Skal sykle Tour of Norway:

Tobias (18) sammenligner seg med Chris Froome

Onsdag stiller videregåendeeleven Tobias Foss til start i Tour of Norway. Nå forteller han at han allerede har avslått tilbud fra utenlandske lag og agenter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Tour of Norway hver dag på TV 2 fra onsdag til og med søndag

Norge har hatt flere store syklister de siste 15 årene, men ingen som har kunnet hevde seg i sammendraget i de store etapperittene.

På onsdag får det brede laget av folket sitt første glimt av mannen som kanskje kan gjøre noe med det: Tobias Foss.

– Det er absolutt ambisiøst

Det du må vite om Foss:

Han er fra Vingrom. Han er 18 år. Han sykler for Lillehammer CK til vanlig, og skal i Tour of Norway sykle for et sammensatt norsk landslag.

Og én ting til: De med inngående kjennskap til sporten hevder han er et av verdens aller største sykkeltalenter.

Da passer det bra at han tidligere har sammenlignet seg selv med ingen ringere enn Chris Froome.

– Er du samme type som Froome?

– Ja, jeg tror og håper det. Han er en type rytter jeg kunne tenke meg å bli. Nå i starten er jeg litt tyngre og kan utvikle meg på andre områder. Det kan bikke to veier. Enten at jeg blir en lett sprinter, litt sånn som Edvald Boasson Hagen, eller at jeg kan ta steg både med vekta og i bakkene, sier han.

– Chris Froome... Det er ambisiøst, da.

– Ja, det er absolutt ambisiøst. Jeg er jo veldig glad i å drømme. Av og til sier jeg kanskje ting som er for stort, men det å gjøre det bra i Tour de France er en guttedrøm. At jeg en dag kan hevde meg i sammendraget i Touren, er et håp jeg går og bærer på. Det er en veldig lang vei dit, men jeg ser på det som en mulighet.

Agentene og lagvalget

Ambisjonene har kommet med resultatene.

Allerede fra høsten av blir han en del av Joker-laget, men det var langt fra det eneste laget han kunne ha valgt.

– Har du hørt noe fra utlandet?

– Jeg har hørt en del fra agenter og sånt. Og de er jo ivrige. Og jeg har også hørt fra noen Continental-lag. Det kunne kanskje gått, men jeg føler det er trygt og godt å gå til Joker. Jeg vet hva jeg går til, jeg har en god gruppe å trene med, og de som styrer laget har absolutt peiling på hva de driver med. Det er kult å få slike tilbud, men det blir bare å si «takk for tilbudet», sier han.

Før han blir en del av Joker-laget, skal han (forhåpentligvis) bestå eksamener i rettslære, samfunnsøkonomi og norsk, og med det fullføre videregående ved NTG på Lillehammer.

– Du driter egentlig i hvem du sykler mot

Å skulle kombinere Tour of Norway med eksamenslesing er han alene om. Med sine 18 år stiller han som den soleklart yngste i et ritt som er rangert på nest høyeste nivå i verden.

– Det er alltid stort å bli tatt ut på landslaget, og det er jo ekstra spesielt når det er på proffnivå i stedet for U23. Det blir kult.

– Nervøs?

– Litt spent, kanskje, men ikke nerver.

– Men når du sitter i feltet med Sep Vanmarcke, for eksempel. Får du et slags mindreverdighetskompleks?

– Jeg får fort respekt for folk i store folkemengder. Da blir jeg fort stille. Men når man sitter i et felt, så glemmer man helt hvem man sykler mot. Jeg har jo syklet UCI-ritt før, og da glemmer jeg at jeg sykler mot folk som er 40 år. Du går inn i «bobla», og da driter du egentlig i hvem det er. Man behandler folk med respekt likevel, men hva han heter og hvem han er blir ikke så viktig.

– Hva er realistisk å få til i Tour of Norway?

– Jeg har jo lyst til å «sykle løp». Å være med på å prege finaler eller være i brudd. Det hadde vært kult å gjøre en jobb og fått vist meg frem med å gjøre en jobb for proffene, og kanskje vært i brudd og prege finalene selv. Men om det er mulig, det gjenstår å se.

Tar et oppgjør med «talent»-begrepet

Foss vil i Tour of Norway være en del av et norsk landslag som også består av utenlandsproffene Kristoffer Skjerping, Odd Christian Eiking, Daniel Hoelgaard, Sven Erik Bystrøm og Sondre Holst Enger.

Som en del av en gyllen norsk sykkelgenerasjon, får han ofte høre folk snakke om hvor god han kan bli om noen år.

– Hva tenker du om at veldig mange mener at du har en lysende fremtid?

– Folk er veldig flinke med ord! Det er kult å høre det, spesielt når det kommer fra folk litt opp i systemet. Det gir selvtillit.

– Flere kaller deg et av verdens største talenter.

– Igjen så er det store ord. Men det med ordet «talent»... Det er et litt dårlig begrep. Når folk sier «talent», så hører det ut som man får alt veldig lett. Og det synes jeg blir litt feil. Jeg har jo et eller annet genetisk i meg som legger til rette, men jeg har fortsatt gjort en god jobb. Så jeg henger meg ikke så veldig opp i om folk kaller meg et talent. Det er nesten litt dårlig gjort mot andre som legger ned en så sinnssyk jobb og kanskje ikke er noe genetisk naturtalent. Det kan høres ut som man får det med sølvskje.

– Har du fått det med sølvskje?

– Nei, jeg syns ikke det. Jeg har jo et eller annet i kroppen min som er bra. Ikke nødvendigvis at jeg er født med store lunger, som Oskar Svendsen for eksempel, men jeg tar trening bra. Og jeg utvikler meg fort og bra og tar steg. Så der har jeg helt sikkert noe genetisk liggende i kroppen. Men det er mye hard jobb også. Det er ikke noe sofaligging.