Trykket brosjyre på somalisk, thai og urdu – ikke på samisk

Informasjonsbrosjyren fra statens eget barne- og familiedirektorat ble utgitt på hele elleve språk, men ikke på samisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da informasjonsbrosjyren fra statens eget barne- og familiedirektoratet kom, ble lederen for det kommunale barnevernet i Kautokeino skuffet.

Den var trykket på arabisk, dari, farsi, russisk, somalisk, thai, urdu, vietnamesisk, polsk, engelsk og norsk.

Men ikke på samisk.

Generelt problem

– Det burde vært en selvfølge at den ble utgitt på samisk, men det var den ikke, forteller Berit Anette Hætta, barnevernfaglig leder i Kautokeino kommune til TV 2.

– Snakker vi om et generelt problem?

– Det gjør vi, sier hun.

Stortinget har lovfestet at samisk og norsk er likeverdige, og sidestilte språk i samiske områder.

Men tross tydelig politisk styring, svikter statsforvaltningen.

Sameloven brytes daglig

– Samelovens språkregler brytes på daglig basis, slår sametingspresident Aili Keskitalo fast.

Og her er sametingspresidentens forklaring på hvorfor det skjer.

– At statlige etater rett og slett ser bort fra at informasjonsmateriell må utvikles på samisk også.

Brosjyren fra Bufetat er et godt eksempel på at staten selv bryter lover vedtatt i Stortinget.

Kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner (H), er også sameminister. Men han ville ikke la seg intervjue om det aktuelle tema.

Staten MÅ ta ansvar

Statssekretær Grete Ellingsen (H) mener de som har noe å klage på, selv bør ta affære.

– Hvis noen føler at her har det vært et lovbrudd så vil det være å bringe det inn for det enkelte organet og et overordnet nivå der.

– Er det pinlig at det er staten selv som svikter?

– I dette tilfelle så kjenner jeg ikke til de vurderinger som er gjort.

Ellingsens utsagn gjør Sametingspresidenten enda mer oppgitt.

– Når man har gått til det skritt å anerkjenne samisk som offisielt språk i Norge, så må også staten tar et ansvar, sier hun.

Barnevernslederen sier hun gjentatte ganger har meldt fra om språkmangelen. Men Berit Anette Hætta begynner å bli lei av å mase.

– Det er en sak vi må kjempe for hele tiden. At også samiske barn skal få rettigheter alle norske barn har krav på, sier Hætta.