Jordmødre rekker ikke å hjelpe nybakte mødre med amming

STØTTE: Kvinner som har født har krav på hjelp med amming på barselavdelingen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
STØTTE: Kvinner som har født har krav på hjelp med amming på barselavdelingen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
– Vi vil alltid måtte prioritere fødselshjelpen når mange føder samtidig, og det kan gå ut over barselomsorgen, sier avdelingsleder Kristi Hjelle.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jordmødre ved fødeavdelinger i Oslo og Bergen mener kapasiteten og bemanningen før sommerens mange fødsler er for dårlig.

De frykter det vil gå utover behandlingen og omsorgen av både fødende kvinner og de nyfødte barna.

Hovedtillitsvalgt for Den Norske Jordmorforeningen ved Oslo universitetssykehuset sier det blant annet rammer ammehjelpen til nybakte mødre.

– Vi tar ressurser fra barselavdelingen til fødeavdelingen. Det resulterer i at vi ikke har tid til å gi hver enkelt god ammeveiledning, sier hovedtillitsvalgt Weronica Roksvåg til TV 2.

Ber om unnskyldning

Hun sier hun opplever at stadig flere av de nyfødte går ned mer enn ti prosent i fødselsvekt i løpet av de første dagene.

– Vi ser at mødrene strever med ammingen, og vi rekker ikke gi dem den hjelpen de faktisk trenger. De kommer nesten og ber om unnskyldning når de ønsker hjelp. De ser at vi løper og har liten tid, sier Roksvåg.

Hun frykter manglende oppfølging og hjelp får langvarige konsekvenser.

– Vi frykter ammefrekvensen skal gå ned som følge av denne situasjonen. Det er mange flere som er villig til å gi morsmelkerstatning svært tidlig, sier Roksvåg.

Nasjonalt kompetansesenter for amming jobber for å fremme amming og kunnskap om morsmelk blant både helsepersonell.

Jordmor Ina L. Aasen sier det er svært viktig at selve oppstarten av ammingen er god.

– Det er svært viktig at de som ikke får til ammingen får tett oppfølging av helsepersonell med ammeveiledningskompetanse, sier Aasen til TV 2.

Hun sier at det i henhold til Barselretningslinjen og retningslinjene for Mor-Barn-vennlig initiativ skal gis veiledning for å sikre at ammingen går best mulig.

– På sykehuset skal det være tid til å gjøre en ammeobservasjon av mor og barn, som utgangspunkt for å gi praktisk ammeveiledning. Målet er å sikre at mor og barn har optimal ammeteknikk, sier Aasen.

Ikke tid

Ifølge en undersøkelse fra Jordmorforbundet NSF, svarer 46 prosent av jordmødrene på fødeklinikkene at de ikke har tid til individuell oppfølging av barselkvinner.

– Vi ser at barseltilbudet er i skvis, og vi klarer ikke følge opp retningslinjene, blant annet med tanke på ammeveiledning, sier leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Schjelderup-Eriksen til TV 2.

Hun mener fødselsomsorgen ved landets sykehus har utviklet seg til mer og mer å bli en minimumstjeneste. Schjelderup-Eriksen sier det er av stor betydning at nybakte mødre får hjelp med ammingen.

– Det er ikke gitt at man får det til, og da er man helt avhengig av hjelp. Kvinnene trenger å vite at de har riktig teknikk og at barnet får i seg tilstrekkelignæring, sier hun.

Resultatene fra Jordmorforbundets undersøkelse viser at 64 % av jordmødrene på fødeklinikker sier kvinner blir sendt hjem før amming er etablert.

– Det er så viktig å få på plass ammingen, og det er lite som skal til. Det må ganske enkelt være tilstrekkelig med jordmødre på jobb til enhver tid. Vi er bekymret, da mange av disse kvinnene reiser hjem til et ikke-eksisterende jordmortilbud i kommunen, sier Schjelderup-Eriksen.

Hjelp av kommunen

Ifølge Barselretningslinjen skal ikke mødre sendes hjem før amming eller flaskemating er godt etablert, og fødestedet har sikret seg om annen god oppfølging.

– Ved personalmangel risikerer kvinnene å ikke få den hjelpen de trenger. Konsekvensene kan bli at det tar lenger tid å få til amming, mindre melk, og sjansen for at de slutter å amme tidligere enn planlagt er større, sier Aasen.

Prosjektet Ammekyndig Helsestasjon pågår i kommunene, og skal sikre at ansatte på helsestasjonene har god ammeveiledningskunnskap.

– Prosjektet skal også sikre rutiner for oppfølging av kvinnene, samarbeidsavtaler med sykehusene, ammeprosedyrer og svangerskapsomsorg, sier Aasen.

Helsestasjonene melder seg selv til prosjektet Ammekyndig Helsestasjon. Hittil er det godkjent i 102 av 428 kommuner.

– Mange av disse er store kommuner, noe som betyr at cirka halvparten av nyfødte barn følges opp på en Ammekyndig helsestasjon, sier Aasen.

Prioriterer fødselshjelp

Avdelingsleder på fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS), Kristi Hjelle sier at ressurser ved enkelte anledninger kan bli flyttet fra barsel til fødeavdelingen.

– Vi vil alltid måtte prioritere fødselshjelpen når mange føder samtidig og det kan gå ut over barselomsorgen vi yter den stunden det står på, sier Hjelle.

– Jeg er enig i at ammeveiledning kan bli nedprioritert i perioder når mye skjer. Amming er noe man lærere seg over tid, men vi ønsker å gi de nybakte mødrene en god start og de fleste får det, sier Hjelle.

Hun forsikrer at ingen mødre sendes hjem før de er i stand til å gi barnet nok mat.

– Barnet snur som regel i vekt og begynner å legge på seg i løpet av de første dagene. Hvis vi er betenkte og tenker at mor kan trenge mer hjelp, ber vi henne komme tilbake til poliklinisk undersøkelse på sykehuset eller vi kontakter helsestasjonen der mor bor slik at hun kan få hjelp der, sier Hjelle.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook