njåstad (Frp) til TV 2.

Etterlyser tiltak

Ifølge Oslo kommunes statistikk var det for to år siden to bydeler med overvekt av ikke-vestlige innvandrere, mens det i dag er fire.

– Fortsetter utviklingen slik som prognosene viser, vil det om ti år være ni bydeler med overvekt av ikke-vestlige innvandrere. Det er vi nødt å gjøre noe med, sier Njåstad.

Njåstad møtte Oslo-byråd Geir Lippestad til debatt på TV 2 Nyhetskanalen torsdag.

Se debatten øverst i saken

– Frp har ingen belegg for å si at det er noe parallellsamfunn i Oslo. Frp roper ulv, og det gjør partiet stadig, sier Geir Lippestad (Ap), byråd for mangfold og integrering i Oslo.

Lippestad etterlyser konkrete tiltak fra regjeringspartiene.

– Jeg er ikke opptatt av å spre frykt, men å komme med de rette tiltakene for det man eventuelt er bekymret for, sier Lippestad.

Stemmer over innvandringspolitikken

10. juni blir innstramningsforslagene tatt opp i Stortinget.

– Jeg tror det norske folk er bekymret for den tilstrømmingen vi så i fjor. Jeg er redd for at vi nok en gang vil sende signaler om at Norge har en liberal innvandringspolitikk, sier Njåstad.

– Jeg er kommunepolitiker og skal sørge for at Oslo er en trygg og god by å bo i, det er regjeringen som styrer grensene så det er dere som må ta vare på grensene våre, sier Lippestad.

Slår alarm

Haugenstua er del-bydelen i Oslo hvor det er færrest etnisk norske. Her er 71,7 prosent av innbyggerne innvandrere, og 66,1 prosent er fra ikke-vestlige land. 43,3 % har ikke fullført videregående skole, og 24 % har mer inntekt fra trygd enn fra arbeid.

– Man ser at man får en opphopning av sosiale utfordringer og problemer når man har en stor befolkning ikke-vestlige innvandrere på et sted. Derfor er det viktig å ikke få samme type statistikk i enda flere bydeler, sier Njåstad.

Lippestad mener at mye av løsninger er å gjøre skolene og barnehagene bedre, og generelt sørge for et bedre bomiljø.

– Og hvor lenge skal en person bo i Norge før en kan kalles norsk? Vi er opptatt av å ta vare på våre innbyggere og løse de problemene som er og snakker ikke om folk etter hudfarge, sier Lippestad.

– Strengere asylpolitikk

Njåstad viser til statistikken som han mener bør være bekymringsfull.

– Nasjonalt må vi sørge for å stramme inn på innvandringen. I integreringsmeldingen som ble presentert av Sylvi Listhaug forrige måned stiller vi krav til samfunnet og til hver enkelt innvandrer som selv har et stort ansvar for å la seg integrere.

– Det er viktig å spille på lag med kommunene og sørge for at innvandrerne blir skattebetalere og ikke trygdemottakere i fremtiden, sier Njåstad.