ØYEBLIKKET: Luis Arconada innser at han har mistet frisparket fra Michel Platini over streken i EM-finalen.  (AP Photo)
ØYEBLIKKET: Luis Arconada innser at han har mistet frisparket fra Michel Platini over streken i EM-finalen.  (AP Photo) Foto: Anonymous

1984: Platini ledet «den magiske firkant» til dens eneste triumf

Aldri før – eller siden – har et EM blitt dominert mer av en enkelt spiller.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Frankrikes feiende offensive fotball kapret mange nøytrale fotballhjerter under VM i Spania i 1982.

Og de fikk ikke færre fans etter «Slaget i Sevilla». Den høydramatiske semifinalen mot Vest-Tyskland som hadde alt, og som ble avgjort da Maxime Bossis bommet på Frankrikes sjette straffespark i straffekonken.

Når EM igjen vendte tilbake til Frankrike, så hadde arrangørnasjonen fått forsterket laget i to posisjoner.

Spill EM-manager her

Tipp utfallet av EM

«Le Carré Magique»
Joel Bats hadde tatt over i mål fra ustabile Jean-Luc Ettori, mens Luis Fernandez hadde gitt midtbanen stabilitet.

Trioen Alain Giresse, Jean Tigana og Michel Platini var trolig det beste midtbanetriangelet i VM i 1982, men med offensive Bernard Genghini som fjerdemann, så ble de ofte litt for offensive.

Med Fernandez som anker og Platini som spiss i en diamantformasjon, ble den franske midtbanen kjent som «Le Carré Magique» – den magiske firkanten.

Etter VM i 1982 forlot Platini Saint-Etienne for den italienske storklubben Juventus. I sine to første sesonger i Serie A ble han toppscorer fra sin midtbaneposisjon.

EMs stjernelag:

Harald Schumacher, Vest-Tyskland

Joao Pinto, Portugal
Karlheinz Förster, Vest-Tyskland
Morten Olsen, Danmark
Andreas Brehme, Vest-Tyskland

Fernando Chalana, Portugal
Alain Giresse, Frankrike
Jean Tigana, Frankrike
Frank Arnesen, Danmark
Michel Platini, Frankrike

Rudi Völler, Vest-Tyskland

Ustoppelige Platini
Og han tok selvtilliten og målteften med seg inn i EM på hjemmebane.

Han scoret målet da Frankrike vant 1-0 over Danmark i åpningskampen, og fulgte opp med tre mål mot både Belgia og Jugoslavia, som ble slått henholdsvis 5-0 og 3-2.

UEFA hadde utvidet mesterskapet med semifinaler fra EM fire år tidligere.

Og i sin semifinale møtte Frankrike overraskelseslaget Portugal.

Med veteranen Paulo Bento i mål, løpsmaskinen Joao Pinto på høyrebacken, elegante Fernando Chalana på midtbanen og målfarlige Rui Jordao på topp, så skulle portugiserne gi hjemmefavorittene mer kamp om finaleplassen enn de hadde håpet på.

Backreservens store kveld
Manuel Amoros startet EM som kaptein for Frankrike, men ble utvist for å ha skallet ned Jesper Olsen i åpningskampen. Han fikk tre kampers karantene, noe som ga plass til Jean-François Domergue på venstrebacken.

Domergue skulle få en mye større rolle i semifinalen enn noen hadde trodd.

I det 24. minutt overrasket Platini alle ved å overlate et frispark til Domergue. Ballen gikk i mål via Joao Pinto.

Med et drøyt kvarter igjen utlignet Jordao, og sørget for ekstraomganger.

Samme mann sendte Portugal i ledelsen åtte minutter ut i tilleggstiden, og portugiserne la alle mann i forsvar for å forsvare seg til finalen.

Frankrike sendte alt de hadde fremover på banen, og Domergue skulle sikre seg evig heltestatus i hjemlandet da han utlignet med bare seks minutter igjen.

Alle var foreberedt på straffekonk da Jean Tigana fant Platini inne i feltet, som igjen sendte vertene til finale.

Scoringsrekord
Der ventet Spania, som hadde slått Danmark på straffekonk i sin semifinale.

Luis Arconada hadde vært fantastisk i det spanske målet og bare sluppet inn tre mål på fire kamper.

Men så var det denne Michel Platini.

Etter en kamp preget av to nervøse lag, så fikk Frankrike frispark etter 56 minutter.

Platini traff alt annet enn godt, men Arconada gjorde sin eneste tabbe i hele EM. Ballen glapp under ham og inn i nettet.

Parc des Princes eksploderte, og stemningen ble ikke dårligere da Bruno Bellone kontret inn 2-0 på overtid.

Men den store helten var Platini, som scoret ni mål på fem kamper. Noe som fortsatt gjør ham til tidenes EM-toppscorer. Alan Shearer er nærmest med sine sju scoringer, fordelt på tre mesterskap.