BETENNELSE I SVETTEKJERTLENE: Helt ny forskning viser at det for første gang er kommet en medisin som virker mot den alvorlige hudlidelsen HS (Hidradenitis suppurativa), en sykdom som kan være svært smertefull. FOTO: AbbVie
BETENNELSE I SVETTEKJERTLENE: Helt ny forskning viser at det for første gang er kommet en medisin som virker mot den alvorlige hudlidelsen HS (Hidradenitis suppurativa), en sykdom som kan være svært smertefull. FOTO: AbbVie

50.000 nordmenn kan være rammet:

Har endelig funnet behandling mot alvorlig hudsykdom

Medisinen er godkjent i EU, men er ikke tilgjengelig for norske pasienter. Nå skal Beslutningsforum avgjøre om behandling skal tilbys også her, eller om det blir for dyrt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den kronisk og potensielt svært smertefulle hudsykdommen Hidradenitis suppurativa (HS) rammer tusenvis av nordmenn. Ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening kan mellom én og to prosent være rammet av HS, som er en betennelse i svettekjertlene. Byllene kan bli store som appelsiner, og i de verste tilfellene helt invalidiserende.

– Dette er ikke en sjelden sykdom. Det er sannsynlig at 50.000 nordmenn er rammet, sier Kåre Steinar Tveit, seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus til TV 2.

Har behandling – får ikke bruke den

Nå har for første gang kliniske studier vist at den biologiske medisinen Humira (adalimumab) ser ut til å være en effektiv behandling, og kan redusere antall og størrelse på byllene med minst 50 prosent.

Både i Sverige, Danmark og Storbritannia er den godkjent og brukes mot HS. Den blokkerer signalstoffet TNF-alfa, som er viktig i bekjempelsen av betennelsene i kroppen.

DET VIRKER: Inger Marie Skoie, overlege ved Hudavdelingen på Stavanger universitetssykehus. 
DET VIRKER: Inger Marie Skoie, overlege ved Hudavdelingen på Stavanger universitetssykehus. 

– For første gang har vi et medikament med indikasjon for HS. Adalimumab har vist å kunne redusere antall smertefulle byller og smertene assosiert med disse. Det er en gledelig nyhet at vi har et medikament for pasienter med en alvorlig hudlidelse hvor vi inntil nå har hatt begrensede behandlingsmuligheter. Det sier Inger Marie Skoie, overlege og forsker ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus.

Dette er Hidradenitis Suppurativa (HS) :

  • Hidradenitis suppurativa er en betennelse i svettekjertlene, som rammer der hud møter hud.
  • Mellom 1-2 prosent av befolkningen er rammet, det vil si minst 50.000 mennesker.
  • Det vanligste er å få byller i armhulene, mellom rumpeballene, i lysken og på innsiden av lårene.
  • Sykdommen debuterer vanligvis i alderen 20-30 år.
  • Kun 3-4 prosent er svært hardt rammet, såkalt Hurley stadie tre.
  • HS rammer kvinner fire ganger hyppigere enn menn.
  • Mange pasienter har hittil blitt feildiagnostisert med blant annet acne, infeksjon eller perianal abcecc(vanligvis kalt «tvilling»).

Men foreløpig har norske myndigheter sagt nei til at denne behandlingen skal bli tilgjengelig for HS-pasientene, blant annet fordi det blir for dyrt.

Tilbudet disse pasientene hittil har hatt er kirurgi og lange antibiotikabehandlinger som ofte ikke virker. Noen har ubehandlet sykdom, og eneste behandling de har fått er å dra på legevakta å få stukket hull på byllene når de blir for vonde.

Adalimumab brukes i dag mot blant annet psoriasis, Chrons sykdom, Ulcerøs kolitt og leddgiktsykdommer. Men foreløpig tilbys den ikke til norske HS-pasienter, selv om den ble godkjent av EU i 2015. Legene synes det er uforståelig at ikke denne pasientgruppen prioriteres.

– Det er mange av oss som ser pasienter med alvorlig HS og mener de fortjener tilgang til et behandlingsalternativ med dokumentert effekt, slik de har i Danmark og Sverige. Hvorfor skal ikke vi ta oss råd til dette, når våre naboland gjør det? sier seksjonsoverlege Tveit.

Han mener det får langt verre konsekvenser om man ikke godkjenner medisinen.

– Mens myndighetene forsøker å begrense antibiotikabruken, fører et nei til denne biologiske medisinen snarere til økt bruk av antibiotika. Helt unødvendig, mener han.

De fleste HS-pasienter har en mindre alvorlig sykdom, mens 3-4 prosent er svært hardt rammet. Det er spesielt den siste gruppen legene nå ønsker å gi den nye behandlingen til.

Noen pasienter har fått prøve den, men da har behandlende lege måttet søke hos fagdirektøren på det enkelte sykehus for særskilt godkjenning i hvert tilfelle.

Pris opp mot nytte

HS:Betennelsene i svettekjertler kan i de verste tilfellene føre til at pasientene må transplantere hud fra andre steder på kroppen. Foto: globalacademy
HS:Betennelsene i svettekjertler kan i de verste tilfellene føre til at pasientene må transplantere hud fra andre steder på kroppen. Foto: globalacademy

Etter sommeren skal Beslutningsforum ta stilling til om medisinen skal tilbys også i Norge. Beslutningsforum er et nasjonalt råd bestående av de fire direktørene i de regionale helseforetakene, som hver gang en ny medisin eller en ny metode blir tilgjengelig, må ta stilling til om denne skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten/offentlige sykehus. Her vurderes prisen på medisinen opp mot nytten, altså om den er kostnadseffektiv.

– Vi vurderer ut fra tre prioriteringskriterier. Generelt er det slik at alle nye legemidler og nye bruksområder skal vurderes. Det blir til en rapport som danner beslutningsgrunnlaget for Beslutningsforum, sier Kristin Svanqvist i Statens Legemiddelverk til TV 2.

Prioriteringskriteriene er som følger :

1. Alvorlighet

2. Effekt

3. Kostnadseffektivitet

Nylig regnet The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia ut at det koster i underkant av 400.000 å behandle en pasient med Humira per kvalitetsjusterte leveår, og valgte å godkjenne medisinen for bruk der.

Statens Legemiddelverk (SLV) sitter nå i sluttfasen av rapporten de skal levere til Beslutningsforum. Ifølge tall TV 2 har fått tilgang til, har SLV foreløpig sagt at de mener behandling vil koste opp mot 1,4 millioner, altså mer enn tre ganger så mye som i Storbritannia.

– Hvorfor er tallet så mye høyere i Norge?

– Vi er ikke helt ferdige med rapporten, derfor ønsker jeg ikke å kommentere utregningen før alt er klart, sier Svanqvist.

Hun påpeker imidlertid at medisinen vil bli atskillig billigere om drøyt to år, ettersom patentbeskyttelsen da går ut og det vil bli tillatt for flere produsenter å lage biotilsvarende preparater, altså preparater som har samme effekt.

Fagtidsskriftet Dagens Medisin har tidligere gått gjennom avgjørelsene til Beslutningsforum, og kommet frem til at prisen ikke må overstige 6-700.000 per gode leveår dersom de skal godkjenne en ny type behandling.

Derfor er det knyttet stor spenning til hvilket tall Statens Legemiddelverk vil komme frem til, som er det tallet Beslutningsforum bestemmer seg utfra.

Kåre Steinar Tveit, seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Privat
Kåre Steinar Tveit, seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Privat

Legene frykter at myndighetene nå bare sitter og venter på at patentbeskyttelsen på legemiddelet skal gå ut, slik at billigere legemidler blir tilgjengelige.

– Det fører til at de ofrer livskvaliteten til pasientene i flere år. I tillegg blir det ikke mye god forskning av slikt, hvis myndighetene bare sitter og venter på kopier. Tenk om vi alle bare skulle kopiere hverandre, da går ikke verden fremover, sier Kåre Steinar Tveit til TV 2.

Seksjonsoverlegen er også utdannet siviløkonom, og har regnet ut samfunnets kostnader for pasientene per i dag. Kostnaden for dagens behandling utgjør 12-60 millioner årlig, og av disse er 25 prosent utgifter til bruk av legemidler.

Oppfattes som urene

For pasientene kan en medisin som reduserer bylleaktiviteten med minst 50 prosent ha stor betydning.

– HS er en veldig smertefull hudsykdom som kan ødelegge livskvaliteten fullstendig, sier overlege og forsker Inger Marie Skoie.

De mest alvorlige tilfellene er noe av det verste hun har sett av kroniske sykdommer. Noen er så plaget at de faller ut av arbeidslivet, og mange velger å leve sitt liv alene.

HS gir vonde byller for eksempel under brystene, slik som her. Foto: AbbVie
HS gir vonde byller for eksempel under brystene, slik som her. Foto: AbbVie

– Flere tror HS er en smittsom sykdom og frykter at omgivelsene skal oppfatte dem som urene. De som er verst rammet må, hvis de oppfyller kriterier for operativ behandling, ofte transplantere hud fra andre steder på kroppen for å reparere de ødelagte hudområdene, sier Skoie.

Det er en tilleggsbelastning at omgivelsene gjerne oppfatter HS som smittsom.

– Pasienter med alvorlig HS antas å ha et helsetap, det vil si et antall tapte gode leveår, som er minst på høyde med de som har psoriasis artritt. Den er regnet som den tredje verste kroniske sykdommen å ha. Derfor er det uforståelig for oss leger at de ikke skal få den aller beste behandling tilgjengelig, sier seksjonsoverlege Tveit til TV 2.