FORSKER PÅ KJØNNSSYKDOM SOM ER UKJENT FOR MANGE:

– Noen leger vet ikke om sykdommen i det hele tatt

IKKE GRATIS: I motsetning til den mer kjente klamydia, må du selv betale dersom du ønsker å teste deg for mykoplasma. FOTO: TV 2
IKKE GRATIS: I motsetning til den mer kjente klamydia, må du selv betale dersom du ønsker å teste deg for mykoplasma. FOTO: TV 2
Den kan være nesten like vanlig som klamydia, men man må selv be om å bli testet for kjønnssykdommen mykoplasma.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen vet hvor mange i Norge som er smittet av kjønnssykdommen mykoplasma.

Sykdommen, som kan være smertefull og føre til infertilitet, ligner på klamydia.

Men mens klamydia er godt kjent blant helsepersonell, er mykoplasma langt mer ukjent.

– En del fastleger og helsepersonell har ikke så mye kunnskap om mykoplasma, og noen vet ikke om sykdommen i det hele tatt, sier Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved klinikken Sex og samfunn i Oslo.

Over 800 smittet i 2015

Til tross for at legene vet lite, viser tall at mykoplasma ikke er veldig uvanlig.

Sex og samfunn har gjennom to forskningsprosjekter tilbudt gratis testing av mykoplasma i forbindelse med klamydia-testing.

I 2015 var 11,1 prosent av 12619 testede personer smittet med klamydia. Nesten alle i dette utvalget ble testet for mykoplasma samtidig, og 6,7 prosent testet positivt.

Dette betyr at minst 800 personer i Oslo var smittet av mykoplasma i fjor.

SEX OG SAMFUNN: Marius Johansen er medisinfaglig ansvarlig lege. 
SEX OG SAMFUNN: Marius Johansen er medisinfaglig ansvarlig lege. 

Vil ikke teste symptomfrie personer

I motsetning til klamydia, anbefaler ikke Folkehelseinstituttet at personer uten symptomer tester seg for mykoplasma. Og ber man likevel om en test, må denne betales av egen lomme.

Symptomer på mykoplasma:

  • Hos kvinner: svie ved urinering, utflod, blødninger utenom menstruasjon, smerter ved samleie og kløe eller svie i skjeden.
  • Hos menn: svie eller kløe i urinrøret, utflod, kløe, sår eller utslett under forhud, penishodet eller i endetarmsåpningen.
  • Symptomene kan forveksles med klamydiasymptomer, som er den vanligste kjønnssykdommen i Norge.

    Kilde: Sex og samfunn.

– En del kriterier må ligge til grunn for å anbefale at personer uten symptomer testes for mykoplasma. Vi vet for lite om sykdommens risiko til at vi anbefaler det, sier Hilde Kløvstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstittutet.

Bytter man for eksempel sexpartner, er den nasjonale anbefalingen at man tester seg for klamydia. Denne anbefalingen gjelder altså ikke mykoplasma, selv om sykdommen kan ha like skjulte symptomer.

– Flere studier har vist at det er en assosiasjon mellom mykoplasma og for eksempel infertilitet, men det er ikke kjent for stor risikoen er, og derfor er anbefalingen slik, sier Kløvstad.

Aner ikke om legene tester

Har man symptomer, anbefaler Folkehelseinstituttet derimot at man sjekker seg for sykdommen. Men heller ikke i et slikt tilfelle vil norske leger alltid tilby en test for mykoplasma. Dette kan være fordi legen antar at pasienten har klamydia, ettersom symptomene er svært like.

– Jeg vet ikke hvor sannsynlig det er at man blir tilbudt en mykoplasma-test av legen, men vi anbefaler at det gjøres, sier Kløvstad.

Heller ikke Johansen ved Sex og samfunn vet i hvor stor grad dette faktisk skjer.

– Jeg aner ikke hvor flinke leger i Norge er til dette, sier han, men understreker at kunnskapsnivået om mykoplasma blant flere i helsetjenesten er lavt.

– Trenger mer kunnskap

Sex og samfunn har enda ikke avgjort hva som blir deres praksis på mykoplasma-testing etter at forskningsprosjektet avsluttes til sommeren.

– Det er ikke så mange år siden mykoplasma ble kjent, og vi trenger mer kunnskap. I tillegg må Folkehelseinstituttet ta stilling til det økonomiske. Dersom disse prøvene blir gratis, er det snakk om veldig mye penger, sier Johansen.

Dersom de ser at resultatene tilsier at det er behov for fast testing, vil de råde Folkehelseinstituttet til å endre sine anbefalinger.

– Dersom vi skal endre våre retningslinjer, må det komme ny kunnskap som endrer risikovurderingen. Dette følger vi stadig med på, avslutter Kløvstad.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook