Foto: Josh Edelson

Bør alarmen gå?

Internasjonale rusforskere oppfordret nylig nasjonale myndigheter til å advare befolkingen mot cannabisbruk. Kunnskapen om koblingen mellom cannabisbruk og psykose og schizofreni er så urovekkende at de mener det er grunnlag for å slå alarm.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bakgrunnen for varselet fra forskerne fra USA, Storbritannia, Europa og Australia er økt kunnskap om hvordan jevnlig cannabisbruk øker risiko for psykose hos mennesker som har en høyere sårbarhet for dette. Hos enkelte kan psykose utvikles til schizofreni.

Få land har valgt å advare sin befolkning om risikoen ved cannabisbruk fordi kunnskapen om risikoen har vært begrenset. Nå vet vi mer, og rusekspertene mener det trengs en global folkehelsekampanje for å informere folk om risiko.

Vet nok til å advare

Til den britiske avisen The Guardian sier Sir Robin Murray, professor ved Kings College London, at «det er ikke forsvarlig å vente på absolutte beviser på at cannabis er en medvirkende årsak til psykose. Det er allerede tilstrekkelig bevis for å advare folk mot risikoen ved hyppig bruk av cannabis, spesielt de sterkeste sortene. Det er mange grunner til at vi bør ha folkeopplysningskampanjer».

Selv om de fleste cannabisbrukere ikke opplever psykose, er risikoen på et slikt nivå at folk bør advares, mener forskerne. Anslag fra britisk forskning tilsier at redusert cannabisbruk i befolkningen vil kunne forhindre 8-24 prosent av psykosetilfellene. Psykose defineres som hallusinasjoner, vrangforestillinger og irrasjonell atferd. Selv om de fleste blir friske igjen etter en slik episode, er det noen som utvikler schizofreni. For de som opplever psykose eller utvikler schizofreni, er det en svært alvorlig tilstand som kan gi stor, og i noen tilfeller livsvarig skade.

Høie bør på banen

Cannabisbruken i Norge er generelt lav. Bare 1,7 prosent oppgir at de har brukt siste måned (Sirus 2015). Bruken blant ungdom er blant de laveste i Europa (Espad 2011). Men vi har enkelte ungdomsmiljøer der bruken er høy, med opp mot 30 prosent som har prøvd minst én gang (Ungdata 2015). Politi og sosialarbeidere varsler også om endring i bruk, fra å være et festfenomen i helgen til økt hverdagsbruk og rusing for eksempel i skoletiden. Det gir grunn til å øke innsatsen for å forebygge. Actis har bedt helseminister Bent Høie og Helsedirektoratet om å igangsette folkehelsekampanjer om cannabis, på samme måte som vi har for alkohol og tobakk. Dette er viktig for å være føre var og forhindre skade.

Regjeringen har gitt klar beskjed om at den ikke ønsker å legalisere narkotika. Det er et standpunkt som har bred støtte i befolkningen. Hele 83 prosent ønsker fortsatt forbud mot cannabis, mens kun 12 prosent ønsker å gjøre bruk, kjøp og salg lovlig. Men regjeringen bør også øke innsatsen for å begrense bruk, slik at vi fortsatt kan klare å holde nivået lavt.

Lang rekke problemer

Det går bra med de aller fleste som prøver cannabis. Blant annet fordi de fleste bare bruker stoffet noen få ganger. For de som fortsetter å bruke, øker risikoen. Forskning viser at blant dem som har prøvd cannabis fem ganger eller mer, risikerer 17 prosent å bli avhengige (Bramness 2013).

En ny rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser til at selv om cannabisavhengighet gir mindre alvorlige konsekvenser enn for eksempel heroinavhengighet, er fortsatt symptomene tilstrekkelig alvorlige til at de går utover fungering i dagliglivet. Cannabis bidrar for eksempel til å svekke kognitive evner som hukommelse, læring og initiativ, noe som påvirker skoleresultat og øker risiko for frafall.

Kunnskapsoppsummeringen fra WHO viser til at hyppig cannabisbruk i ungdomsårene korrelerer med en lang rekke problemer, blant annet drop-out fra utdanning, kognitiv svekkelse, økt sannsynlighet for bruk av andre stoffer, økt risiko for symptomer på depresjon og økt forekomst av selvmordstanker og selvmord.

Frykten for «fra hasj til helvete»

Overdrevne skremsler om cannabis for noen tiår siden slår nå tilbake. Tidligere forebyggingsbudskap som nærmest framstilte det som at et drag av en joint betydde et liv som sprøytenarkoman – at man gikk fra «hasj til helvete» – har gjort det vanskelig å nå fram med et mer kunnskapsbasert budskap.

Pendelen har gått fra ett ytterpunkt til et annet: Vi ser at det skapes et bilde av cannabis som noe nærmest harmløst. Det er feil. At det ikke er like farlig som det ble hevdet for 20 år siden, betyr ikke at cannabisbruk er ufarlig. I hele Europa, også i Norge, ser vi nå at antall unge som søker hjelp og behandling for cannabisbruk, øker. Cannabis er et stoff med et stort skadepotensial, særlig for unge.

Den voldsomme økningen i styrken på virkestoffet THC gjør også at risikoen ved bruk er mye høyere enn for noen tiår siden. Forskerne ber myndighetene slå alarm. Det varselet bør vi lytte til.