Å plukke sin egen middag i skogen har blitt populært

Interessen for matsankingskurs i byene har eksplodert, forteller Norges sopp og nyttevektsforbund.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Løvetann, brennesle og skvalderkål. For mange uønsket ugress. For stadig flere er de etterlengtede delikatesser.

– Interessen for kursene er stor og økende. Du skulle sett ramsløksturene våre. Det kommer så mange at vi er rene 17. mai togene som går innover i skogen, sier biolog Hanna Bjørgaas.

– 8 av 10 planter kan spises

Vi er med på en av hennes matsankingsturer i regi av Oslo og omegn sopp- og nyttevekstforening. Få meter fra veien ved Sjømannsskolen på Ekeberg i Oslo, viser hun deltakerne at de står midt opp i et digert matfat.

– I løpet av et år er nok 80 prosent av naturen vår spiselig. Jeg vil si 40 prosent smaker godt. Veldig lite er giftig, sier hun.

Folk i alle aldre har møtt fram for å lære å plukke sin egen middag.

– Løvetann, den kjenner jeg igjen, svarer en dame i 30-årene da Hanne spør om de vet hva som vokser på bakken.

– Løvetann er nydelig i salaten. Bladene smaker som ruccola. Blomstene kan også spises, forteller hun.

Tilbake til røttene

I løpet av kort tid fylles det opp bæreposer av spiselige vekster. Fioler, hegg, berberis, furuskudd, ryllik og gauksyre skal snart bli middag for de om lag 30 personene som har vært på tur.

–Jeg kunne absolutt ingenting før jeg kom i dag. Jeg trodde vi måtte gå langt inn i skogen for å finne noe spiselig. Vi har gått femti meter og jeg har en full pose. Nå skal jeg bare blande alt sammen til en stor salat når jeg kommer hjem, sier Max Gitenstein.

Like ved står to damer og smaker på brennesle.

– Min mor pleide å gå ut i naturen og plukke da jeg var barn. Det er litt sånn tilbake til røttene dette for meg, sier Bente Brandt som sammen med sin venninne nå skal hjem og lage suppe.

– Dette har absolutt gitt mersmak, sier de to venninnene.

Meningsfylt

Hanne Bjørgaas er fornøyd og vet at også de neste matsankingssturene forbundet planlegger vil fort bli fylt opp.

– For meg gir det mye mer mening å bruke det man ser rundt seg i stedet for å gå på butikken å kjøpe det. Dessuten er det viktig at folk kommer seg ut og lærer om alt vi kan spise slik at vi kan bevare skogen og parkene våre, sier Hanne Bjørgaas.