5.000 har dratt fra Vesten for å krige FOR IS:

– De vil holde våpen i hendene og kjenne lukta av kruttrøyken

Terrororganisasjonen IS bruker vestlige fremmedkrigerne til å gjøre de mest brutale tingene. – Slik sjekker de at de ikke er spioner, sier terrorforsker Thomas Hegghammer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken sitter to menn tiltalt for terrorforbund i Oslo tingrett. De har begge vært i Syria som fremmedkrigere.

Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor menn og kvinner fra Europa reiser til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen IS.

5000 fra Vesten

I dag tror forskerne at nærmere 5.000 personer fra Vesten har reist til Syria og Irak som fremmedkrigere.

– Det viktigste de gjør er å krige, de fleste vil få kamperfaring. De vil holde våpen i hendene og kjenne lukta av kruttrøyken, sier Thomas Hegghammer til TV 2.

Hegghammer er tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller og har forsket på terror siden 2001. Fagpersonene på FFI er anerkjent for å være verdensledende når det kommer til terrorforskning.

Drar frivillig

Mange av fremmedkrigerne sier de drar til Syria for å beskytte sine brødre og søstre i kampen mot president Bashar al-Assads regime.

Til forskjell fra de lokale som bor i Syria, drar fremmedkrigerne fra Vesten frivillig.

FORSKER: Thomas Hegghammer har forsket på terror siden 2001. FOTO: Ingvild Gjerdsjø/ TV 2
FORSKER: Thomas Hegghammer har forsket på terror siden 2001. FOTO: Ingvild Gjerdsjø/ TV 2

– Alle de som kommer fra Vesten har valgt det selv. De har et mye større innslag av ideologi, for de hadde ikke trengt å bli med. Vi kan anta at fremmedkrigerne i snitt er mer ideologiske og antakelig mer radikale enn de lokale, sier Hegghammer.

– Er de mer brutale også?

– De lokale gruppene får fremmedkrigerne til å gjøre de mest brutale tingene, delvis for å teste dem og finne ut at de ikke er spioner. De gjør det også for å herde dem, gjøre dem mer radikale og bli mer nyttige instrumenter i krigen.

Krigsforbrytelser

IS dokumenterer mange av sine krigsforbrytelser og grusomme avstraffelsesmetoder. Mye blir publisert på internett som propaganda.

– Det sier noe om hvordan de ser verden, og det sier noe om hva de tror deres støttespillere vil se. Hva IS tror potensielle rekrutter vil bite på. Det handler om å vise styrke, at de kan gjøre de utroligste tingene. «Vi er den gutten i gata du må holde deg unna, fordi du aner ikke hva han kan finne på», det er IS sitt budskap, sier Hegghammer.

Radikaliseres trinnvis

Bare unntaksvis sitter folk alene på internett og radikaliseres av det de ser der.

– Det er oftere et samspill med andre som også blandes med propagandaen på internett, sier Hegghammer.

Radikaliseringsprosessen fremmedkrigerne går gjennom før de reiser til Syria består av mange trinn. Den kan vare fra måneder til flere år, og man må se på serien samlet om man skal forstå hva som har skjedd.

– Den kan begynne med at noen leser avisen og blir opprørt over det som skjer i Midtøsten. Så begynner de å lese radikal propaganda på internett. Deretter blir de med i et halvradikalt miljø. Så går det miljøet fra å bare snakke om det som skjer i Syria, til å samle inn penger. Så går det fra pengeinnsamlig, til å reise ned selv for å levere pengene. Videre kan det gå til at man reiser ned for å være vanlig fotsoldat, for deretter at man melder seg til en selvmordsaksjon, sier Hegghammer.

Venner viktig

Mange av fremmedkrigerne blir rekruttert gjennom venner som allerede er i Syria. Som TV 2 tidligere har avslørt, har minst åtte fremmedkrigere reist fra Lislebyveien i Fredrikstad til Syria og Irak. Til venner og familie sier mange at de reiser for å drive med hjelpearbeid.

– Hvor ofte finner du bilder av vestlige fremmedkrigere som driver hjelpearbeid i Syria?

– Veldig sjeldent. Man kan finne det, men da må man lete etter det.

Frykter hjemvendte fremmedkrigere

– Hvordan ender reisen for mange av fremmedkrigerne som drar til Syria?

– De dør. Enten i kamp, eller som selvmordsbombere, eller etter skade og infeksjon. Det er veldig risikofylt, sier Hegghammer til TV 2.

Av fremmedkrigerne som overlever, er det flere som reiser tilbake til Vesten. Det bekymrer sikkerhetstjenestene i Europa.

– Man er bekymret fordi krig radikaliserer. Hvis en person er med i en konflikt, bærer våpen og ser grusomme ting, så vil en del påvirkes av det og de vil få en lavere terskel for å utøve vold.

Flere terroraksjoner de siste årene i Europa har vært utført av tidligere fremmedkrigere.

– Hvis du ser på de fleste store dødelig angrepene som i Paris og i Belgia, så har alle de vært utført av fremmedkrigere, og angrepene har vært veldig dødelige i historisk sammenheng, sier Hegghammer.

Tror norske fremmedkrigere kan begå terror

Hegghammer tror det angrepene på Vesten blant annet skal vise fremtidige rekrutter, er at IS som organisasjon ikke lar seg skremme av vesten.

– De vil vise at de får ting gjort og at de er bedre enn de andre terrororganisasjonene som ikke får ting til. «Derfor må du bli med oss.» Det kan ha en slags rekrutteringsfunksjon.

– Jeg tror det handler delvis om hevn. Sånn de ser verden, så har de blitt angrepet, de er ofre her. De bare bygde et kalifat, og så kom Vesten og bomba dem. Så vil de slå tilbake. Men det handler også om å vise styrke. Når de først skal slå tilbake, så skal de slå skikkelig tilbake. De skal vise at de kan påføre Vesten stor skade, sier Hegghammer.

– Er det noe norske fremmedkrigere kan være i stand til?

– Ja, det er ikke noe grunn til at de ikke skal kunne gjøre det. Jeg pleier å si at terrorangrep kan skje hvor som helst, når som helst. Det er det ingen som kan forutsi på en måte.

Hard linje mot fremmedkrigere

At tidligere fremmedkrigere kan utgjøre en trussel, er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) klar over. Så langt er i overkant 20 personer siktet og tiltalt for terrorrelatert kriminalitet, blant annet for å ha vært tilknyttet en terrororganisasjon. Flere er blitt domfelt.

– Vi har vurdert det slik at det er viktig at det får konsekvenser å være tilsluttet en terrororganisasjon. Vi har hatt en bevisst strategi som landets sikkerhetstjeneste med å straffeforfølge fremmedkrigere som har vært tilsluttet terrororganisasjoner. Vi mener også at det har hatt en avskrekkende effekt fordi vi har sett en reduksjon i antall personer som reiser ut for å tilslutte seg blant annet IS, sier Benedicte Bjørnland, sjef i PST til TV 2.