Norske carl (29) får hedersmedalje:

– Vi tok imot båter der alle jublet av glede, men mange båter nådde aldri land

Carl Iversen fra Bøler i Oslo reiste til Lesvos for å hjelpe til under den verste flykningstrømmen. Nå vil han ikke slutte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det begynte med en melding på Facebook.

«Vil noen reise til Hellas for å hjelpe flykntningene?», skrev en av kompisene hans.

Det ville Carl Iversen (29).

Han hadde sett bildene av døde Alan.

Han forsto det var behov for hjelp.

Det merket de allerede første kvelden på den greske øya.

– Vi hadde akkurat fått leiebilen da vi så en mann som haltet langs veien. Vi bestemte oss for å ta ham med oss og hjelpe ham. Senere forsto vi at han hadde blitt skadd av motoren på båten han hadde flyktet i da han hoppet i land, sier Iversen.

Carl og kompisen fraktet mannen til en flyktningleir, men like etter beskjed om at de måtte kjøre ham på sykehus.

– Dere må kjøre ambulanse, sa de, men vi hadde akkurat kommet dit og visste ikke hvor vi skulle. Likevel var vi de eneste med bil, og måtte gjøre det, mannen var i ferd med å dø av blodmangel, sier han.

Tok imot båter

Etter turen til sykehuset reiste Carl og kameraten tilbake til leiren i Kerapane lenger inn på Lesvos.

– Der var det fullstendig kaos. Anarki. Folk var stresset, de hadde reist langt og var traumatisert og slitne. Det ble spredt falske rykter om at det var tidsfrister for når de måtte registerere seg, og folk dyttet og presset hverandre. Vår oppgave var å få ro i rekkene, sier han.

CARL I HELLAS: I løpet av tre turer til Lesvos i løpet av det siste året hjalp Carl Iversen (29) til både når flyktningene kom inn med båt og i flyktningleire på Lesvos. Dette er hans egne bilder fra turen.

Det første døgnet registrerte de flere tusen flyktninger på Lesvos. De neste dagene bidro de der det trengtes.

– Jeg hadde aldri trodd vi ville bli kastet ut i det på denne måten. Det første døgnet var helt vilt. Og det bare fortsatte, behovet for hjelp var uendelig, sier han.

På Carls første to turer til Lesvos var få av de humanitære organisasjonene etablert.

Det kom inn over 100 båter om dagen.

– Vi hoppet ut i vannet og hjalp folk i land. Før jeg reiste til Lesvos var jeg ikke spesielt flink til å svømme. Det er jeg nå, sier han.

Carl beskriver enkelte båter der folk jublet idet de kom i land. I andre båter var folk døde.

Noen båter nådde aldri land.

– Helt nødvendig

I utgangspunktet skulle kameratene ned til Lesvos en uke. Men to uker etter at han hadde kommet hjem, satt Carl på flyet ned til Lesvos igjen.

– De trengte hjelp der. Det var nødvendig. Så jeg satte jobb og familie og alt annet til side, sier han.

Han beskriver det som en krigssone, og sier det var uaktuelt å bli i Norge etter den første turen.

– Hvorvidt vi var til stede eller ikke handlet om liv eller død. Her var det ikke snakk om at de trengte hjelp til å dele ut mat eller vann, det var flere situasjoner hvor vi faktisk, fysisk reddet liv. Dro folk opp av vannet, sier Carl.

Den første turen til Lesvos var i september i fjor. Noen måneder senere, i oktober/november, begynte flere humanitære organisasjoner å komme til øya.

Også Røde Kors har innrømmet at det greske byråkratiet førte til at det var vanskelig for dem å hjelpe på Lesvos i denne perioden.

– Det har tatt tid å presse myndighetene til å åpne opp slik at vi kan mobilisere og hjelpe alle turistene og de frivillige som har hjulpet til langs strendene, veiene og på mottakene, sa leder for Norges Røde Kors Svein Mollekleiv til TV 2 i slutten av september.

Carl er enig i at forholdene bedret seg på Lesvos etter dette.

– Ting ble veldig mye bedre da. Det kom flere leger, helsepersonell, det kom ambulanser og livreddere. Det var veldig godt å se, sier han.

I tillegg ble båtene færre, og tilstandene i flyktningleirene bedret seg noe.

– På den siste turen min hjalp jeg til i en flyktningleir i Idiomane. Da var ikke behovet like stort der hvor båtene kom inn, sier han.

Carl fikk også hjelp fra Norge til å samle inn penger som han brukte på hundrevis av tonn med frukt som ble delt ut i flyktningleiren.

Skal jobbe videre

Nå er Carl tilbake i Norge. Han har ikke noen planlagte turer til Hellas, men jobber nå mer langsiktig for å kunne starte sin egen hjelpeorganisasjon.

– Jeg vil jobbe mer langsiktig, vil opprette en organisasjon som kan være der folk trenger hjelp når de trenger hjelp, sier han.

Nå har han fått beskjed om at borgermesteren på Lesvos ønsker å tildele ham en medalje for innsatsen på Lesvos.

– Jeg er veldig stolt og glad for at vi fikk lov til å hjelpe til. Selvfølgelig opplevde jeg ting jeg aldri har opplevd før, men det var veldig meningsfullt, sier han, og sier han skal ta imot medaljen neste gang han reiser ned til den greske øya.