Kreftforsker: – Ingen grunn til å være redd for sol

BESKYTTELSE: Solkrem er viktig i disse tidlige sommerdager. Mamma Anne Kvadsheim sørger for at datteren Martha får et beskyttende lag.Foto: Knut Falch / Scanpix
BESKYTTELSE: Solkrem er viktig i disse tidlige sommerdager. Mamma Anne Kvadsheim sørger for at datteren Martha får et beskyttende lag. Foto: Knut Falch / Scanpix Foto: Falch, Knut
Kreftforsker Johan Moan mener det å være i solen gir flest helsefordeler.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Føflekkreft har aldri vært så utbredt i Norge som det er nå. I 2014 passerte Norge over 2000 antall rammede og dødeligheten er høy.

Overdreven soling og solbrenthet kan føre til føflekkreft, men helsefordelene ved å nyte solstrålene må ikke oversees, mener mangeårige professor og kreftforsker Johan Moan.

– I Norge er vi ganske hysteriske mot soling og er redd for solen. Det blir jeg litt oppgitt over, sier Moan til TV 2.

Småbarnsforeldre på smøretoppen

Han mener bestemt at det er flest fordeler ved å være i solen, og flere ulemper ved å unngå den.

– Den beste regelen vi har, er at vi må ta høyde for vår egen hudtype og smøre oss når vi vet at vi skal være så lenge ute at det er fare for å bli solbrent. Noen tåler mye sol, mens andre tåler lite, sier han og legger til:

– Småbarnsforeldre er de som i størst grad tror at solen er farlig. De smører barna oftere enn nødvedig og noen ganger med sun block. Jo høyere faktor, jo mindre D-vitamin får man fra solen, sier Moan.

– D-vitamin gir lavere risiko for kreft

Og det er akkurat dette inntaket av D-vitamin som forskeren er veldig opptatt av.

ANBEFALER SOL: Forsker Johan Moan anbefaler sol, men ikke så mye at du blir solbrent.
ANBEFALER SOL: Forsker Johan Moan anbefaler sol, men ikke så mye at du blir solbrent.

En amerikansk studie, publisert av GrassrootsHealth, mener å vise en direkte sammenheng mellom mengde D-vitamin og kreftforebygging.

Studien hevder at kvinner i alderen 55 år og eldre, med en anbefalt mengde D-vitamin i kroppen, har 67 prosent lavere risiko for å få alle type kreftformer sammenlignet med de som hadde lavere nivå.

– Det som fremkommer i denne studien stemmer godt overens med alt mitt forskningsmateriale. Jeg stiller meg fullstendig bak denne studien og at behovet for D-vitamin er stort og viktig. Spesielt for oss nordmenn som ikke får sol på kroppen store deler av året, sier Moan.

Professoren sier at det ikke er mulig å kompensere for vintermånedene med å sole seg ekstra mye som sommeren. Det gjelder å ha et jevnt opptak av vitamin D.

– 15 minutter er nok

Studien viser imidlertid at det ikke er noen sammenheng med om du får D-vitamin gjennom soling eller gjennom kosthold og kosttilskudd.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, mener derfor at man ikke skal gjøre seg avhengig av soling som eneste kilde til D-vitamin.

– Det er bred enighet om at vitamin D er viktig. Forskningen er uklar når det gjelder hvor mye vitamin D som er optimalt, men det er ikke mye som skal til. Om sommeren i Sør-Norge er 15 minutter sol i ansiktet og på armene to til tre ganger i uken trolig nok. Kunsten er å balansere et sunt og naturlig uteliv mot risikoen for å få solskader og hudkreft. Det er uansett ingen grunn til å utsette oss for mye sol for å få nok av vitaminet, som for øvrig også kan fås helt risikofritt gjennom kosten, sier Ryel.

Å unngå sol er like farlig som å røyke

KLOK SOLING: Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen, mener man kan gjøre mye for å redusere risikoen for hudkreft. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KLOK SOLING: Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen, mener man kan gjøre mye for å redusere risikoen for hudkreft. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Pedersen, Terje

I en svensk langtidsstudie som ble publisert i mars i år ble nesten 30.000 svenske kvinner mellom 25 og 64 år spurt om sine solvaner gjennom 20 år.

Kvinnene ble delt inn i tre grupper, de som unngikk sol, de som solte seg moderat og de som solte deg mye.

Resultatet av observasjonstudien var at kvinnene som holdt seg unna solen hadde 60 prosent større stanse for å dø av hjerte- og karsykdommer enn de som tilbragte tid i solen.

Resultatene viser også at det å ikke oppholde seg i solen var en like stor risikofaktor for død som det å røyke. For de som unngikk solen sank forventet levetid med mellom 0,6 og 2,1 år.

– Denne studien er oppsiktsvekkende, men ikke overraskende. Jeg har stor tillit til denne studien, sier Moan.

Kreftforeningen mener det må understrekes at studien ikke viser en direkte sammenheng mellom mengde sol og dødelighet.

– Det er viktig å være klar over at studiene ikke viser en årsakssammenheng. Det er ikke vist at det er mangel på sol som er årsak til høyere dødelighet blant kvinnene. Kanskje er årsaken til at de har vært mye innendørs generelt usunn livsstil, sier Ryel.

– Flere diagnoser, ikke mer kreft

I gruppen med kvinner som hadde vært mye solen, var det også en økt forekomst av føflekkreft.

– Summen av å være i solen versus å unngå den, er positiv selv om det forekommer tilfeller av hudkreft, sier kreftforsker Moan.

– Hva mener du er årsaken til at det er en kraftig økning i antall rammede av føflekkreft?

– Jeg tror vi har blitt flinkere til å oppdage føflekkreft, og dermed har det ført til flere diagnoser. Jeg mener at kreftformen ikke nødvendigvis er mer utbredt nå enn før, sier Moan.

Kreftforeningens tips

– Vi oppfordrer folk til å være ute og i aktivitet og til å nyte sola forsiktig, uten å bli solbrent. Den viktigste formen for solbeskyttelse er å minske tiden vi er i de sterkeste strålene midt på dagen, og å huske at også klær kan gi behagelig og god beskyttelse. Solkrem er viktig på ellers ubeskyttet hud, og da er det viktig å bruke rikelig med krem, sier Ryel.

Moan mener derimot at det ikke er grunn til å unngå sol midt på dagen. Han mener at strålene midt på dagen er de sunneste. Han understreker imidlertid at selv om han mener nordmenn ikke bør være redde for sol, så er det viktig å sjekke huden.

– Tiltaket med hudsjekkdagen er bra, og jeg oppfordrer selvsagt alle til å sjekke føflekkene sine jevnlig.

I 2014 var føflekkreft den kreftformen som økte mest. Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av føflekkreft skyldes arv.

Totalt var det 31 651 nye tilfeller av kreft i Norge i 2014. Til sammen døde 10 971 personer av kreft dette året.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook