ikt-fiasko i det offentlige:
Halvparten av alle norske IKT-prosjekter havner i problemer
Store prosjekter har større risiko for å mislykkes enn små prosjekter.
På Sykehuset Innlandet har legene frustrert ventet på at det nye røntgen- og datasystemet Helse Sør-Øst har bestilt skal bli klart. Så langt har man brukt over 165 millioner kroner, og prosjektet er mer enn 2 år forsinket.
Men legene er ikke alene. Mange norske IKT-prosjekter møter store problemer underveis.
– Vi har vel funnet at rundt halvparten sliter med minst ett av de viktige områdene; det vil si nytte, kostnad eller tid. Og rundt en tiendepart mislykkes mer eller mindre helt, forteller Magne Jørgensen, forsker og professor ved Simula Research Laboratory.
Simula Research Laboratory ble etablert som et prosjekt under Universitetet i Oslo og har som oppgave å drive forskning innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. I rapporten «Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter» har de undersøkt hvorfor enkelte prosjekter mislykkes.
Advarer mot «hyllevare»
Da styret i Helse Sør-Øst ga grønt lys for å kjøpe inn røntgensystemet fra leverandøren Carestream slo de fast at: «Løsningen som er anskaffet er «hyllevare» og det vil derfor være svært begrensede behov for utvikling og tilpasning».
Selv om det er fristende for et styre å gå for noe som er hyllevare, altså å kjøpe inn programvare andre bruker istedenfor å utvikle en helt egen løsning, mener Jørgensen det er gode grunner for at varsellampene bør lyse når man ser ordet «hyllevare».
– Fordi hyllevare er laget for en bestemt måte å jobbe på. Jobber man ikke på akkurat den måten eller ikke vil endre måten å jobbe på, må man tilpasse hyllevaren. Da begynner det fort å bli vanskelig og da har vi observert veldig ofte at det går mot kaos, advarer Jørgensen.
Stort og komplekst
godkjente kjøp av røntgensystem for en halv milliard:
Over to år senere er det fremdeles ikke klart til bruk
Et av funnene Jørgensen og Simula har gjort er at store prosjekter til over 100 millioner kroner mislykkes 2-3 ganger hyppigere enn middels store og små IKT-prosjekter.
– Veldig ofte så blir de store investeringene slik at man har et stort momentum med mye penger og da ser mange mulighetene til å få lagt inn ekstra når pengene er der. Og det er kanskje en av de store risikofaktorene, at når det er hundrevis av millioner involvert så er det lett at man sier si ja til mye. Og de som har lyktes best er ofte de som har sagt nei til ganske mye, forteller forskeren.
Milliarder
Ifølge en undersøkelse Simula viser til i sin rapport går bruker rundt 20 prosent av IKT-prosjektene mer enn det dobbelte som opprinnelig var budsjettert.
I Norge finnes det ingen oversikt over hva alle mer eller mindre vellykkede IKT-prosjekter har kostet skattebetalerne, men Simula slår fast at det er helt klart i milliardklassen.
