Linn (30) hentet gatehunden Kobe til Norge, men ekspertene advarer mot adopsjonstrenden

Adopsjon av gatehunder fra utlandet blir stadig enklere og mer populært. Veterinærinstituttet advarer og er alvorlig bekymret.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Du har sikkert møtt dem selv: triste, skadde og forlatte gatehunder i utlandet, som du sårt ønsker å hjelpe.

Linn Hagalid (30) var en av dem da hun var på ferie i Hellas. Den hyggelige turen tok en brå vending da hun oppdaget Kobe forlatt alene på gata. Den lille blandingshunden hadde mistet ett øye, brekt venstre framlabb og fått halen sin kupert. Hun ville hjelpe, og løsningen ble adopsjon.

Økende trend

Nå er det enklere enn noen gang å adoptere utenlandske gatehunder til Norge. For det finnes utallige norske og utenlandske organisasjoner som står klare til å hjelpe.

Det var en slik organisasjon som hjalp Linn Halid med å få sin andre adopsjons-hund til Norge – denne gangen fra Spania.

– Marley sto på en så kalt Kill station. De dumpa hundene som ingen vil ha, for de ikke er søte valper lenger, havner her for avliving, forteller Hagalid.

Adoptert: Marley (1) ble reddet fra
Adoptert: Marley (1) ble reddet fra "Killstation" i Spania. Foto: Hagalid. 

Hittil i år anslår Mattilsynet at det har kommet mellom 200-300 hunder til Norge fra Spania alene. Det er snakk om over tusen hunder i løpet av året.

Bekymret for folkehelsa

Veterinær og seniorforsker fra Veterinærinstituttet, Heidi Enemark, er alvorlig bekymret for den nye trenden som har skutt fart de siste to-tre årene.

– Bekymringen dreier seg om sykdommer som kan smittes fra hunder til mennesker, som rabies og revens dvergbendelorm.

Det til tross mange vaksinasjoner og kontroller før de ankommer Norge, fordi verken Veterinærinstituttet, Mattilsynet eller Tollvesenet får ikke kontrollert alle kjæledyrene som kommer over grensen.

– Mennesker fyller biler med hunder og kjører over grensen. Vi får kun sjekket de hundene som kommer via Gardermoen, bekymrer Enemark.

Videre forteller Enemark at vaksinen hundene får før de ankommer Norge ikke behandler alle infeksjoner hunden kan ha.

Adoptert: Kobe (9) ble funnet i Hellas med ett øye, brukket labb og kupert hale. Foto: Linn Hagalid.
Adoptert: Kobe (9) ble funnet i Hellas med ett øye, brukket labb og kupert hale. Foto: Linn Hagalid.

– Rabiesvaksinen hjelper ikke på en av fem hunder som får den. Dessuten kan hunden allerede være smittet før den får vaksinen, og da kan den virke frisk, men faktisk utvikle sykdommen i Norge.

Revens dvergbendelorm, som er oppdaget i Sverige, er ufarlig hund, men dødelig for mennesker hvis man ikke får livslang behandling. Rabies er også dødelig for mennesker.

Hjelp hundene der dem er

Dersom man ønsker å hjelpe og samtidig sikre dyre- og folkehelsa, anbefaler Veterinærinstituttet å donere penger til organisasjoner som hjelper til i utlandet.

Etter å ha adoptert to hunder, ønsket Linn Hagalid å hjelpe ytterligere. Hun opprettet derfor sin egen organisasjon, Save a Soulmate, hvor hun bistår som mellomledd for donasjon til utenlandske organisasjoner og adopsjon.

– Den eneste hjelpen hunden kan få når den allerede er født, er å bli adoptert og få et fullverdig liv. Men det er en god løsning å hjelpe dyrene de er, forteller Hagalid.

Haglid mener det er viktig å lære lokalbefolkningen, spesielt barna, hvordan de skal behandle dyr.

– Det er ikke greit å skyte eller henge jakthunder i trær etter jaktsesongen er over, som de gjør steder i Spania. Det er ikke greit å dumpe dem heller, men vi dumper i Norge også. Det må en holdningsendring til her i landet, oppfordrer Hagalid.