STILLE PÅ STORSKOG: Flyktningestrømmen over Storskog eksploderte i høst. Men etter at en ny innstruks ble innført er sykkelinnvandringen her stoppet opp. Arkivfoto fra oktober 2015. Tore Meek / NTB scanpix
STILLE PÅ STORSKOG: Flyktningestrømmen over Storskog eksploderte i høst. Men etter at en ny innstruks ble innført er sykkelinnvandringen her stoppet opp. Arkivfoto fra oktober 2015. Tore Meek / NTB scanpix Foto: Meek, Tore

Dette er X-faktorene som vil bestemme hvordan den norske asylsommeren blir

Mye avhenger av hvor mange som tør å prøve seg på den farlige ruta over Middelhavet til Italia.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De aller fleste ble overrasket da flyktningestrømmen til Norge eksploderte i fjor sommer.

Ifølge tall fra UDI søkte 31.143 personer om beskyttelse i Norge i 2015. Det var en tredobling fra de fire foregående årene.

Ved slutten av 2015 bodde over dobbelt så mange personer i norske mottak som ved utgangen av 2014 - selv om 11.000 personer fikk innvilget asyl og ble bosatt i norske kommuner.

Så langt i år har antallet asylsøkere vært lavt. Fra januar til april hadde bare 1185 personer registrert asylsøknad i Norge.

Usikker situasjon

UDI-direktør Frode Forfang sier til TV 2 at situasjonen fremover er svært usikker.

– Foreløpig tyder mye på at asylankomstene i år vil bli vesentlige lavere enn i fjor. Det skyldes blant annet EUs avtale med Tyrkia og grensekontrollene gjennom Europa. Men vi vet ennå ikke hvor mange som vil komme fra Nord-Afrika til Italia. Dessuten befinner det seg mange allerede i Europa, blant annet Tyskland, som ennå ikke er registrert.

UDI-direktør Frode Forfang . Foto: Sindre Glende / NTB scanpix
UDI-direktør Frode Forfang . Foto: Sindre Glende / NTB scanpix Foto: Glende, Sindre

Han sier at Norge så langt har sagt seg villig til å ta imot 1500 i år og neste år gjennom relokaliseringsplanen med Hellas og Italia.

– Hvordan er kapasiteten for å ta i mot de som kommer nå?

– For øyeblikket har vi god kapasitet i mottakene. Hvordan kapasiteten blir gjennom sommeren og høsten kommer an på ankomstene. Det har vært krevende å komme fram til hva som vil være riktig kapasitet foran sommeren og høsten når situasjonen er så usikker, sier Forfang.

Han sier at så lenge ankomstene holder seg på et mer normalt nivå, vil det ikke være noen problemer med å håndtere det. Skulle vi derimot få noe som ligner på høsten 2015, vil myndighetene nokså raskt bli nødt til å ta i bruk akuttløsninger, som for eksempel hoteller.

Det vil bli publisert prognoser i midten av juni, men Forfang sier det allerede har blitt kommunisert at antallet asylsøkere kommer til å bli justert ned.

Farlig rute

Også Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen er usikker på hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i år.

– Hovedårsaken er at vi ikke vet hvor mange som vil komme over Middelhavet fra Libya og Italia. Her foreligger det heldigvis ingen returavtale, slik det er mellom Hellas og Tyrkia i dag. Vi vet ikke hvor mange av de som kommer denne veien som har et reelt beskyttelsesbehov, og hvor mange som er økonomiske migranter.

Han sier at de siste månedene har en del av de som har kommet til Europa denne veien vært fra land hvor svært få får opphold, som Gambia og Elfenbenskysten. Men det er også en del fra Somalia og Eritrea, som vil ha langt større sannsynlighet for å få opphold. Den aller største andelen per i dag kommer fra Nigeria, hvor enkelte kan ha krav på opphold.

Han tror det er sannsynlig at flere fra Midtøsten kan prøve å komme over til Italia, fordi det ikke er mulig å komme videre om man drar til Hellas.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse sier det er vanskelig å si sikkert hvor mange asylsøkere som kommer til Norge i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse sier det er vanskelig å si sikkert hvor mange asylsøkere som kommer til Norge i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

– Enkelte vil også prøve å nå Italia via Egypt og Sudan. Det tragiske med dette er at dette er lengre og enda farligere ruter. I tillegg er båtene større, noe som betyr at dersom katastrofen inntreffer, vil mange bli rammet. Sjansen for å drukne er langt større på denne ruten, sier Nesse.

– Men hva med antallet asylsøkere som kommer til Norge?

– Det er to viktige faktorer som vil spille inn: Det ene er i hvilken grad grensene nedover i Europa blir lukket og kontrollert. Nå kan man i teorien reise hele veien fra Italia til Norge. Men både Norge og Østerrike har grensekontroll.

Mener Norge må ta ansvar

Nesse viser også til at for eksempel Makedonia og Bulgaria har stengt grensene, som dermed gjør det svært vanskelig for asylsøkere å komme seg videre nordover fra Hellas.

– Dette har skjedd uten at man har etablert tilfredsstillende mottaksforhold på den greske siden av grensen. EU har heller ennå ikke klart å levere den støtten i form av folk og utstyr som var lovet Hellas for å håndtere dette.

Den andre hovedfaktoren som avgjør antall asylsøkere til Norge, mener Nesse er hvor stort ansvar Norge påtar seg.

– Flyktninghjelpen mener at Norge må delta i den felleseuropeiske politikken, selv om vi ikke er med i EU. Vi er en del av Schengen-avtalen og er tilknyttet Dublin-avtalen og følger en rekke andre regler innen asylpolitikken. Da må vi også være med å dele ansvaret, og bidra humanitært i Italia dersom det er behov for det.

– Hvor mange kan vi ta i mot?

– Norge har en beredskap på å kunne ta i mot 50.000 asylsøkere i år, og det mener vi er bra. Det er viktig at vi ikke får den situasjonen vi hadde i fjor, hvor Sverige og Tyskland måtte ta en urettmessig stor andel, sier Nesse.

Han mener også at situasjonen ved Storskog burde vært løst på en bedre måte, i et europeisk fellesskap.

– Med den instruksen vi har i dag, hvor søknader fra folk som kommer denne veien ikke nødvendigvis vil realitetsbehandles, vil vi neppe oppleve en tilstrømning her. Det er jo et tankekors i og med at det er den eneste måten man kan komme seg til Vest-Europa uten å krysse Middelhavet.