MØTTES I KVALIKEN, MØTES PÅ NY: Robert Lewandowski og Mats Hummels skal ut i nye dueller om kort tid. Foto: AFP 
MØTTES I KVALIKEN, MØTES PÅ NY: Robert Lewandowski og Mats Hummels skal ut i nye dueller om kort tid. Foto: AFP  Foto: Patrik Stollarz

EM-gruppe C:

Ekspertene tar for seg gruppe C: – Favorittene til å vinne EM

Tyske mesterskapsgrossister mot revansjesugne eks-verter og en overraskende debutant. Dette er alt du trenger å vite om EM-gruppe C.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik ender EM - tipp utfallet!

Spill EM-manager her!

I EM-gruppe C finner de regjerende verdenmesterne, de to som under forrige EM var arrangørland sammen og en spennende debutant.

Puljen er nemlig:

  • Tyskland
  • Ukraina
  • Polen
  • Nord-Irland

Slik sendes gruppe C på TV:

  • 12. juni kl 18.00: TV 2: Polen - Nord-Irland (Allianz Riviera, Nice)
  • 12. juni kl 21.00: NRK1: Tyskland - Ukraina (Stade Pierre-Mauroy, Lille)
  • 16. juni kl 18.00: TV 2: Ukraina - Nord-Irland (Stade des Lumières, Lyon)
  • 16. juni kl 21.00: NRK2: NRK1: Tyskland - Polen (Stade de France, Saint Denis)
  • 21. juni kl 18.00: NRK1: Nord-Irland - Tyskland (Parc des Princes, Paris)
  • 21. juni kl 18.00: NRK2: Ukraina - Polen (Stade Vélodrome, Marseille)

TYSKLAND

Nøkkelspiller

Det tyske maskineriet består i og for seg av nøkkelspillere i alle ledd, men allikevel må det kunne sies at en har vist seg enda mer nøkkelverdig enn de andre de seneste mesterskapene.

Thomas Müller er i hvert fall i ferd med å etablere seg som en av tysk fotballs største gjennom alle tider, og det sier ikke rent lite når man kjenner landets historie.

Fem mål i debutmesterskapet i VM i 2010 og fem nye i Brasil for to år siden gjør at han i en alder av 26 år er godt i rute til å slå alt som heter VM-rekorder.

Selv om han ikke scoret forrige EM så var han også der en sentral del av laget som gikk videre fra gruppespillet.

I kvarten og semien var han vraket fra start, men siden semifinaletapet mot Italia i Warszawa i juni 2012 har vel Joachim Löw knapt nok vurdert ikke å bruke sin juvel fra start.

Müller ble den tyske VM-kongen i 2014 i et lag som gikk hele veien til topps, og i kvaliken til det forestående mesterskapet i Frankrike var det kun Robert Lewandowski (13) og Zlatan Ibrahimovic (11) som scoret flere mål enn Bayern München-stjernens ni i gruppespillet.

Fra sin offensive midtbaneposisjonen har han en unik evne til å klare å oppfatte hvor ballen er i ferd med å havne når han befinner seg i scoringsposisjoner, og med fem tyske ligatitler av de siste sju mulige, fire cuptriumfer og en Mesterliga-tittel innabords er det rimelig å anta at det allerede er trangt i premieskapet til 26-åringen.

Ung profil

I en tysk tropp der eldstemann er 31, er det mange spillere å velge blant når man skal bestemme seg for den unge profilen. Julian Draxler (22, Wolfsburg) og Emre Can (22, Liverpool) er nok kjent for de fleste, mens Joshua Kimmich (21, Bayern) og Julian Weigl (20, Dortmund) er to man vil stifte nærmere bekjentskap med de kommende årene. Allikevel er den kanskje mest spennende også troppens yngstemann, Leroy Sané.

20-åringen fra Schalke 04 er en spretten herremann, og sønn av tyske Regina Weber som tok OL-bronse i rytmisk gymnastikk i 1984. Hans far Souleyman Sané spilte i sin tid 55 landskamper for Senegal i fotball, så at genene er gode for lynvingen er det liten tvil om. Det er kun drøyt to år siden han debuterte i Bundesliga mot slutten av 2013/14-sesongen, og selv ikke i sin første ordentlige sesong tok det fullstendig av.

I 2015/16 var han dog blant Schalkes mest markante, scoret åtte mål på 33 kamper og fikk landslagsdebuten mot Frankrike i november. Kun Klaas-Jan Huntelaar scoret flere enn unggutten, som var ett av få lyspunkter for laget som endte på det som for dem var en skuffende 5. plass i Bundesliga. Nå skal han etter rapportene være et aktuelt overgangsmål for både Pep Guardiolas Manchester City og Jürgen Klopps Liverpool, men før den tid skal han spille EM og han har uttalt at han lar alle andre tanker ligge på is til etter det.

Trener

Joachim Löw er etter hvert blitt en dreven herremann i dette gamet, og tar fatt på sitt femte mesterskap som Tyskland-sjef. 56-åringen kan vise til EM-sølv, VM-bronse, EM-semifinale og VM-gull i de fire foregående, og få vil bli overrasket om han tar mesterskapsgrossistene like langt på ny.

Löw overtok jobben etter VM på i 2006, da han som assistenten til Jürgen Klinsmann var med på å sikre bronse på hjemmebane. Før den tid hadde han vært hovedtrener i Stuttgart, Fenerbahce, Karlsruhe, Adanaspor, Tirol Innsbruck og Austria Wien, og var et velkjent navn for de fleste tyskere da han overtok ansvaret for nasjonens beste menn.

Men selv om Tyskland har en av de stolteste mesterskapstradisjonene i Europa, hadde nok få sett for seg at man under Löw skulle bli så til de grader dominerende. Den offensive sprudlende fotballen som er blitt vist, spesielt fra VM i 2010 og utover, har da heller ikke vært kjennetegnet på tidligere tyske utgaver.

Under Löw har dog unge og offensive krefter i form av spillere som Mesut Özil, Thomas Müller, Toni Kroos og Mario Götze fått sine endelige gjennombrudd som verdensstjerner, og det blir spennende å følge med på hvem av de unge tyske stjernene som blir de neste i rekken. I mars i fjor skrev i hvert fall sjefen under ny kontrakt, som nå strekker seg til etter VM om to år.

Kvaliken

Tyskland kom rett fra VM-gull da kvalikgruppene startet for snart to år siden, og kanskje var det også det som gjorde at de kom noe skjevt ut med kun fire poeng på de tre første kampene. 0-2-tap i Polen og 1-1 hjemme mot Irland var i hvert fall langt under det tyskerne hadde forventet, men Löws gutter fikk raskt sving på sakene.

Fem strake seire i de fem neste kampene, inkludert den meget avgjørende 3-1-seieren mot Polen og 3-2-triumfen mot Skottland, gjorde at tyskerne igjen var å finne på toppen av gruppetabellen. Et skår i gleden kom med 0-1-tap for irene i nest siste kamp, men 2-1-seier mot Georgia sørget for tysk gruppeseier og deltakelse i nasjonens tolvte EM på rad.

Toppscorer for tyskerne i kvaliken var som nevnt Thomas Müller, med ni scoringer, mens Mario Götze, André Schürrle og Max Kruse scoret to ganger hver. I fraværet av Miroslav Klose har man dog ikke klart å få opp noen ny toppspiss, og det begynner å bli lenge siden de to eneste angriperne i troppen - Mario Gomez og Lukas Podolski - scoret mål på bestilling i tyske landslagsfarger. 25 av 27 av Gomez' landslagsmål kom mellom 2007 og 2012, mens Podolski scoret 46 av sine 48 før 2014.

EM-historie

SISTE TRIUMF: Jürgen Klinsmann og Andreas Köpke jubler foran den engelske dronningen på Wembley i 1996. Foto: AP
SISTE TRIUMF: Jürgen Klinsmann og Andreas Köpke jubler foran den engelske dronningen på Wembley i 1996. Foto: AP Foto: Michael Probst

Tyskland er mesterskapsnasjon nummer én i Europa, og det er ingen som har vunnet EM flere ganger enn dem. Tre ganger har Tyskland (eller Vest-Tyskland) gått til topps, og årstallene 1972, 1980 og 1996 står med gullskrift i tyske historiebøker.

På Heysel Stadion i Brüssel i 1972 var det Franz Beckenbauer som kunne heve pokalen etter i 3-0 i finalen mot Sovjetunionen, da Gerd Müller hadde scoret to ganger og Herbert Wimmer en gang for å sikre tyskernes første EM-tittel noensinne. Åtte år senere var det på Olympiastadion i Roma i 1980 Bernard Dietz sin tur til å løfte etter i to Horst Hrubesch-scoringer og 2-1 i finalen mot Belgia.

For 20 år siden het landslagskapteinen Jürgen Klinsmann, og han hevet EM-pokalen over hodet foran et fullsatt Wembley Stadium i London etter 2-1-triumf etter ekstraomganger mot Tsjekkia. Olivier Bierhoff scoret begge tyskernes mål, det siste via det første Golden Goal-målet som noensinne avgjorde en sluttspillkamp i fotball.

Innimellom triumfene har det også blitt tre sølv etter tapte finaler både i 1976, 1992 og 2008, mens laget nådde semifinalene både i 1988 og 2012. Faktisk har det kun skjedde tre ganger (1984, 2000 og 2004) at Tyskland har røket ut etter gruppespillet i EM, og det er liten tvil om at de er EM-nasjonen over alle EM-nasjoner.

Ingen har vunnet flere ganger enn deres tre, ingen har vært i flere finaler totalt enn deres seks, ingen har vært i flere strake finaler enn deres tre mellom 1972 og 1980, ingen har vært i flere semifinaler totalt enn deres åtte, ingen har spilt flere kamper enn deres 43, ingen har vunnet flere kamper enn deres 23, ingen har scoret flere mål enn deres 65 (ingen har riktignok sluppet inn flere mål enn deres 45 heller), ingen har deltatt i flere mesterskap ubeseiret enn deres fire og ingen har vært med i flere mesterskap enn deres tolv.

Ekspertenes vurdering

Naturlig nok anser ekspertene Tyskland som et av de aller sterkeste lagene i turneringen. Jesper Mathisen er mest optimistisk på tyskernes vegne.

– Jeg holder de som favoritt til å vinne hele turneringen. De fremstår ekstremt solide og har mange spillere som kan avgjøre. De mangler kanskje en ren spiss som holder nivået til resten av laget, men Thomas Müller scorer jo alltid. Jeg mener kanskje ikke at Tyskland er et perfekt mannskap, men at andre forhåndsfavoritter har vel så store mangler som Tyskland. Dette er min favoritt til å vinne hele EM, slår han fast.

– Jeg er spent på hvordan Özil vil se ut i EM. Han har faktisk skapt soleklart flest sjanser i Europa denne sesongen og blir dermed en potensiell nøkkelspiller i EM, sier Simen Stamsø Møller, som også har store forventninger til Tyskland, men ikke anser dem som det aller sterkeste laget.

UKRAINA
Nøkkelspiller

Andriy Yarmolenko var Ukrainas toppscorer i kvaliken og er kåret til nasjonens beste spiller de tre siste årene. 26-åringen har i en årrekke vært lenket til overganger til store europeiske ligaer, men er forblitt trofast mot sitt Dinamo Kiev og har nettopp gjennomført sin niende sesong for hjemlandets største klubb.

Tre av disse sesongene, inkludert de to siste, har endt med seriemesterskap for Yarmolenko, som nå har scoret tosifret i seks sesonger på rad. Det har han gjort fra en posisjon som heller ikke er en utpreget spissrolle, for selv med sine 189 centimeter på strømpelesten er han som oftest benyttet på vingen.

Sommerens EM blir hans andre mesterskap som landslagsspiller, da han også var med på hjemmebane for fire år siden, og han står bokført med 24 landslagsmål på 58 kamper før juni i år. Kun legendariske Andriy Sjevtsjenkos 48 mål på 111 kamper er nå foran ham på listen over tidenes ukrainske toppscorere, og Yarmolenko er neppe ferdigscoret ennå.

Ung profil

Oleksandr Zinsjenko er troppens yngste, med sine 19 år. Midtbanespilleren er til det daglige basert i russiske Ufa, og fikk sin landslagsdebut mot Spania i oktober i fjor. 29. mai i år fikk han kamp nummer to, og markerte den sågar med å score ett av målene i 4-3-seieren over Romania.

Da slo han den tidligere rekorden til Sjevtsjenko som nasjonens yngste målscorer noensinne, og med en statistikk som viser ett mål på to landskamper går han inn i EM som en mann det er verdt å følge med på.

REGNET I DONETSK: Denne ukrainske gjengen tapte for Frankrike for fire år siden. Foto: Matthias Schrader, AP 
REGNET I DONETSK: Denne ukrainske gjengen tapte for Frankrike for fire år siden. Foto: Matthias Schrader, AP  Foto: Matthias Schrader

Scoringen mot Romania viste i hvert fall at han har frekkheten som skal til, da den kom kun to minutter etter at han hadde kommet inn som innbytter i pausen og som et resultat av at han snappet ballen fra Romania-kaptein Vlad Chiriches, løp gjennom og iskaldt sendte sitt lag i føringen 2-1.

Se scoringen i sammendraget fra Romania-Ukraina 3-4!

Zinsjenko er for øvrig i en spesiell situasjon, ettersom han kommer rett fra en sesong i russisk fotball. Ukrainere som spiller i Russland er tidligere blitt utelatt fra landslagstroppene grunnet konflikten mellom landene, men siden 19-åringen er på vei bort fra klubben (blant annet går ryktene sterkt om en overgang til Manchester City) har man sett gjennom fingrene denne gangen. En av hans lagkamerater, Yevhen Seleznyov, rev for øvrig i stykker kontrakten med russiske Kuban Krasnodar like før uttaket etter å ha signert for den russiske klubben så sent som i februar i år. Han returnerer til Sjakthar Donetsk kommende sesong, og er derfor tatt ut i troppen.

En annen ung profil en skal holde et øye med er Viktor Kovalenko fra Sjakhtar Donetsk. Den 20 år gamle midtbanespilleren er utstyrt med meget god teknikk, overblikk og skuddfot. På grunn av spillestilen har han blitt sammenlignet med flere storheter, deriblant Kaká, og det ventes at han vil ha en meget lys fremtid.

Trener

DENNE VAR INNE: John Terrys heroiske takling i siste liten holdt England-ledelsen inntakt, men kun fordi dommeren gjorde feil. Foto: AP Photo
DENNE VAR INNE: John Terrys heroiske takling i siste liten holdt England-ledelsen inntakt, men kun fordi dommeren gjorde feil. Foto: AP Photo Foto: Vadim Ghirda

Mykhaylo Fomenko er med sine 67 år EMs tredje eldste landslagssjef, med kun Englands Roy Hodgson og Islands Lars Lagerbäck som eldre enn seg, og tar vi med at Ukraina-sjefen har en sterkere spillerkarriere å vise til kan man konkludere med at det er han som har lengst fartstid i toppfotballen å vise til.

Den tidligere forsvarsspilleren var nemlig med på Dynami Kiev-laget som dominerte sovjetisk fotball på midten av 70-tallet, fikk over 200 kamper for klubben, vant cupvinnercupen og den europeiske supercupen i 1975 og spilte totalt 24 landskamper for Sovjetunionen.

Etter han la opp i 1979 har han i en over 35-årig trenerkarrieren vært ansvarlig for - hold tungen rett i munnen - Frunzenets Sumy, Desna Chernihiv, Kryvbas Kryvyi Rih, Guria Lanchkhuti, Rashid Baghdad, Avtomobilist Sumy, Dinamo Kiev, Veres Rivne, CSKA-Borysfen Kiev, Metalist Kharkiv, CSKA Kiev, Metalist Kharkiv, Metalurh Zaporizhia, Metalist Kharkiv, Tavriya Simferopol og Salyut Belgorod, samt små landslagssjefsjobber i Irak (1990) og Guinea (1994).

Etter at Oleg Blokhins mannskap ikke leverte varene på hjemmebane i 2012, overtok Fomenko sitt eget hjemland, og selv om han mislyktes i å ta dem til VM etter play-off-tap mot Frankrike fikk han fornyet kontrakt. I en trygg 4-5-1-formasjon har de vist at de kan være kompakte mot de fleste, mens vingene Yarmolenko og Konoplyanka er blitt gitt frie tøyler offensivt når Fomenko har ment at det har vært på sin plass.

Kvaliken
Ukrainerne kvalifiserte seg til EM via kvalik, etter at de havnet på 3. plass i pulje C bak Spania og Slovakia. Tap mot Slovakia allerede i åpningskampen gjorde at de hele veien var på etterkjelken i en gruppe der slovakene overrasket positivt ved å vinne sine første seks kamper.

For Ukrainas del måtte man i stedet håpe på å kunne bli beste treer for å gå direkte, men uavgjort mot Slovakia og tap mot Spania i siste kamp gjorde at både Tyrkia og Ungarn snek seg forbi på «beste treer-listen» mot slutten. I stedet ble det altså play-off, der Slovenia ble Fomenkos gutters motstander.

2-0 hjemme i første kamp var nok til å sikre et godt utgangspunkt før oppgjøret i Maribor, og selv om slovenerne ledet 1-0 nesten hele kampen kunne gjestene fra øst puste lettet ut til slutt. Andriy Yarmolenko utlignet til 1-1 på overtid, og dermed var Ukraina i EM med 3-1 sammenlagt.

EM-historie

Dermed skal ukrainerne til EM for andre gang, og for første gang etter å ha kvalifisert seg via et gruppespill, etter at de for fire år siden var både debutanter og vertsnasjon da de delte mesterskapet med naboene Polen.

Ukraina var før 1990 som kjent en del av Sovjetunionen, og har derfor ikke hatt muligheten til å kvalifisere seg mer enn fem ganger. På det femte forsøket gikk det nå altså veien for de gule og blå. Og det er garantert et revansjesugent ukrainsk mannskap som drar til Frankrike i sommer.

For fire år siden var det nemlig store forventinger, ettersom de i sitt første VM seks år tidligere hadde gått helt til kvartfinalen. Nå var det EM-debut, og attpåtil på hjemmebane, og ukrainerne var klare for nye folkefester. 2-1-seier mot Sverige i åpningskampen etter to Andrej Sjevtsjenko-scoringer var også med på å heve forventningene, men så gikk alt i nedoverbakke for Oleg Blokhins gutter.

Først begynte det med enorme mengder nedbør som gjorde at kampen mot Frankrike ble utsatt i nesten en time, og da oppgjøret gjenopptok var det som om all kraft var forsvunnet hos hjemmelaget. De tapte 0-2, og måtte derfor ha poeng mot England i siste kamp for å ha sjanse til å gå videre.

PÅ stillingen 1-0 til engelskmennene trodde hjemmelagets Marko Devic at han hadde scoret, men dommerne oppfattet ikke at ballen hadde passert målstreken da John Terry reddet på det som så ut som streken. Reprisene viste dog at Ukraina var snytt (selv om de også viste at en ukrainer hadde vært i offside i foranledningen til «scoringen»). Kampen endte 0-1, noe som betød at vertsnasjonen måtte se resten av mesterskapet fra tribuneplass etter gruppespillet.

Ekspertenes vurdering

Jesper Mathisen har tatt utradisjonelle grep i sin research av Ukraina.

– Nå fikk jeg akkurat mail fra min ukrainske venn Max. Han har hjulpet meg, sier han fornøyd.

– Ukraina imponerte i kvaliken og burde slått Spania. Dessverre stod David de Gea som en mur. De har et veldig morsomt vingpar i Konoplyanka og Yarmolenko. Max gleder seg til å se de i aksjon, og det gjør virkelig jeg også. Ukraina er faktisk veldig sterke på kantene. I tillegg er det verdt å merke seg Kovalenko, som er meget spennende.

Mathisen tilbyr deretter et litt større perspektiv.

– Relasjonen mellom Ukraina og Russland er interessant, selv om de ikke er i samme gruppe. Spissen Yevhen Seleznyov ble svært upopulær i Ukraina da han dro til Krasnodar, som altså er «på feil side» av Svartehavet. Dette er et mesterskap som vil handle mye om stolthet for det ukrainske folket.

POLEN

Nøkkelspiller

Robert Lewandowski var EM-kvalikens soleklare toppscorer med 13 mål og er Polens største stjerne. 27-åringen har de siste sesongene virkelig tatt steget til den ypperste eliten blant Europas spisser, og kommer rett fra en sesong der han nettet 30 ganger på 32 kamper for den overlegne Bundesliga-mesteren Bayern München.

105 ligamål på de siste fem sesongene er det blitt for Dortmund og Bayern, og polakken trekkes nå frem som en av de virkelig største stjernene forut for et mesterskap som blir hans andre i karrieren. Dessverre for både han og Polen gikk det ikke veien under EM på hjemmebane for fire år siden, og en revansjesugen kraftspiss er nok det siste motstanderne drømmer om å møte når goalgetteren knyter på seg mesterskapsskoene igjen om kun få dager.

Før karrieren i Tyskland var det Znicz Pruszkow og Lech Poznan i hjemlandet som fikk nyte godt av Lewandowskis målscoreregenskaper, før han altså i 2010 skiftet beite til Borussia Dortmund. En skuffende førstesesong med kun åtte mål fikk kanskje enkelte til å tvile, men siden den gang har han bare scoret og scoret. Bundesliga-titler i 2010/11 og 11/12 sperret opp øynene hos de fleste, før han i 12/13-sesongen var svært sentral da laget gikk hele veien til Mesterliga-finalen.

Polens største stjerne scoret alle fire målene i 4-1-seieren over Real Madrid i første semifinalekamp, men kunne ikke forhindre at det ble 1-2-nederlag i den heltyske finalen mot hans nåværende klubb Bayern München. Dit forsvant han sommeren etter, i 2014, og i de to sesongene han nå har gjennomført som Bayern-spiller er det blitt både toppscorertittel i Bundesliga og nye ligatitler på den eminente målscoreren.

Også på landslagsnivå renner målene inn for mannen som altså scoret mer enn noen andre i kvaliken forut for sommerens mesterskap. 13 mål var også tangering av kvaliktoppscorer-rekorden til Nord-Irlands David Healy fra 2008. I forrige EM ble det kun ett mål på Lewandowski, åpningsmålet i turneringen da han sendte polakkene i ledelsen 1-0 mot Hellas, men de fleste regner med at han vil mangedoble sin personlige EM-statistikk allerede i løpet av en måneds tid. Totalt har han 34 mål på 75 landskamper, og er den femtemestscorende polakk gjennom alle tider, kun 14 mål bak Wlodizimierz Lubanski som topper listen.

Ung profil

Lewandowski er gjerne toppscorer, men i Arkadiusz Milik har polakkene faktisk også en annen spiss som scorer i nesten annenhver landskamp i snitt. 22-åringen som til daglig spiller i Ajax har nemlig ti mål på sine første 24 landskamper, og er en angriper det knyttes stor spenning til i hjemlandet. «Den nye Lewandowski» hadde kun to mann foran seg på toppscorerlisten i den nederlandske æresdivisjonen denne sesongen.

21 mål ble det for mannen på 1,90, som etter hvert er blitt så stor stjerne at han er på coveret til FIFA 16 sammen med Lionel Messi i hjemlandet. Etter å ha forsøkt seg i Bundesliga med Bayer Leverkusen og Augsburg uten nevneverdig hell i 2012/14, har han nemlig fått karrieren på rett vei igjen i Nederland. Elleve mål på 21 kamper på utlån i Ajax var nok til at storklubben hentet ham permanent i fjor sommer, og med 21 mål på 31 kamper i sesongen som nylig ble avsluttet med 2. plass er det tydelig at Milik har funnet et sted han trives.

Fem av hans ti landlagsmål kom i kvaliken, og blant annet scoret han 1-0-målet da regjerende verdensmester Tyskland ble slått 2-0 11. oktober 2014. Det var også Milik som satte det svært viktige 2-2-målet mot Skottland tre dager senere, og polakkene håper nok på flere viktige mål fra hans side når han nå skal mesterskapsdebutere i en alder av 22 år.

Trener

Adam Nawalka har vært polsk landslagssjef siden høsten 2013, da han erstattet Waldemar Fornalik som fikk sparken så snart det var klart at polakkene ikke ville kvalifisere seg til VM i Brasil. Nawalka kom da fra jobben som sjef for Gornik Zabrze, men er mest kjent fra Wisla Krakow.

Det var nemlig i storklubben fra hjembyen Krakow han gjorde seg mest bemerket, og spilte 190 kamper for klubben mellom 1975 og 1985. Han fikk også 34 landskamper for Polen og var som 19-åring sentral i det polske VM-laget under mesterskapet i Argentina i 1978.

Allerede før han var 30 måtte han trappe ned karrieren grunnet skader, og flyttet til USA der han spilte semiprofesjonelt i noen år før han returnerte til Polen i 1990. Trenerkarrieren startet ikke før i 1995, etter noen år der han blant annet jobbet med å selge øst-tyske Trabant-biler, og i motsetning til mange storspillere nå til dags måtte han jobbe seg den tunge veien fra bunnen.

Tre år i tredjedivisjonsklubben Swit Krzeszowice ble det, før han deretter fikk speider- og sportsdirektøransvar i gamleklubben Wisla Krakow. Dem ledet han også som midlertidig trener i noen perioder, og han var i tillegg innom Zaglebie Lubin, Sandecja Nowy Sacz, Jagiellonia Białystok og GKS Katowice før bragdene med Gornik Zabrze altså gjorde at han fikk landslagssjefsjobben for snart tre år siden.

Kvaliken

Siden den gang har landslagssjefen brukt god tid på å sette sitt preg på et polsk mannskap, som han også klarte å lede til EM på første forsøk. Etter 7-0 mot jumboene fra Gibraltar i første kamp og nevnte 2-0 mot gruppefavorittene fra Tyskland kunne ikke kvaliken startet bedre for polakkene, som tidlig skaffet seg overtaket i gruppe D.

Uavgjortresultater hjemme mot Skottland og borte mot Irland gjorde at tyskerne etter hvert var med igjen om kampen om gruppeseier, og da det også ble 1-3-tap i Tyskland i september i fjor måtte polakkene konsentrere seg om å holde Irland og Skottland bak seg i kampen om den andre direkte plassen. Da tre kamper gjenstod var spenningen stor, for etter 8-1 mot Gibraltar var det nettopp de to landene fra de britiske øyer som gjenstod for Lewandowski og lagkameratene.

