– En mann kom løpende inn på klinikken vår med to håndgranater på julaften

Nødhjelps-koordinator i Leger Uten Grenser, og tidligere TV-produsent Lindis Hurum forteller om flere sterke historier i ukas podcast av «Bra Damer».

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Guri Solbergs podcast «Bra Damer», kunne vi denne uken høre om Lindis Hurums sterke og engasjerende historie som nødhjelps-koordinator i leger uten grenser.

Hurum sluttet i jobben som TV-produsent i 2006, for å hjelpe andre. Siden har hun gjort en innsats i flere kriseområder, som blant annet ebolarammede Liberia, jordskjelvsrammede Haiti, og borgerkrigsrammede Den sentralafrikanske republikk.

Kunne ha mistet livet

Under en konflikt mellom kristne og muslimer i Den sentralafrikanske republikk, opplevde Hurum en skremmende opplevelse. Hun ledet sitt team i arbeidet på en stor flyktningleir da hun så en kristen mann komme løpende etter en muslimsk mann med to håndgranater i hendene.

– Mannen kom løpende inn på vår klinikk med to håndgranater. Hadde han sluppet de så hadde ikke jeg sittet her idag. Men det gjorde han ikke, og vi fikk han ut.

Mannen med granatene forsvant og Hurum fikk gjemt den muslimske mannen. Men etterhvert dukket det opp flere menn som ville ta han.

– Det var flere ganger i løpet av den dagen hvor jeg og teamet mitt og alle som var i klinikken var i livsfare, men det endte bra, sier Hurum i podcasten.

Hendelsen fant sted på julaften i 2013.

– Det var en veldig spesiell julaften.

Husker best de fine tingene

I boken «Det finnes ingen de andre - det er bare oss» forteller Hurum om flere sterke episoder. Hun skriver blant annet om lyden av en fars gråt som har mistet sønnen sin, og lik som er stivnet i vonde posisjoner. På tross av alle de sterke opplevelsene velger Hurum og bare tenke over de fine hendelsene.

– Det er mye inntrykk og fordøye, og Leger Uten Grenser har vært flinke til å ta vare på meg. Men jeg husker egentlig best de fine tingene, sier hun.

Fra dødsangst til livsglede

Hurum beskriver også i boken sin at hun husker jubelen av båtflyktninger som innser at de er blitt reddet.

– Det å være på den båten er noe av det sterkeste jeg har vært med på, nettopp fordi jeg kom så tett på hundrevis av mennesker på den måte, forklarer hun i podcasten.

Hurum og teamet hennes hadde en stor redningsbåt som aktivt søkte etter overfylte gummi- og trebåter i middelhavet. Når de fant båtene sendte de Hurum ut i en mindre båt for å komme så nærme flyktningbåtene som mulig.

– Da var jobben min å få de til å være rolige og stole på meg. Men de var livredde, og noen ganger hadde de helt klart dødsangst fordi båten var ferd med å synke. Det opplevde vi flere ganger. Det er en veldig veldig sterk opplevelse å se hundrevis av mennesker som er livredde.

Heldigvis fikk de alle de hundre menneskene trygt over i redningsbåten tilslutt.

– Alle gikk fra dødsangst til ekstrem livsglede i løpet av minutter. Og det treffer deg rett i hjertet, på en måte som jeg aldri har opplevd før. Det går ikke an å oppleve uten å få tårer i øynene.

– Jeg har vært tettest på to av de mest menneskelige følelsene, som er helt like for alle uansett hvem vi er. Det å være redd for å dø, og det å være glad for å ha reddet livet sitt. Det var veldig sterkt og det var mange fine øyeblikk som oppstod, sier Hurum.