Disse robotene kan stjele jobben din

LONDON (TV 2): Våre følelseskalde etterkommere er i ferd med å flytte ut av filmene og inn i den virkelige verden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I London fyker en støvsugerformet robot rundt mellom blokker og butikker.

Den er koblet til internett og finner ved hjelp av innebygd software egenhendig frem i verdensmetropolen. Noen ganger frakter den poser med dagligvarer, andre ganger pakker med klær og elektronikk.

Snart kan du bestille nesten hva som helst på nett, så plukker den det opp og leverer det på døren din.

Skaperne Ahti Heinla og Janus Friis, som tidlig på 2000-tallet grunnla Skype, håper den trillende boksen snart blir et reelt alternativ til budbilsjåfører og postbud.

I videovinduet over kan du se hvordan leveranseroboten reagerer om noen forsøker å løfte den opp og stjele den.

Robotrevolusjon

Direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe, overvåker teknologiutviklingen og mener leveranseroboten er en del av en robotrevolusjon.

– Robotiseringen skjer her og nå. Vi har førerløse biler, droner i lufta og mobiltelefoner som kan oversette til tusen språk. Mye av det vi så i sci-fi filmer på 80-tallet, skjer nå utenfor vinduene våre.

Tennøe påpeker samtidig at utviklingen ikke bare kjennetegnes av futurama-lignende vesener, men også av mindre spektakulære nyvinninger.

OVERVÅKER UTVIKLINGEN: Tore Tennøe i Teknologirådet mener at robotene for alvor er i ferd med å bli en del av hverdagen vår. Foto: TV 2
OVERVÅKER UTVIKLINGEN: Tore Tennøe i Teknologirådet mener at robotene for alvor er i ferd med å bli en del av hverdagen vår. Foto: TV 2

– I mange norske dagligvarerbutikker i dag ser man selvbetjentsdisker, der den tradisjonelle kassedama eller kassemannen er automatisert vekk. I løpet av det siste året ble det dessuten installert rekordmange melkeroboter i norske fjøs. Det finnes knapt en arbeidssektor som ikke er berørt eller vil berøres av robotisering.

Robot til hjemmebruk

I et annet hjørne av London enn der leveranseroboten triller rundt, sitter Rich Walker og fikler med en 24-leddet robothånd.

Robothånden er en del av Robo-chef, som fikk mye oppmerksomhet under teknoligimessen i Hannover i 2015. Robotkokken har ved hjelp av 3D-kameraer og sensorer lært seg bevegelsene til den britiske vinneren av Master-chef. Nå er den i stand til å lage flere av de samme signaturrettene som den prisvinnende kokken.

– Ikke bare kan den lage Storbritannias beste mat, den gjør det hver gang den prøver, sier Walker.

 Robotrevolusjonen som kan hjelpe alvorlig syke barn

Han ser for seg at roboten ikke bare blir å finne på restauranter.

– Vi har en veldig aggressiv forretningsstrategi, så vi håper den vil være i folks hjem innen to år. Personlig elsker jeg tanken på ringe hjem når jeg går fra jobb og så få maten servert idet jeg kommer inn døra hjemme.

I øyeblikket estimeres salgsversjonen å koste omlag 800 000 norske kroner.

– Prisen skremmer kanskje noen, men sammenlignet med hvor mye folk bruker på kjøkken, så synes jeg det er overkommelig. Og den blir billigere etterhvert som teknologien blir bedre, hvilket den blir hver eneste dag.

Står på skuldrene til hverandre

Walker har jobbet med robotteknologi siden 1987 og er enig med Teknologirådet i at man nå ser et taktskifte.

– Tidligere var robotikk mange isolerte fenomen. Hver gang man bygget noe, så begynte man fra scratch. Nå anvender mange av oss samme software, så vi kan ofte bygge videre på hverandres oppfinnelser. Softwaren er dessuten lett tilgjengelig og ikke tyngre enn at den får plass her inne.

 Roboten Nadine kan være fremtidens samtalepartner

Oppfinneren trekker opp en smarttelefon fra chinosen.

– Denne har hatt enormt mye å si. Det er jo en robot i seg selv, som fungerer som en bestanddel til andre roboter. Det ser man også med Robo-chef. Du plotter jo inn hvilken mat du vil ha med telefonen og alt går egentlig gjennom den.

Minst en tredjedel av alle jobber vil forsvinne

Et spørsmål tvinger seg uvegerlig på når man snakker om robotikk, nemlig hvordan det vil påvirke arbeidsmarkedet.

I 2013 kom en studie med tittelen Computerization-and-the-Future-of-Jobs-in-Norway. Rapporten anslo at en tredjedel av alle norske jobber vil forsvinne innen tjue år. Tore Tennøe i Teknologirådet mener at det estimatet ikke er noen svartmaling av vår nære fremtid.

– I USA og Sverige finnes det prognoser som tyder på at omtrent halvparten av jobbene vil forsvinne i den samme perioden, så jeg vil hevde det er et forsiktig tall, faktisk.

Større klasseskiller

Mange av de utsatte yrkene faller ifølge rapporten innenfor kategorien lavlønns- og lavkompetanseyrker. Her finnner vi blant annet murere, snekkere, postbud og servitører.

 Roboten er klin lik Hollywood-stjernen

– Jeg tror vi vil se større klasseskiller, da mange trygge gode arbeiderklasse- og middelklasseyrker vil automatiseres vekk. De som står bak de nye oppfinnelsene, kan samtidig bli styrtrike.

Mange av internettgiganten som 2000-tallet har fostret har dessuten få ansatte, ifølge Tennøe.

– Se på Whatsapp. Nylig ble de kjøpt opp for et svimlende høyt beløp, men jeg tror arbeidstokken var på under hundre personer. Det er ganske betegnde for samtiden.

Tennøe påpeker samtidig at ny teknologi vil skape nye arbeidsplasser, men han tror ikke nødvendigvis «ligningen» går opp.

– Hvis den leveranseroboten blir en suksess, så vil firmaet trenge teknikere og ingeniører. Samtidig vil ikke tjenesten sysselsette like mange som postkontorene og budbilfirmaene. Forretningsmodellen i seg selv bygger jo også på at lønnskostnader skal kuttes ved hjelp av automatisering.

 Nei, disse nyhetsankerne er ikke av kjøtt og blod

Robotbølgen kan demme opp for eldrebølgen

Bildet er imidlertid langt fra helsvart for norske arbeidstakere. Yrker som i stor grad krever kreativitet, empati og intuisjon vil neppe erstattes av roboter med det første. Disse ferdighetene klarer nemlig roboter i liten grad å fremvise foreløpig.

– Lærere og ansatte i helsevesenet har eksempelvis lite å engste seg for. Det har jo også blitt anslått at det vil mangle lærere i norske klasserom og at det vil være for få hender i norsk helsevesen, når eldrebølgen for alvor skyller innover landet.

Oppfinneren bak Robochef, Rich Walker, håper at oppfinnelsen hans er med i fremtidsplanene til norsk helsevesen.

– Vi må ikke frykte robotene. De er her for å hjelpe oss.