Gustad om mangelen på norsk agentregelverk: – Urovekkende

– Et agentreglement er viktig for sikkerheten til utøverne og for å forhindre kriminalitet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nyheten om at Birger Hungerholdt granskes for mulig brudd på agentreglementet i sykkelsporten er oppsiktsvekkende av flere grunner. En av de grunnene er at det er Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) som er på saken og ikke Norges Cykleforbund (NCF).

Grunnen til det er at man i Norge ikke har regulert agentmarkedet - til tross for at UCI, som det norske forbundet er underlagt, innførte sitt nye reglement helt tilbake i 2012.

– Det er urovekkende. Når man har laget et regelverk, så bør det inkorporeres i de nasjonale særforbundene mye kvikkere enn det her, sier advokat Randi Gustad.

– Kan godt hende at vi har ligget bakpå

Resultatet blir at at det norske forbundet ikke har noen sanksjonsmuligheter mot agenter som kan ha brutt reglementet.

– Han er jo ikke i tråd med UCIs reglement, men han har ikke brutt noen regler i NCFs reglement, sa generalsekretær Bjørn Sætre til TV 2 før det ble kjent at UCI hadde satt i gang sin prosess.

– Vi har ikke kjent til at det er han som sitter og forhandler kontraktene. Vi har hatt forståelsen av at han har vært en rådgiver for utøverne. Vi har ikke hatt et system som har etterprøvd det og gått inn og sett på hvem som sitter med forhandlingsbordet og hvem som gjør de ulike sakene. Vi vet bare at kontraktene er signert av utøverne, og at utøverne står ansvarlig for sine kontrakter.

– Vil man ettergå dette?

– Vi er ikke sikre på om vi vil gå så mye bakover, men vi kan sette oss ned og se på hvordan vi skal gjøre det fremover.

– Hvorfor ikke bakover?

– Jeg føler vel at den jobben som har blitt gjort, for de utøverne i Birgers tilfelle, har fått relativt god veiledning og ikke har blitt misbrukt eller kjørt inn i noen dårlige kontrakter på noen som helst slags måte. Snarere tvert imot.

– Lisensene ble introdusert i 2010 og var gyldige fra og med 2012. Ligger man ikke da litt bakpå når man ikke har noe regelverk?

– Det kan godt hende. Men vi har ikke hatt noen som har søkt om lisens, og ingen som vi opplever har fungert som agent. Men nå er vi i gang med et reglement. Vi mener det er bra at vi får det regulert, så på den måten er det bra at vi har fått denne situasjonen, sier Sætre.

– Viktig for å hindre kriminalitet

Videre forteller han at forbundet nå er godt i gang med å få på plass et eget regelverk.

– Agentvirksomhet er et relativt nytt område. Ikke bare i Norge, men også i UCI. Men vi har egentlig ikke hatt fokus på det, for vi har ikke hatt noen agenter. Men nå har det kommet et par søknader. UCIs regelverk viser til særforbundene sitt regelverk, så da har vi måtte sette oss ned og se på hva vi vil ha som grunnforutsetning for at man skal ha en seriøs agentvirksomhet i Norge.

– Er agentmarkedet uoversiktlig?

– Ja, det må man egentlig si. Vi har som sagt ikke hatt agenter i Norge etter UCIs regelsystem, så for oss er dette også upløyd mark som vi skal inn i, lære litt mer om, og forsøke å regulere, sier han.

For Gustad bør det reglementet på plass så fort som mulig.

– Idretten liker jo å sammenligne seg med næringslivet, men bare når det gagner idretten. Et regelverk, med tydelige spilleregler som skaper forutsigbarhet og gjennomsiktighet overfor rytter og for lag, er helt essensielt, sier hun.

– Er det spesielt viktig for utøverne?

– Det er viktig for sikkerheten til utøverne og for å hindre kriminalitet, slik at man kan følge pengestrømmen.