immunterapi:

Svimlende pris på fremtidens kreftmedisin: – Vi har vært vant til millioner, nå er det milliarder

Den nye og revolusjonerende kreftbehandlingen immunterapi blir sannsynligvis godkjent for rundt fem nye kreftformer bare i løpet av de neste årene. Men ikke i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Inntil prisene blir på et nivå norske myndigheter kan akseptere, vil bare pasienter med penger eller behandlingsforsikring få den revolusjonerende behandlingen. Og da må de på privatsykehus.

– Ny situasjon

Med dagens pris kommer disse fem kreftformene til å koste sykehusene 3,5 milliarder kroner, dersom de skulle betalt listepris.

En helt ny situasjon, forteller Statens legemiddelverk (SLV).

– Vi har vært vant til millioner, og nå er vi plutselig over på milliarder, sier seksjonssjef Kristin Svanqvist ved Seksjon for metodevurdering og refusjon hos SLV.

Hun er farmasøyt og regner på om kostnadene ved nye legemidler står i forhold til den effekten pasienten potensielt kan få av medisinen.

– Hvor dyr er egentlig denne medisinen?

– Om alle lungekreftpasientene som trenger denne medisinen, skal få immunterapi, vil det kanskje koste en til en og en halv milliard, bare for det første året. Så dersom vi skal sørge for at de skal få behandling så lenge de trenger, må vi sørge for at vi har budsjetter nok til det, fastslår Svanqvist.

For lungekreft er kun én av svært mange kreftformer immunterapi er forventet å kunne brukes på innen relativt nær fremtid fordi PD1-hemmere er en behandlingsmåte som trolig vil virke på de fleste kreftformene.

NY SITUASJON: Slik beskriver seksjonssjef Kristin Svanqvist ved Statens legemiddelverk de høye prisene på kreftmedisinen. FOTO: PÅL MARTIN ROSSING / TV 2
NY SITUASJON: Slik beskriver seksjonssjef Kristin Svanqvist ved Statens legemiddelverk de høye prisene på kreftmedisinen. FOTO: PÅL MARTIN ROSSING / TV 2

Forsker på 30 svulster

Forskningen på immunterapi går raskt. Pasienter med mange ulike kreftformer vil i fremtiden bli behandlet med den nye medisinen. Bare i løpet av de neste fem årene er det ifølge kreftforskere TV 2 har snakket med, sannsynlig at immunterapi vil være internasjonalt godkjent for rundt 15 av disse 30 kreftformene.

Legemiddelselskapet MSD har utviklet immunterapimedisinen Keytruda (pembrolizumab) en PED1-hemmer som i dag gis på norske sykehus mot føflekkreft. De har 30 pågående studier for andre kreftformer. 16 av disse foregår eller er planlagt å gjøres i Norge. I disse dager rekrutteres det pasienter til en ny studie på eggstokkreft her hjemme.

Men skal norske kreftpasienter få den nye behandlingen må prisen betydelig ned. Bare det å behandle de første fem kreftformene, som ligger an til å komme på markedet de neste tre-fire årene, blir til sammen høye summer.

– Det utgjør mer enn halvparten av totalbudsjettet til legemidler på norske sykehus. I fjor brukte vi seks milliarder kroner og dette vil koste om lag tre og en halv milliard, sier Svanqvist før hun tilføyer:

– Da vil pasientene kunne måtte avslutte behandlingen, midt i behandlingen, selv om de har effekt.

Finske lungekreftpasienter får kun behandling i seks måneder

FORSKNING PÅ IMMUNTERAPI

Globalt har legemiddelselskapet MSD har 300-400 studier (pågående eller planlagt) innen 30 krefttyper.

De 30 typene som forskes på er:

  • føflekkreft
  • lungekreft
  • mange ulike blodkrefttyper (10 forskjellige)
  • hode og halskreft
  • kreft i magesekk
  • spiserørkreft
  • tykktarmkreft
  • brystkreft
  • blærekreft
  • ovariekreft (eggstokkreft)
  • sjeldne tumorer (10 forskjellige typer sjeldne svulster)
  • leverkreft

I Norge har selskapet 16 pågående studier innen 12 typer kreft.

De 12 typene som forskes på i Norge er:

  • lungekreft
  • føflekkreft
  • blærekreft
  • hode- og halskreft
  • magesekkreft
  • hodgkins lymphom (en type blodkreft)
  • ovarie (eggstokkreft)
  • sjeldne tumorer (10 forskjellige typer sjeldne svulster)
  • tykktarmkreft
  • spiserørkreft
  • myelomatose (en type blodkreft)
  • leverkreft

Og nettopp dette har blitt situasjonen i Finland. Der ble det nylig bestemt at ingen lungekreftpasienter skal få den revolusjonerende behandlingen i mer enn seks måneder. Selv om medisinen slår kreften tilbake.

