Lars (60) oppsummerer det beste og det verste etter 36 år som brannmann: – En jente (6) døde i armene mine

Brigadesjef Lars Grimsgård (60) oppsummerer en lang karrière hvor han har vært med på å avgjøre utallige menneskeskjebner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1980 startet han som brannmann i Norges største by.

Etter 36 år har brigadesjef Lars Grimsgård (60) parkert kommandobilen for siste gang.

Med seg har han en enorm mengde inntrykk – både gode og vonde.

Lovord og ros

Den pensjonerte brannmannen har ofte stilt opp i mediene for å snakke om brannsikkerhet, og hans friske uttalelser har gjort at han blir lagt merke til.

Grimsgård forteller om en følelsesmessig uke med mange bekreftelser og lovord om hans innsats.

Da Oslo brann- og redningsetat la ut en video på Facebook der de oppsummerte Grimsgårds karriere, ble den sett 143 000 ganger. Det rører pensjonisten at han og teamets innsats ikke har gått ubemerket hen:

SYNLIG: Den pensjonerte brannmannen har ofte vært i pressen etter dramatiske oppdrag. FOTO: Lars Magne Hovtun.
SYNLIG: Den pensjonerte brannmannen har ofte vært i pressen etter dramatiske oppdrag. FOTO: Lars Magne Hovtun. Foto: Lars Magne Hovtun

– Det jeg har gjort har nok satt sine spor. Og oppgavene jeg har gjort, der hvor brann- og redningsetaten har hatt virkelig stor betydning for de i nød, de har satt sine spor i meg også, sier den pensjonerte brannmannen.

Prøver å huske solskinnshistoriene

Grimsgård har sett mange liv gå tapt og mange hus brenne til grunnen i løpet av sine 36 år som brannmann.

Spesielt er det årene på spesialbil for røyk- og kjemikaliedykking han fremhever som ekstra dramatiske – på godt og vondt:

– I de sju årene vasset vi i spenning og tragedier daglig – men vi opplevde også veldig mange solskinnshistorier. Det jeg prøver å trykke til meg er de enkeltskjebnene vi har klart å redde ut av brennende hus, og som vi har reddet livene til. De har jeg med meg i fullt monn. De hendelsene klarer jeg å glede meg over.

FERSK BRANNMANN: Lars Grimsgård startet den lange brannmannkarrieren i 1980. FOTO: Privat.
FERSK BRANNMANN: Lars Grimsgård startet den lange brannmannkarrieren i 1980. FOTO: Privat.

Mange dødsfall

Men den pensjonerte brigadesjefen har også sett mange dø. Hvert år dør seks til syv mennesker i brann. Det er seks til syv mennesker for mange, ifølge Grimsgård.

– Det er definitivt skyggesiden av yrket. Vi er tett på mange tragedier. I 36 år har jeg stålsatt meg i forkant av hver eneste vakt. Men det har vært noe av drivkraften min. Vi beredskapsarbeidere lever uforutsigbart og spennende. Men det er verdt det, for vi kan gjøre en forskjell. Og de gangene vi ikke klarer det, tar vi i bruk den beredskapen inne i oss selv som har lært oss å håndtere inntrykkene.

Så en liten jente dø

Spesielt én hendelse vil aldri forlate 60-åringens sinn. Den inntraff på nittitallet, da Grimsgård var blitt en svært erfaren brannmann.

– Vi forsøkte å redde ei seks år gammel jente. På den tida hadde jeg selv ei datter på seks år hjemme. Men denne jenta prøvde vi desperat å gjenopplive utenfor huset vi prøvde å slukke. Men hun døde i armene mine. Denne episoden beveger meg så mye at jeg nesten ikke klarer å snakke om det. Det er vanskelig å bære frem det øyeblikket der nå.

«Mental førstehjelp»

GODE KOLLEGER: Teamet har blitt som en familie for Lars Grimsgård. Sammen har de prøvd å redde så mange liv som mulig. FOTO: Lars Magne Hovtun.
GODE KOLLEGER: Teamet har blitt som en familie for Lars Grimsgård. Sammen har de prøvd å redde så mange liv som mulig. FOTO: Lars Magne Hovtun. Foto: Audun Braastad

Grimsgård roser etaten for å ha gode rutiner rundt det han kaller «mental førstehjelp» for brann- og redningsfolk.

– Det gjelder å vaske vekk de inntrykkene som setter seg fast på netthinnen. Du føler deg ofte maktesløs, og tenker konstant på hva du kunne ha gjort for å få et lykkeligere utfall.

Og kollegene har vært en viktig støtte:

– Én av våre viktigste egenskaper er at vi er flinke til å dele tanker med hverandre, og lette på trykket. Og som kolleger blir man så tett knyttet: Vi er redde og utslitte sammen, og vi deler glede, tanker og drømmer sammen.

Vil ha mer hjelp fra politikerne

Grimsgård er sikker på at etaten vil fortsette å gjøre sitt ytterste for å hindre at folk blir utsatt for brann. Nå ber han myndighetene om å trå til ekstra:

80-TALLSMINNE: Grimsgård har spart på dette avisutklippet fra 1984. Her hadde han slukket en brann på Norges Varemesse i Akershus. FOTO: Privat.
80-TALLSMINNE: Grimsgård har spart på dette avisutklippet fra 1984. Her hadde han slukket en brann på Norges Varemesse i Akershus. FOTO: Privat.

– Det som har slått meg er at brann- og redningsfolk i Norge bare ber om litt bedre betaling cirka annethvert år. Og alt det vi ønsker og krever av politikerne våre er utelukkende for å kunne bistå folk som kanskje vil befinne seg i nød en gang, og som vil trenge øyeblikkelig hjelp.

Oftest er det utsatte grupper som eldre, rusmisbrukere og arbeidsinnvandrere som dør i brann. Grimsgård ønsker bedre beskyttelse for disse gruppene:

– Det handler om stasjoner, materiell, innsatstider, slagkraft og mulighet for livreddende røykdykking. Dette ønsker vi for å forhindre at folk dør.

Tett på dramatikk

Den nybakte pensjonisten er klar for et liv som kan foregå mer på hans premisser.

– Jeg prøver å lukke dette kapittelet i livet mitt. Mange av oss benytter oss av muligheten til å slutte tidlig fordi vi har fått vår dose. Det er så mange inntrykk. Det gjør noe med deg å måtte jobbe så tett på dramatikk. Jeg er ferdig med det for godt – tror jeg. Nå skal jeg gjøre som jeg vil. Og akkurat nå vil jeg bare hvile og tenke.

Drømmer om normal døgnrytme

– Som turnusarbeider klarer du vel ikke å spise og sove som vanlige folk?

– Nei, det der med mat og søvn har vært en lurvete rutine. Yrket mitt har gjort at mitt biologiske ur aldri har tikket i takt med døgnet. Det er jo påvist at de av oss som jobber til alle døgnets timer lever atskillig kortere enn «åtte til fire»-folket. Så noe jeg gleder meg mye til er å spise og sove til samme tider som alle andre, sier den tidligere brannmannen.

Se hele intervjuet øverst i saken.