Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Ha det, hjerne. Vi ses i morgen! roper Hanna (80) fornøyd, før hun tyller nedpå en shot av hjemmebrenten sin.

Slik begynner denne fest-kvelden hjemme hos tre vaskeekte babusjkaer i den avstengte sonen rundt det havarerte atomkraftverket i Tsjernobyl, Ukraina. Babusjka betyr bestemor, og besta vet hva hun vil.

– Her er litt vin dersom dere ikke vil ha vodka, sier vertinnen til sine gode venninner.

Stemningen stiger raskt. Snart ljomer en sang om mannfolk og sprit. Bordet bugner av godsaker, alt dyrket eller jaktet her inne i den radioaktive sonen.

Det er ingenting på denne festen som tyder på at disse damene gjør noe som egentlig er forbudt: De bor i et av de mest radioaktive områdene i verden.

Orket ikke å være evakuert

– Vi ble evakuert etter ulykken, men folk ville ikke ha oss. De trodde vi brakte med oss radioaktivitet, sier damene, tydelig berørt når de tenker tilbake på tiden etter den katastrofale ulykken i april 1986.

Ulykken førte til at enorme mengder radioaktiv stråling ble slynget ut. 2600 kvadratkilometer rundt reaktoren ble avstengt. Innbyggerne fikk beskjed om at de aldri kunne vende hjem.

Men livet som evakuert var så vanskelig at mange hundre tok et dramatisk valg:

– Vi snek oss gjennom piggtråden for å komme tilbake, sier Hanna i dokumentaren The babushkas of Chernobyl.

Nesten kun kvinner igjen

Etter som årene har gått har ektemennene dødd fra. Nå er det nesten bare kvinner igjen her inne i den forbudte sonen. De må leve av det de dyrker selv. I den radioaktive jorden.

– Jeg elsker skiver med bringebærsyltetøy, sier Valentyna med et smil, mens hun sysler rundt i hagen og plukker de saftige bærene.

Hun dyrker tomater, persille og poteter. Det avstengte området har grodd igjen siden katastrofen, og et svært rikt plante-og dyreliv har vokst frem. At dyrene inneholder langt mer becquerel enn anbefalt, plager ikke babusjkaene.

– Alle må få bo der sjelen hører hjemme, sier Valentyna bestemt, før hun legger til: Jeg vil ikke flytte, selv om de truer meg med pistol.