I BRESJEN: Her holder Helseminister Bent Høie (H)  foreslaget til en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I BRESJEN: Her holder Helseminister Bent Høie (H) foreslaget til en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

Nå er det enklere å skifte kjønn: – Det betyr enormt mye for mange

Det er ikke lengre nødvendig å sterilisere seg eller ha psykiatrisk vurdering for å juridisk skifte kjønn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er nå politisk flertall for en lovfestet rett til å endre kjønn uten å måtte sterilisere seg eller gå til psykiatrisk behandling.

Personen selv kan søke om å endre kjønn når de er fylt 16 år. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre.

Juridisk kjønnsskifte innebærer blant annet at du får nytt personnummer.

– En stor omveltning

Mikael Scott Bjerkeli (41) endret kjønn fra kvinne til mann da han var 20 år. Allerede fra han var 5 år hadde han opplevelsen av å være et annet kjønn, og før tenårene valgte han å synliggjøre seg som jente. Å vente i så mange år før han juridisk og medisinsk kunne leve ut identiteten sin, var krevende.

– Jeg ville bare ha få det gjort. Det er en stor omveltning å få et nytt juridisk kjønn, men det er en tyngre prosess å vente på å få leve med den identiteten du egentlig er, forteller Bjerkeli.

Han er i dag styreleder for Harry Benjamin ressurssenter som hjelper andre i samme situasjon som han var i på 80-tallet. Mye har endret seg til det bedre siden den gang, og den nye lovendringen vil gi et ytterligere løft i rettighetene til personer med kjønnsidentitetsutfordringer.

– Den forenklede prosessen vil gjøre at de som vil skifte kjønn kommer seg ett skritt nærmere, fortere. Det åpner også en helt ny verden for dem som ikke ønsker et fysisk kjønnsskifte. Å endre kjønnsidentitet handler om mer enn de medisinske kravene som har ligget til grunn frem til nå, sier Bjerkeli.

Redd for lovmisbruk

Mikael Scott Bjerkeli er styreleder for Harry Benjamin ressurssenter. De hjelper blant annet mennesker går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Foto: Privat
Mikael Scott Bjerkeli er styreleder for Harry Benjamin ressurssenter. De hjelper blant annet mennesker går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Foto: Privat

Men, med endringen følger en bekymring. Bjerkeli mener det er rart at regjeringen ikke har gjennomført en konsekvensutredning i forkant av lovforslaget. Han er redd for at noen kan misbruke muligheten til å endre juridisk kjønn.

– Vi trenger ikke å se lengre enn til Danmark for å finne eksempler på at noen har misbrukt muligheten. Nå vil det bli lettere å skifte kjønn enn navn. Hvis du skal endre navn i Norge, så kan du reversere det når du vil, men da må du vente 10 år før du kan endre til noe nytt igjen. Men et juridisk kjønnsskifte er det ingen slike restriksjoner, så du kan i praksis endre kjønn så mange ganger du vil, sier han og legger til:

– Mennesker er rare vesen, så hvis vi får en situasjon hvor noen misbruker muligheten, så er det veldig uheldig og skader integriteten til alle dem som trenger dette.

Flertall, men politisk uenighet

Det var allerede flertall og tverrpolitisk enighet om å innføre loven før proposisjonen var oppe på Stortinget mandag, med unntak av KrF og Senterpartiet som stemte nei.

Begge partiene deler den samme bekymringen som Bjerkeli og Harry Benjamin ressurssenter og ønsket en konsekvensutredning. KrF satt også spørsmålstegn ved at foreldre skal kunne endre juridisk kjønn på egne barn, uten barnets samtykke.

Ifølge Blikk.no hilste Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti på Stortingspresidenten på en noe uhøytidelig måte da hun gikk på talerstolen.

– Jeg er jente, du er gut. Jeg har trakt og du har tut. Kjønn er så mye mer, erklærte Bergstø.

SV ønsker også å ta loven et hakk videre og åpne for en tredje kjønnskategori. Miljøpartiet de Grønne ønsker det samme.

Jubler for råderett over egen kropp

Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold jubler over den nye loven.

– Stortinget har nå vedtatt en lov som gjør at Norge går fra å være helt bakerst, til å gå helt i front på rettigheter til transpersoner. Det betyr at transpersoner nå får råderett over egen kropp, over egen identitet og at de ikke lengre er avhengig av staten eller psykiateres velsignelse for å få lov til å leve ut den de er, sier Ingvild Endestad, leder i FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, til TV 2.

Foreningen har jobbet hardt og lenge for å få en lovendring på plass. Til Blikk.no uttrykker hun imidlertid at hun syntes det er synd at ikke Harry Benjamin ressurssenter legger bekymringene sine om misbruk av loven til side.

– Jeg er skuffet over Harry Benjamin ressurssenter. At de som er en organisasjon som skal kjempe for rettighetene til en minoritet i så stor grad lar seg styre av skremsler og fordommer. Dessverre så vi at det nådde fram hos enkelte politikere også. De mest reaksjonære og hårreisende utsagnene som kom i Stortinget, fra KrF og Senterpartiet, er nøyaktig de samme argumentene de bruker, sier Endestad.

Bjerkeli fra Harry Benjamin ressurssenter håper han tar feil – at ingen kommer til å misbruke den forenklede muligheten for et identitetsskifte. Til syvende og sist er det en jubelnyhet.

– Dette vil bety enormt mye for alle de som trenger det. Nå får de endelig den anerkjennelsen i samfunnet de trenger, avslutter han.