– Det vil si at de hvis de har god effekt så må de faktisk avslutte behandlingen sin. Det synes jeg er en dårlig løsning. Vi må heller lage forutsigbare analyser og budsjettkonsekvenser som gjør at får du behandling og effekt - så skal du motta behandlingen så lenge du har effekten, forteller Svanquist.

«Tenk på et tall»

– Men hvorfor har legemiddelindustrien en så høy startpris?

– Enten så setter industrien urealistiske høye priser fordi de vil gå i en hemmelig prisforhandling med det enkelte land sånn at man ikke skal sammenligne seg på pris mellom landene. Eller så mener de at de har et bedre legemiddel enn det de klarer å vise gjennom kliniske studier. Noen kaller det jo også for skyhøye priser nettopp fordi du skal gå i en prisdialog akkurat som du går på ett loppemarked, pruting.

– Du begynner kjempehøyt for å endre på en femtedel?

FÅR BEHANDLING: Anette Thorstensen (57) betaler selv for behandlingen hun får ved Aleris sykehus i Oslo. FOTO: ERLEND SØRBØ/ TV 2
FÅR BEHANDLING: Anette Thorstensen (57) betaler selv for behandlingen hun får ved Aleris sykehus i Oslo. FOTO: ERLEND SØRBØ/ TV 2

– Ja. Og det er da jeg tenker at vi må gjøre gode metodevurderinger som sier noe om verdien vår her i Norge.

Betaler selv for immunterapi mot ikke-godkjent kreftform

Anette Thorstensen (57) fra Drøbak vet noe om hva verdien av immunterapi kan være for seg. Hun har eggstokkreft. Det er tre år siden hun fikk beskjed fra legene om at hun hadde begrenset tid igjen å leve. Maks tre år var beskjeden hun fikk.

– Jeg ville ikke overleve. Det ga de klar beskjed om det.

Kreften som startet i eggstokkene hennes, hadde spredd seg til store deler av mageregionen.

– Jeg hadde ingen symptomer på sykdommen, forteller Anette.

– Men en kveld da jeg la meg kjente jeg at noe på en måte stakk ut av magen min. Jeg spurte mannen min hva i alle dager dette kunne være, og han trodde det kanskje måtte være brokk eller noe slikt, forteller hun da TV 2 møter henne privatsykehuset Aleris i Oslo.

Kulen på magen viste seg å være en svulst på 8,5 centimeter.

Da TV 2 møter skal hun få sin trettende behandling med immunterapi. I motsetning til lunge- og nyrekreft er Immunterapi mot eggstokkreft fremdeles eksperimentell behandling, og gis ikke på noe offentlig sykehus i verden.

Men Anette bestemte seg likevel for å gi medisinen en sjanse, ved å betale for den selv. Og i dag er svulstene knapt synlig på røntgenbildene.

– Svulstene minker og minker, og det vises på bildene som jeg har tatt nå i februar. Så var det ny CT i april, og da var beskjeden at det hadde minsket ytterligere, og intet nytt tilkommet, så da er det bare «yes!». Jeg hadde hørt at det virket godt på lunge- og nyrekreft, men visste jo ikke at det ville virke på meg, sier hun med et stort smil, men legger til mer alvorlig:

YES! Etter tretten behandlinger med immunterapi er svulstene i Anette Thorstensens kropp knapt synlige på røntgenbildene. FOTO: ERLEND SØRBØ / TV 2
YES! Etter tretten behandlinger med immunterapi er svulstene i Anette Thorstensens kropp knapt synlige på røntgenbildene. FOTO: ERLEND SØRBØ / TV 2

– Men det er klart det koster. Vi er svært heldige som har råd til dette.

Ser utfordringene

TV 2 møtte den amerikanske direktøren på den norske avdelingen til et av de to legemiddelfirmaene som har patent på immunterapi for føflekkreft. Siden oktober i fjor har Arpa Gary vært administrerende direktør for MSD Norge.

– Hvorfor må dere ha en så formidabel inntekt på denne medisinen?

– Jeg forstår absolutt reaksjonene. Men det er uheldig er at prisdebatten handler om listeprisen, som ikke alltid ender med å være den endelige prisen. Det er det første jeg vil si. Og dersom vi ser spesifikt på det norske systemet, et godt utviklet system, som ser på kostnadseffektivitet, ser vi at gjennom dialogen vår med norske helsemyndigheter har vi i forhandlingene kommet frem til at prisen vi tilbød var kostnadseffektiv (for føflekkreft, red. anm.) Og en pris norske myndigheter mener det er verdt å betale for disse pasientene.

– Og over tid, når vi får flere pasienter og budsjettkonsekvensene blir større vil det helt klart være en diskusjon om hvordan vi skal finne en løsning for å sikre at prisen ikke blir hovedbarrièren for at pasientene skal få tilgang til medisinen.

VIL DISKUTERE PRIS: Arpa Gary er administrerende direktør i MSD Norge.FOTO: PÅL MARTIN ROSSING/ TV 2
VIL DISKUTERE PRIS: Arpa Gary er administrerende direktør i MSD Norge.FOTO: PÅL MARTIN ROSSING/ TV 2

Garay mener myndigheten ikke bare må se på prisen, men også hva immunterapien gir utover det selve medikamentet koster.

– Immunterapien gjør at pasientene og familemedlemmer ofte kan komme tilbake i arbeid og på den måten bidra til samfunnet. Immunterapien fører også til lavere utgifter ved at pasientene belaster helsevesenet mindre enn det de hadde gjort ved for eksempel cellegift. Det kan frigjøre sykehus senger. Så når vi priser et produkt så ser vi på verdiene medisinene tilfører samfunnet. Denne verdien strekker seg lengre enn listeprisen for kun medisinen eller pillen som fremkommer i media.

– Legemiddelindustrien tjener enorme beløper, trenger dere å tjene så mye mer ved å prise denne medisinen så høyt. Forskningen her har jo ikke vært mer tidkrevende enn forskning på andre medisiner?

HVA ER KOSTNADSEFFEKTIV BEHANDLING?

Beslutningsforum: Ingen bestemt grense for betalingsvillighet. Grad av alvorlighet kan spille inn i vurderingen. Praksis viser at legemidler med en merkostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår under 700 000 kr godkjennes.

Legemiddelverket (saker for generell refusjon): Ingen bestemt grense. Utfordrende å få igjennom saker med en merkostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår over 600 000 -700 000 kr.

Kilde: Dagens Medisin

– Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. MDS alene, som bare er ett selskap, investerer årlig 56 milliarder norske kroner i forskning og utvikling. Når det gjelder pris handler det for oss om å samarbeide med norske helsemyndigheter for å finne en pris som er kostnadseffektiv for pasientene i det norske systemet. Så selv om listeprisen virker veldig høy, og jeg forstå det, sier Arpa Gary som forteller at både familie og venner ofte stiller det samme spørsmålet.

– Men det er også viktig å se på hva som faktisk tilgjengelig av medisiner for disse pasientene i dag, i forhold til hva det nye og revolusjonerende gjennombruddet gir pasientene og familiene deres, og det er der denne prisen kommer inn.

Registreringsforskriften er ventet i juni

Helseminister Bent Høie (H) det siste året både angrepet legemiddelindustrien og forsvart tiden Beslutningsforum bruker på å forhandle ned prisen på immunterapien.

MEDISINEN BLE FOR DYR

Det er i dag to selskaper som har utviklet immunterapi mot kreft, som er godkjent av amerikanske helsemyndigheter, Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske leggemiddelbyrå (EMA).

Begge disse, Bristol-Myers Squibb (BMS) med Nivolumab mot føflekkreft og MSD som har Keytruda også immunterapien PD1-hemmer mot føflekkreft ble tatt inn på norske offentlige sykehus i november i fjor.

I februar i år sa Beslutningsforum nei til at Nivolumab skulle kunne gis til lungekreftpasienter på offentlige sykehus i Norge. Medisinen ble for dyr. I mellomtiden venter MSD på at deres versjon av immunterapi mot lungekreft, Keytruda, skal godkjennes av FDA og EMA. En slik godkjenning er ventet å komme i løpet av kort tid.

I et forsøk på å presse prisen ned har Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) utlyst en anbudskonkurranse, mellom PD1-hemmeren nivolumab fra BMS og den andre PD1-hemmeren, pembrolizumab (Keytruda) fra MSD. Fristen for å levere inn et anbud er i august.

– Hvordan vil du løse dette?

– Vi gir sykehusene mer penger enn befolkningsutviklingen tilsier, nettopp på grunn av kostnadsutviklingen på legemidler og medisinsk teknisk utstyr. Men det er likevel slik at det blir tøffe prioriteringer, og det er en av grunnene til at jeg ganske snart skal legge frem en stortingsmelding som handler om hvilke prinsipper vi skal prioritere etter, sier Høie.

For det er uaktuelt å forskjellsbehandle pasientgrupper i Norge. Og prisen på immunterapien er i dag dobbelt så høy som myndighetene er villig til å betale for ett ekstra leveår, en pris som Dagens Medisin tidligere har regnet seg frem til at ligger på rund 6-700 000 kroner per år.

– Derfor vil vi være helt avhengig av at industrien må ta innover seg at prisene de ber om i dag ikke er akseptable, sier Helseministeren.