TREFFSIKKER: I «Live Free or Die Hard» (Die Hard 4.0) må John McClane (Bruce Willis) rydde opp når USA utsettes for et dataangrep. FOTO: ZUMA PRESS / STELLA PICTURES
TREFFSIKKER: I «Live Free or Die Hard» (Die Hard 4.0) må John McClane (Bruce Willis) rydde opp når USA utsettes for et dataangrep. FOTO: ZUMA PRESS / STELLA PICTURES Foto: ZUMA Press

FILMANMELDERNE MENTE PLOTTET VAR USANNSYNLIG:

Hemmelig supervirus ble skapt tre måneder før Die Hard-premieren

– Det var en Hollywood-fantasi, men filmen fanget opp noe, sier Wired-journalisten Kim Zetter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norske filmanmeldere mente plottet ikke var spesielt troverdig: «Deilig dustete», skrev VG. «Du må ha i bakhodet at all sannsynlighet må legges igjen ved døra», (Filmpolitiet i P3). «Plottet i disse filmene er av typen man skal ta med en klype salt», (Dagbladet).

– Det var en Hollywood-fantasi, men filmen fanget opp noe, sier Wired-journalisten Kim Zetter om Bruce Willis-filmen Die Hard 4.0, som hadde premiere i juni 2007.

I filmen ble amerikansk infrastruktur utsatt for et cyberangrep 4. juli. Dataormen Stuxnet ble skapt i mars 2007, fortalte Zetter under et seminar på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fredag.

Den prisbelønnede journalisten var invitert for å snakke om superviruset Stuxnet, verdens første digitale våpen som angrep Irans atomanlegg. I 2010 ble historien offentlig kjent.

Dataormen som Zetter beskriver som et presisjonsvåpen, rammet sentrifugene som Iran brukte til anrikelse av uran. NSA og Israel sto trolig bak den komplekse operasjonen som utnyttet sårbarhetene i teknologien. Men samtidig trengte de noen til å plante ormen.

– Den første ormen ble plantet med en minnepinne. CIA og britisk etterretning hadde en på innsiden, sier Zetter.

Digitale våpen er blitt vårt århundres våpen. De siste årene har Norge merket en kraftig økning av dataangrep.

Wired-journalisten som har dekket cyberfeltet siden 1999, kommenterte også NSA-avsløringene. Edward Snowden er invitert til Norge i november, for å motta Ossietzky-prisen for 2016.

– Verden forandret seg etter Snowden-lekkasjene, sier Zetter og viser til avsløringene om NSAs kapasiteter til å overvåke via radiobølger.

Bruken av digitale våpen som Stuxnet kan fort lede inn i farlige situasjoner, mener Wired-journalisten. For hvordan gjengjelder man proporsjonalt på et angrep, og hvordan kan man med sikkerhet vite hvem som står bak? En tredjepart kan utløse et angrep for å eskalere en konflikt mellom to parter.

– Digitale våpen har flere fordeler. Man sparer liv og unngår krig. Ulempene er at de er vanskelig å kontrollere, og åpner for gjengjeldelse. Stuxnet spredte seg til over tre millioner datamaskiner, og hadde ingen «kill code». Ingen vinner dette kappløpet, sier Kim Zetter.