MYE Å GRUBLE PÅ: Thorir Hergeirsson og de andre landslagssjefen har mye å tenke på inn mot Rio-OL. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
MYE Å GRUBLE PÅ: Thorir Hergeirsson og de andre landslagssjefen har mye å tenke på inn mot Rio-OL. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Kallestad, Gorm

Danskene er i harnisk, og håndballhjertet mitt blør

Randi Gustad om regelendringen som kan sørge for kaos i OL.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Danmark har alle klubbtrenere på elitenivå gått sammen for å boikotte praktisering av en ny, omstridt håndballregel som trer i kraft fra 1. juli 2016. Debatten raser og både spillere, trenere og dommere er i harnisk.

Det er tilløp til lignende protestaksjoner blant elitetrener i Norge også. Årsaken er at det ikke finnes noe begrunnelse, utprøving eller konsekvensanalyse når det gjelder innføringen av regelen om at en syvende utespiller fra 1. juli kan spille angrep uten målvaktstrøye/overtrekksvest. Det betyr at det tilrettelegges for konsekvent overtalls - eller undertallsspill da fordelen ved å kunne bytte spilleren nærmest benken er stor. I dag har ikke den ekstra spilleren med vest kunnet angripe med full styrke og det har vært et konstant risikoprosjekt å ta ut målvakten. «Vest-spilleren» har ofte vært en som setter i gang et angrep eller løper en overgang for raskt å pile tilbake til benken igjen. Endringen som nå kommer gjør at den syvende spilleren kan spille med full styrke og at det angripende laget derfor konstant kan spille i overtall.

De fleste antyder at akkurat denne regelendringen vil ødelegge sporten fullstendig. Det fremholdes at den vil bety døden for alt av offensivt forsvarsspill, at en tominutters utvisning ikke lenger blir en reell straff fordi du kan spille seks mot seks likevel, at kontringsfasen blir mindre viktig, at strekspillere i fremtiden vil være forbeholdt fysisk store utøvere med gode nedsperrings-egenskaper og at kantspillerne vil bli redusert til breddeholdere uten behov for fintekvaliteter eller særlig stort teknisk repertoar. Med andre ord: Håndballen vil bli mindre underholdene og teknisk.

Jeg deler bekymringen og håndballhjertet mitt blør over at èn mot èn-dueller blir mindre viktig med denne endringen. Banen oppleves for liten og når sant skal sies liker jeg ikke dagens regel heller. Nå har jo aldri folk flest vært glad i endringer generelt, men i sportens verden er det lov å være ekstra nostalgisk når en regelendring så til de grader endrer spillets karakter. Jeg tror likevel at fremtidens håndball fortsatt vil fremelske eksplosive utøvere med kloke håndballhoder, men den nye regelen stiller helt nye krav til fremtidens målvakter. Klarer for eksempel en Sterbik å sprinte intervallene hurtig nok mellom målgård og benk? Og en målvakt må trene på å redde skudd fra «ryggende» eller sidelengs sprintposisjon fra benken uten å kunne lese inngangen til kontringsspilleren.

Om denne overtallsendringen vil medføre en håndballrevolusjon er for tidlig å si. Men jeg vet at som duell-elskende spiller og tilskuer, skulle jeg gjerne vært uten den, spesielt med tanke på at den skal gjelde for 12-åringer og oppover. Dette innebærer at barn blir lært opp til å gå i tomme rom fremfor direkte i duell for å skape overtall annet sted på banen.

Likevel er jeg mest kritisk til måten regelen har blitt til på. Jeg kan ikke finne noen høringsnotater eller argumentasjon på hvorfor den innføres, så mitt advokathjerte blør like mye uten at det er noe nytt når det det internasjonale håndballforbundet (IHF). Den eneste gangen de nasjonale særforbundene har vært hørt, handler om NÅR regelen skulle ta til å gjelde. IHF ønsket at den også skulle gjelde for dame-VM i Danmark i desember 2015, men dette ble nedstemt etter avstemming i Sotsji noen uker før. Vi står altså nå i en situasjon der reglene for å kvalifisere seg til OL er ulike de som skal gjelde i OL. Absurd.

Boikott funker likevel dårlig når realiteten er at Norge skal spille OL med disse reglene om 86 dager. Jeg har allerede utropt 10 medaljekandidater av 12 deltakende OL-nasjoner på damesiden. Dette er etter mitt syn den OL-konkurransen på damesiden med høyest nivå og størst bredde. I Norges pulje er verdensmester fra 2013 og vertsnasjon Brasil, EM-finalist Spania, et stjernespekket Montenegro som tok sølv i London 2012 og EM-gull noen måneder senere samme år, Romania som tok bronse i VM i desember og slo ut Danmark i OL-kvalifiseringen, samt Afrika-mester Angola. I tillegg har du altså regjerende trippelmester Norge (OL, VM og EM). Spørsmålet er derfor: Hvilken nasjon stiller best forberedt når OL-ilden tennes? Hvilken nasjon klarer å gjøre en upopulær regel til sin konkurransefordel?

Sør-Korea er en OL-nasjon med mange samlingsdøgn og mindre klubbaktivitet. Har de et fortrinn her? For de europeiske nasjonene er det relativt likt for alle. Ingen ligaer har trent på dette nasjonalt og det er opp til landslagssjefene rundt omkring å prioritere hvor mye tid de skal bruke på dette de samlingsdøgnene som er igjen.

De norske håndballjentene er fostret opp på å bruke energien sin på det man rent faktisk kan gjøre noe med. Jeg tror de til tross for bekymring over sportens utvikling og innsendte bemerkninger til det internasjonale håndballforbundet derfor heller vil ha et fokus på hvordan de kan utnytte regelendringene til sin fordel. Hvordan blir motspillet? Hvordan gjøre regelen til sin fordel?

Det er vedtatt mange regelendringer som trer i kraft om noen uker. De fleste er gode presiseringer og forbedringer for både dommere, spillere og publikum.

Både regelen om blått kort, stå over angrep ved skadet spiller på banen, seks pasninger etter tegn om passivt spill og skjerpede regler det siste halvminuttet av kampen har gode intensjoner. Likevel er det utvilsomt at samtlige regler krever ekstra ressurser i sekretariatet.

Delegatklovnene» må være mer årvåkne og jeg anbefaler flere hoder. Videobordet vi så i herrenes VM i Qatar må rigges opp i Future Arena i Rio. Både målvaktsbytter, antall angrep en skadet spiller ikke tillates spill og antall pasninger for passivt spill krever en egenskap som i mange år har vært utfordrende både for dommere og delegater. Nemlig å telle. Tre skritt, seks pasninger, tre angrep. Her må dommerne ha hjelp og kulerammen må frem. Lykke til.