Når du rødmer prøver kroppen din å fortelle noe

Se hvorfor du rødmer og hva du kan gjøre med det.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Allerede på 1800-tallet strevde Charles Darwin med å forstå fenomenet rødming.

I boka «The Expression of the Emotions in Man and Animals» skriver han at «rødming er det merkeligste og mest menneskelige av alle uttrykk».

Rødming er altså merkelig, men ekstremt vanlig, og gjenkjennelig for mange.

Kroppslig funksjon

Rent fysisk er det en prosess som skjer i kroppen når du rødmer.

Det som skjer er at den sympatiske grensestrengen blir aktivert, forklarer lege, og programleder i «Kroppen din», Line Jansrud.

– Det er en bunt av nervefibre som ligger på hver side av ryggraden. Så sender denne grensestrengen signaler om at blodkarene skal utvide seg og da rødmer du, sier hun.

Stressrødming

Mange blir røde på halsen og brystet i enkelte situasjoner.

Professor i medisinsk psykologi ved UiO Arnstein Finset mener dette handler mer om en generell stressreaksjon enn at du blir flau.

– Det handler om at du blir litt stresset, at det er et eller annet som gjør at du blir litt nervøs, sier han.

En form for kommunikasjon

Den kanskje vanligste formen for rødming er når du blir rød i ansiktet.

– Det er noe annet, for det handler vanligvis om at du er litt flau. At du er redd for eksponering, eller at du blir eksponert for noe du ikke helt står for, eller er litt flau for, sier han.

Hvorfor følelsen av skam skal synes på utsiden av kroppen er et lite mysterium.

Men i følge Finset er det mulig at rødmingen er en form for kommunikasjon ved at man sender et signal til den andre parten.

– Noen har jo beskrevet rødming som en form for «non verbal» bønn om unnskyldning, så det har rett og slett en sosial funksjon. En kommunikasjonsfunksjon, tilføyer Finset.

Teknikker

Kristina Moberg er psykologspesialist og jobber blant annet med rødming. Hun mener det finnes enkelte teknikker for å roe det ned, og håndtere problemet.

Å unngå situasjoner som gjør at man rødmer, eller ved å dekke seg til med klær kan være med på å opprettholde problemet. Hennes råd er å kutte ut «unngåelsesstrategiene».

– I stedet for å tenke om seg selv at det er så synlig, prøv heller å tenke støttetanker om at «det synes ikke så himla godt som jeg tror».

Å ufarliggjøre rødmingen kan hjelpe for mange.

– Det første jeg skal gjøre er å forminske problemet. Tenke at det her er jo ikke så farlig, avslutter Line.

Se «kroppen din», torsdager kl. 20.00 på TV 2!