Lewandowski reddet så 2-2 i Skottland 8. oktober med scoring i sluttsekundene, noe som skulle bli helt utslagsgivende ettersom Irland samme dag slo Tyskland 1-0 og med det plasserte seg likt med polakkene forut for siste og avgjørende kamp i Warszawa. Nok en gang ble lagets nummer ni avgjørende, for da Robert Lewandowski satte inn 2-1-målet på nasjonalarenaen betød det ikke bare at EM-kvalikens siste scoring var satt i mål. Det betød også at Polen skulle til EM som toer, mens Irland måtte ta til takke med 3. plassen i gruppen og play-off-kamper.

EM-historie

Dermed er Polen i sitt tredje EM på rad, hvilket også er deres tredje EM noensinne, og som ukrainerne er de svært revansjesugne etter skuffende prestasjoner ved foregående anledning.

Skuffende var også polakkene under EM-debuten i 2008, da man i gruppe med Kroatia, Tyskland og Østerrike kun dro hjem fra mesterskapet med ett fattig poeng og en scoring i den positive protokollen. Roger Guerreiro scoret landets eneste mål i 1-1-kampen mot østerrikerne.

Fire år senere kokte det i Polen da heltene EM-åpnet mot Hellas, men etter Lewandowskis ledermål i åpningskampen gikk det i en på mange måter uforkarlig nedoverbakke med hjemmenasjonen. Dimitris Salpingidis' utligningsmål virket til å ta luven fullstendig av polakkene, både på bane, tribune og i FanZones rundt om i landet.

Selv om det ble 1-1 mot gruppefavoritt Russland i kamp to var det langt ifra et utelukkende selvsikkert polsk landslag som tok fatt på Tsjekkia i siste kamp. Og på Municipal Stadion i Wroclaw ble det ny nedtur for hjemmefansen, som måtte se Petr Jiracek slukke alle håp om polsk avansement med sin matchvinnerscoring snaut 20 minutter før slutt. Nå er revansjens time kommet for polakkene, som i sitt tredje EM-sluttspill jager sin første seier med nebb, klør og en toppscorer som aldri har vært i bedre form.

Ekspertenes vurdering

Etter gjennomgangen av Ukraina bidrar Polen til å bevare TV 2-ekspertenes gode humør. Dette er et lag de, særlig Simen Stamsø Møller, har stor tro på.

SUKSESS: Siden dette bildet ble tatt i januar 2012, har Nord-Irland tatt store steg. Foto: AP/Peter Morrison 
SUKSESS: Siden dette bildet ble tatt i januar 2012, har Nord-Irland tatt store steg. Foto: AP/Peter Morrison  Foto: Peter Morrison

– Jeg er veldig glad i sentrallinjen deres, med Kamil Glik i midtforsvaret, Grzegorz Krychowiak på midtbanen og Robert Lewandowski lengst fremme. Krychowiak er en grovarbeider uten like, mens Lewandowski er den beste spissen i turneringen. Foruten Gliks solide forsvarsspill kan han også være en trussel på offensive dødballer.

Alt er imidlertid ikke rosenrødt når ekspertene går gjennom den polske troppen.

– Jeg er usikker på keeper Fabianski og formen hans. Han er god på sitt beste, men varierer også veldig. Polen går videre. Hvis ikke er det fordi de er notoriske for sine keepertabber, sier Stamsø Møller.

NORD-IRLAND

Nøkkelspiller

Steven Davis er Nord-Irlands kaptein og en svært undervurdert fotballspiller. 31-åringen har nettopp gjennomført sin fjerde strake Premier League-sesong med Southampton, og til tross for at han i samtlige har spilt over 30 ligakamper stjeler han sjelden overskriftene verken på sørkysten eller i engelsk media generelt.

KLAR FOR NYE DRØMMER: Kyle Lafferty er klar for drømme-EM. Foto: Reuters/Clodagh 
KLAR FOR NYE DRØMMER: Kyle Lafferty er klar for drømme-EM. Foto: Reuters/Clodagh  Foto: Clodagh Kilcoyne

Stødige prestasjoner er det dog ingen tvil om at midtbanespilleren leverer, og i den nylige avsluttede sesongen leverte han sågar også karrierebeste på scoringsfronten med fem nettkjenninger for laget som endte på 6. plass i Premier League. Kun Sadio Mané, Graziano Pellè, Shane Long og Dusan Tadic scoret flere enn ham.

Davis debuterte på engelsk fotballs øverste nivå for Aston Villa allerede i 2004, spilte 28 i debutsesongen og var helt fast allerede i sin andre sesong. Som 21-åring ble han kåret til både årets unge spiller og årets spiller i klubben etter 05/06-sesongen, der Villa endte på 16. plass i Premier League. Ett år til som sentral del av laget fulgte, før Fulham lokket ham til London sommeren 2007.

I Vest-London ble det kun en halv sesong, før Rangers lokket ham nordover til Skottland på en utlånsavtale i januar 2008. Rangers var klubben Davis hadde heiet på som liten, og da storklubben fra Glasgow ønsket hans tjenester var han snar om å hoppe på tilbudet. Det første halvåret ble en stor suksess, da Rangers vant både ligacupen og cupen, samt tok seg hele veien til UEFA-cupfinalen der det dessverre for deres del ble 0-2-tap for Zenit fra Russland.

I august 2008 gjorde Rangers overgangen permanent, og de tre påfølgende sesongene vant Davis tre strake ligatitler med sin barndoms favorittklubb. I 2010 ble han sågar kåret til årets spiller i divisjonen av de skotske journalistene, og hadde det ikke vært for at klubben ble degradert grunnet økonomiske problemer i 2012 ville han trolig vært der ennå. Sommeren 2012 skiftet han dog beite tilbake til Premier League og Southampton, og har gjennom fire år på sørkysten spilt ytterligere 135 Premier League-kamper, noe som gjør at totalen hans nå er oppe i 248.

På landslagsnivå er Davis Nord-Irlands kaptein, og har siden debuten i 2005 vært en sentral skikkelse i laget. Allerede i mai 2006, som 21-åring, bar han kapteinsbåndet for første gang for sitt landslag, som den yngste nord-ire i moderne tid, i en treningskamp mot Uruguay. Høydepunktet kom da han scoret to mål i kampen som sendte dem til EM i fjor høst, da han satte både 1-0- og 3-0-målet i 3-1-seieren mot Hellas.

FORRIGE HELT: David Healy senket Spania i kvaliken til 2008-EM. Foto: AP
FORRIGE HELT: David Healy senket Spania i kvaliken til 2008-EM. Foto: AP Foto: Peter Morrison

Totalt er det blitt 81 landskamper for mannen som garantert vil være blant de stolteste på hele Rivieraen når han 12. juni leder sitt landslag ut til landets EM-debut mot Polen. Davis er en profil som må lykkes, men skulle det gå på tverke kan i hvert fall nord-irene også glede seg over at Will Grigg er «on fire». Sangen om Wigan-spissen er blitt en farsott de siste ukene, og vil garantert runge på franske stadionanlegg når mesterskapet sparkes i gang.

Ung profil

Paddy McNair er Nord-Irland-troppens yngste mann, og også den som representerer den største klubben. 21-åringen fra Manchester United er kanskje ikke den mest profilerte i gigantklubben i Premier League, men når man ser at 13 av hans lagkamerater i troppen er fra lavere divisjoner i England, mens fire spiller i Skottland og en er klubbløs, skjønner man hans hverdag er ganske annerledes fra restens.

Midtstopperen ble kastet til Premier League-ulvene som 19-åring en måned ut i 2014/15-sesongen da de røde djevlene slet voldsomt med skader i de bakre rekker forut for hjemmekampen mot West Ham. Det gikk over all forventning, og til tross for at Louis van Gaal etter hvert fikk forsvarsspillere tilbake, beholdt McNair plassen og endte på 16 Premier League-kamper i debutsesongen.

I en nylig avsluttede sesongen har ikke McNair hatt like mye hell verken med skader eller spilletid, og kun åtte Premier League-kamper ble fasiten i hans andre sesong på serienivå. United-gjennombruddet gjorde uansett at Nord-Irland-debuten kom raskere enn de fleste kunne forutse, og i 25. mars i fjor - en drøy måned før 20-årsdagen - debuterte han. Siden den gang er det blitt åtte kamper, enkelte av dem i midtbaneposisjon, og når EM starter er han aktuell både som høyreback, stopper og i en av de sentrale posisjonene.

Trener

Michael O`Neill er mannen som har ledet Nord-Irland til sitt første EM noensinne. 46-åringen var selv en habil spiller, og var toppscorer for Newcastle-laget som ble nummer ni på Englands øverste nivå i 1987/88. Da scoret han tolv i ligaen fra midtbaneposisjon, men dessverre ødela skader for O'Neill, og han fikk kun 17 kamper i Newcastles nedrykkssesong året etter.

Turen gikk videre til Dundee United og Hibernian i Skottland, før det ble comeback i England da Premier League-klubben Coventry hentet ham sommeren 1996. Dessverre tok skadene knekken på nok et opphold i engelsk fotball, og det ble kun fem Premier League-kamper og et par utlån til Aberdeen og Reading de to årene han var på Coventrys lønningsliste.

I Wigan ble det endelig litt fart på sakene, men dette var en tid da Wigan var i lavere divisjoner, og etter oppholdt i St. Johnstone, Portland Timbers, Clydebank, Glentoran og Ayr United var det en «glemt» O'Neill som tok fatt på trenerkarrieren til tross for at han hadde spilt 31 landskamper for Nord-Irland.

I skotske Brechin City fikk han sin første jobb i 2006, før den irske storklubben Shamrock Rovers hentet ham i desember 2008. I debutsesongen ble laget nummer to, før han i 2010 guidet dem til sin første ligatittel på 16 år. Ny historie ble skrevet da Shamrock slo ut Partizan Beograd i play-off til Europaligaen, og med det ble irenes første representant i et gruppespill i Europa noensinne.

Ny serietittel ble sikret i 2011, før man i pulje med PAOK, Rubin Kazan og Tottenham i Europa måtte tåle seks strake tap. Dagen før den siste kampen i gruppen mot sistnevnte 15. desember ble det offentliggjort fra storklubben at O'Neill kom til å forlate jobben da kontrakten gikk ut, noe som betød at 0-4-tapet mot Spurs ble managerens siste i Shamrock. Kampens siste målscorer, altså den siste som til nå har scoret mål mot et O'Neill-lag i en klubbkamp? Harry Kane, som scoret sitt første mål noensinne for Tottenham.

Under to uker senere var han dog ansatt i ny jobb, nemlig som landslagssjef for Nord-Irland, og han debuterte med 0-3-tap for Norge på hjemmebane i februar 2012. Det fortsatte med 0-6 for Nederland i Amsterdam i juni, men da VM-kvaliken var i gang over sommeren samme år var det tydelig at O'Neill hadde fått noe sving på sakene.

I sin første kvalik som sjef imponerte de nemlig i enkelte kamper, klarte 1-1 i Portugal og slo Russland 1-0, noe som førte til ny toårskontrakt i november 2015. Den kontrakten kan trolig forlenges til livstid nå, ettersom han forrige høst ledet nord-irene til sitt første EM noensinne.

Kvaliken

Nord-Irland var femteseedet forut for kvalifiseringen, men havnet i den i utgangspunktet svakeste gruppen da de ble trukket med Hellas fra nivå én, Ungarn fra nivå to, Romania fra nivå tre og Finland fra nivå fire i tillegg til Færøyene fra nivå seks. Allikevel var det ingen som hadde sett for seg sjokket nord-irene skulle stelle i stand.

O'Neills gutter gikk dog respektløst til verket, vant 2-1 i Ungarn i åpningskampen og fulgte opp med oppskriftsmessige 2-0 over Færøyene før nok en sterk borteseier fulgte. 2-0 mot Claudio Ranieris Hellas betød nemlig at Nord-Irland var hele åtte poeng foran grekerne etter tre kamper, og en historisk kvalik var i emning.

Det eneste tapet kom i Romania i fjerde kamp, men den gode starten sørget for at man allikevel hang med rumenerne i kampen om gruppeseieren da 2014 ble til 2015. Og fjoråret skulle bli nok et eventyrår for Michael O'Neill og hans lag. 2-1-seier mot Finland, sterke 0-0 i returoppgjøret mot Romania og 3-1-seier på Færøyene betød at man hadde muligheten til å sikre EM-plassen i nest siste hjemmekamp mot Ungarn i september i fjor.

Det klarte ikke, men toppscorer Kyle Laffertys utligningsmål til 1-1 tre minutter på overtid var i det minste nok til å sikre at forspranget på fire poeng ned til ungarerne på tredjeplassen i gruppen ble opprettholdt. Dermed kunne man i stedet avgjøre det hele en måned senere, og med 3-1-seier over Hellas 8. oktober 2015 var sjokket et faktum: Nord-Irland er klar for sitt første EM noensinne.

Toppscorer i gruppen ble for øvrig Kyle Lafferty, som med sju mål på ni kamper scoret betraktelig oftere enn han har gjort på klubbnivå de siste sesongene. Giganten på 1,93 fortjener noen ekstra linjer ettersom hans målstatistikk er noe utenom det vanlige. I 2013/14-sesongen scoret han elleve i Serie B for Palermo, men på de to siste sesongene er det blitt ett mål i Championship på 18 kamper for Norwich, to mål i tyrkisk toppdivisjon på 14 kamper for Caykur Rizespor, null mål på én kamp i Premier League for Norwich og ett mål på seks kamper i Championship for Birmingham. Fire ligamål og sju kvalikmål i samme periode, med andre ord.

EM-historie

Nord-Irland debuterer altså i EM, men det blir deres fjerde internasjonale mesterskap noensinne. Tre VM-deltakelser har de nemlig på CVen, med kvartfinale i 1958 som sin sterkeste prestasjon. I 1982 gikk de videre til mellomspillet, mens de i sitt til nå siste VM-sluttspill røk ut etter gruppespillet i 1986.

I EM-sammenheng var de nærmest å kvalifisere seg til mesterskapet i 1984, da kun målforskjellen skilte dem fra gruppevinner Vest-Tyskland. Målforskjellen var også det som var med på å vippe dem bak naboene fra Irland forut for mesterskapet i England i 1996. Den gangen endte de på 2.- og 3. plass bak Portugal, og irene måtte spille play-off som en av de to svakeste toerne. Den kampen tapte storebror i Irland for øvrig mot Nederland.

Forrige Nord-Irland imponerte stort i en EM-kvalik var forut for mesterskapet i Sveits og Østerrike i 2008. Den gangen ble David Healy faktisk hele EM-kvalikens toppscorer, med 13 mål. Dette står, som nevnt i avsnittene om Lewandowski lengre oppe, fremdeles som delt rekord i EM-kvaliksammenheng.

Healy scoret blant alle tre målene i 3-2-sjokkseieren mot Spania 6. september 2006, en kamp som står som en av de sterkeste i nord-irsk fotballhistorie noensinne (Vi minner om at Spania gikk hen og vant det påfølgende mesterskapet). Andre sterke resultater i den kvaliken var 0-0 borte mot Danmark, 2-1-seier med to nye Healy-scoringer hjemme mot Sverige, 1-1 borte mot svenskene og 2-1-seier hjemme mot Danmark, der Healy (selvfølgelig) igjen ble matchvinner.

Til tross for de meget sterke resultatene mot gruppens antatt tre beste lag, ble det allikevel altså ingen EM-debut i 2008, da nord-irene endte på 3. plass - seks poeng bak Sverige som knep 2. plassen i gruppen. Resultatene mot gruppens nummer fem og seks var nemlig altfor dårlige. Fra de fire oppgjørene mot Island og Latvia tok det som den gang var Lawrie Sanchez' mannskap kun totalt tre poeng. Da hjalp det lite med seks poeng mot gruppejumbo Liechtenstein, og Nord-Irland måtte igjen se et mesterskap fra sidelinjen.

Ekspertenes vurdering

TV 2-ekspertene rynker på nesen når de analyserer Nord-Irlands lag.

– Altså, hvis dette skal bli noe, så må Steven Davis fortsette storspillet han har vist denne sesongen. De har et koksgrått Premier League-forsvar. Selv Paddy McNair begynner å bli grå i håret, sukker Simen Stamsø Møller.

Etter Jesper Mathisens historie om Igor Akinfejev i gjennomgangen av gruppe B, har Møller et oppfølgingsspørsmål.

– Josh Magennis var faktisk keeper frem til han var 19 år. Har du scoret på ham også?

– Nei.

Mathisen og Møller avslutter med å slå fast at Nord-Irland får et tøft EM.

TIDLIGERE MØTER

Gruppens første kamp spilles 12. juni klokken 18.00 på TV 2. Det er Polen - Nord-Irland fra Allianz Riviera i Nice. De to har møtt hverandre ni ganger tidligere, og de fire siste har vært VM-kvalikoppgjør. Sist gang var i september 2009, da det endte 1-1 i Polen, og totalt er det også jevnt mellom de to. Nord-Irland har vunnet fire ganger, Polen tre og to kamper har endt uavgjort.

Senere samme kveld kan man på Stade Pierre-Mauroy i Lille eller på NRK1 se Tyskland-Ukraina. Fem ganger har de to møttes siden Ukraina ble en egen nasjon på 90-tallet, og tyskerne har aldri tapt. Tre seire og to uavgjorte er fasiten, og sist de møttes i en treningskamp i Ukraina i november 2011 endte det 3-3. De to møttes for øvrig også i avgjørende play-off forut for VM i 2002. Da ble det 1-1 i Ukraina og 4-1 i Tyskland, og tyskerne gikk (selvfølgelig) til et VM der de også ble nummer to.

Fire dager senere er det duket for Ukraina - Nord-Irland fra Stade des Lumières i Lyon. Dette oppgjøret sendes på TV 2 16. juni klokken 16.00, og er det femte i rekken mellom disse to. Ukraina vant de to første, i kvaliken til VM i 1998, med 1-0 borte og 2-1 hjemme, mens begge oppgjørene i kvaliken til EM i 2004 endte 0-0.

Samme kveld er det på klokken 21.00 klart for naboduellen Tyskland-Polen fra Stade de France like utenfor Paris. Kampen sendes på NRK2 og er det 21. oppgjøret totalt mellom de to store nasjonene. Tyskland og Vest-Tyskland har vunnet 13 og spilt seks uavgjorte, mens den eneste polske seieren kom i den nylig avsluttede kvaliken. Tyskland vant dog den siste av de to kampene, med 3-1-seieren i september i fjor.

Hele fire av de foregående 20 har vært mesterskapskamper, og da med naturlig tysk og vest-tysk dominans. I mellomspillet i 1974 var 1-0-seieren til vertsnasjonen Vest-Tyskland over Polen nok til at det var de og ikke polakkene som gikk til finalen. Gerd Müllers scoring et kvarter før slutt på Waldstadion i Frankfurt var akkurat nok, og tyskerne vant deretter finalen 2-1 mot Nederland fire dager senere. Polen tok for øvrig bronse etter 1-0-triumf mot Brasil. Fire år senere møttes de i gruppespillet i Argentina, og da fikk Polen en slags revansj da oppgjøret endte 0-0 og de havnet foran Vest-Tyskland i gruppen. I mellomspillet røk dog begge to ut.

Tysklands tropp:

Keepere:
1. Manuel Neuer (Bayern München)
12. Bernd Leno (Bayer Leverkusen)
22. Marc-Andre Ter Stegen (Barcelona)

Forsvar:
2. Shkodran Mustafi (Valencia)
3. Jonas Hector (FC Köln)
4. Benedikt Höwedes (Schalke 04)
5. Mats Hummels (Borussia Dortmund)
14. Emre Can (Liverpool)
16. Antonio Rüdiger (Stuttgart)
17. Jerome Boateng (Bayern München)

Midtbane:
6. Sami Khedira (Juventus)
7. Bastian Schweinsteiger (Manchester United)
8. Mesut Özil (Arsenal)
9. André Schürrle (Wolfsburg)
11. Julian Draxler (Wolfsburg)
15. Julian Weigl (Borussia Dortmund)
18. Toni Kroos (Real Madrid)
19. Mario Götze (Bayern München)
20. Leroy Sané
(Schalke 04)
21. Joshua Kimmich (Bayern München)

Angrep:
10. Lukas Podolski (Galatasaray)
13. Thomas Müller (Bayern München)
23. Mario Gómez (Fiorentina)

Ukrainas tropp:

Keepere:
1. Denys Boyko (Besiktas)

12. Andriy Pyatov (Sjakthar Donetsk)

23. Nikita Sjevtsjenko (Zorya Luhansk)

Forsvar:
2. Bohdan Butko (Sjakthar Donetsk)
3. Yevhen Khacheridi (Dinamo Kiev)
5. Olexandr Kucher (Sjakhtar Donetsk)
13. Vyacheslav Sjevtsjuk (Shakhtar Donetsk)

17. Artem Fedetskiy (Dnipro)
20. Yaroslav Rakitskiy (Sjakhtar Donetsk)

Midtbane:
4. Anatoliy Tymosjuk (Kairat Almaty)
6 .Taras Stepanenko (Sjakhtar Donetsk)

9. Viktor Kovalenko (Sjakhtar Donetsk)

10. Yevhen Konoplyanka (Sevilla)
14. Ruslan Rotan (Dnipro)
16. Serhiy Sydortsjuk (Dinamo Kiev)
18. Serhiy Rybalka (Dinamo Kiev)
19. Denys Garmasj (Dinamo Kiev)
21. Oleksandr Zinsjenko (UFA)
22. Oleksandr Karavayev (Zorya Luhansk

Angrep:
7. Andriy Yarmolenko (Dinamo Kiev)

8. Roman Zozulya (Dnipro)
11. Yevhen Seleznyov (Sjakthar Donetsk)
15. Pylyp Budkivskiy (Zorya Luhansk)

Polens tropp:

Keepere:
1. Wojciech Szczesny (Roma)

12. Artur Boruc (Bournemouth)

22. Łukasz Fabianski (Swansea City)

Forsvar:
2. Michał Pazdan (Legia Warsawa)

3. Artur Jedrzejczyk (Legia Warsawa)
4. Thiago Cionek (Palermo)

14. Jakub Wawrzyniak (Lechia Gdansk).

15. Kamil Glik (Torino)

18. Bartosz Salamon (Cagliari)
20. Lukasz Piszczek (Borussia Dortmund)

Midtbane:
5. Krzysztof Mączynski (Wisła Krakow)

6. Tomasz Jodlowiec (Legia Warsawa)

8. Karol Linetty (Lech Poznan)
10. Grzegorz Krychowiak (Sevilla)

11. Kamil Grosicki (Rennes)
16. Jakub Blaszczykowski (Fiorentina)

17. Slawomir Peszko (Lechia Gdansk)
19. Piotr Zielinski (Empoli).

21. Bartosz Kapustka (Cracovia)
23. Filip Starzynski (Zaglebie Lubin)

Angrep:
7. Arkadiusz Milik (Ajax)

9. Robert Lewandowski (Bayern München)

13. Mariusz Stepinski (Ruch Chorzow)

Nord-Irlands tropp:

Keepere:
1. Michael McGovern (Hamilton)
12. Roy Carroll (Linfield)
23. Alan McManus (St Johnstone)

Forsvar:
2. Conor McLaughlin (Fleetwood)
4. Gareth McAuley (West Bromwich Albion)
5. Jonny Evans (West Bromwich Albion)
6. Chris Baird (Derby)
15. Luke McCullough (Doncaster)
17. Paddy McNair (Manchester United)
18. Aaron Hughes (Klubbløs)
20. Craig Cathcart (Watford)
22. Lee Hodson (MK Dons)

Midtbane
3. Shane Ferguson (Millwall)
8. Steven Davis (Southampton)
13. Corry Evans (Blackburn)
14. Stuart Dallas (Leeds)
16. Oliver Norwood (Reading)
19. Jamie Ward (Nottingham Forest)
21. Josh Magennis (Kilmarnock)

Angrep:
7. Niall McGinn (Aberdeen)
9. Will Grigg (Wigan)
10. Kyle Lafferty (Birmingham)
11. Conor Washington (Queens Park Rangers)

De to siste mesterskapsduellene har vært i gruppespillene i VM i 2006 og i EM i 2008, og begge ganger har det endt med tysk favorittseier. 1-0 på tysk jord i Dortmund i 2006 etter en overtidsscoring av Oliver Neuville var nok til å sende tyskerne videre, i et mesterskap som til slutt endte med bronsemedaljer. To år senere vant de 2-0 i Klagenfurt i Østerrike etter to scoringer av Lukas Podolski, i en kamp for øvrig dømt av Tom Henning Øvrebø. Igjen ble det gruppeseier foran naboene, og igjen gikk tyskerne til semifinale mens polakkene da satt igjen hjemme og så på.

Gruppens siste spilletidspunkt er 21. juni klokken 18.00, når to oppgjør skal avgjøre det hele. NRK1 viser Nord-Irland - Tyskland på Parc des Princes i Paris, et oppgjør mellom to land som faktisk har møtt hverandre i mesterskap en gang før. I gruppespillet i 1958-VM endte det nemlig 2-2 mellom daværende regjerende verdensmester Vest-Tyskland og mesterskapsdebutantene fra nord i Irland. Begge lag gikk videre til kvartfinalen, der det ble exit for Nord-Irland etter 0-4 for Frankrike og vest-tysk avansement etter 1-0 mot Jugoslavia. Vest-Tyskland endte for øvrig på 4. plass til slutt. Siden den gang har landene møtt hverandre ytterligere 13 ganger, senest i en treningskamp i 2005 som Tyskland vant 4-1 på bortebane. Totalt er det 8-4-2 i tysk favør.

Puljens siste oppgjør er også blant de største naboduellene i hele EM, nemlig NRK2-kampen Ukraina-Polen fra Stade Vélodrome på samme tidspunkt. Nabolandene som for fire år siden arrangerte mesterskapet sammen har møtt hverandre sju ganger opp gjennom historien. De to siste var i kvaliken til VM i 2014, da Ukraina vant 3-1 i Polen og 1-0 på hjemmebane. De to eneste polske seirene kom i de to første oppgjørene, en 2-1-seier i treningskamp i 1998 og 3-1 i VM-kvaliken forut for 2002, og totalt står det 3-2-2 i ukrainsk favør.

EKSPERTENE: SLIK ENDER GRUPPEN

– Dette er en utrolig tøff gruppe. Jeg tror på Polen, sier Møller.

– Jeg tror på Ukraina, kontrer Mathisen.

– Da blir det Polen, avslutter Møller.

  1. Tyskland
  2. Polen
  3. Ukraina
  4. Nord-Irland