Aktuelle Arsenal-kandidater. Patrick Vieira, Thomas Tüchel, Eddie Howe, Roger Schmidt og Frank de Boer. Foto: Scanpix/montasje
Aktuelle Arsenal-kandidater. Patrick Vieira, Thomas Tüchel, Eddie Howe, Roger Schmidt og Frank de Boer. Foto: Scanpix/montasje

For Arsenal-supportere bør det pirre ekstra at de Boer jobber i team med assistenten Dennis Bergkamp og sportsdirektør Marc Overmars

Tor-Kristian Karlsen ser nærmere på fem mulige erstattere for Arsene Wenger i Arsenal.

Som en oppfølger til forrige ukes innlegg følger nå konkrete navn som kan muligens kan være aktuelle som etterfølgere for Arsene Wenger, om franskmannen ikke lenger leder London-klubben aktivt fra trenerbenken etter denne sesongen.

Les også: Dette er de fire mest sannsynlige Wenger-utfallene

Flere velkvalifiserte kandidater er etter mitt syn ikke aktuelle av årsaker som ikke nødvendigvis er relatert til deres kvaliteter eller meritter som fotballtrenere.

For eksempel representerer Diego Simeone (og Jose Mourinho) en filosofi som ikke matcher Arsenals spillertropp (og det vil ta altfor lang tid å bygge en ny tropp etter trenerens ønsker) eller generelle klubbfilosofi, mens andre trenere – som Sevillas dyktige Unai Emery – neppe er aktuelle på grunn av agentrelasjoner og andre forbindelser (dette punktet kan utdypes i en senere blogg).

På grunnlag av forutsetningene og scenariene som ble satt ut i forrige blogg, følger her en rask gjennomgang av navnene som Arsenal muligens vil vurdere om eller når Wengers tid er forbi.

Først: i et scenario der Arsene Wenger fortsetter som en slags sportsdirektør med alt sportslig overordnet ansvar i klubben, vil han både håndplukke en hovedtrener og aktivt veilede vedkommende i en overgangsperiode. Siden rammene for samarbeidet i så fall vil være gitt lenge før en eventuell ansettelse, tror jeg neppe en slik modell (her vil Wengers grad av engasjement og daglig involvering trolig variere avhengig av hvilken kandidat som ansettes) vil by på noen store samarbeidsproblemer.

En kandidat for en slik rolle kan være den tidligere Arsenal-profilen, Patrick Vieira. Historikken mellom Vieria, Wenger og Arsenal er velkjent, og det er lett å forestille seg at disse to mennene kan forme et velfungerende samarbeid på tvers av tradisjonelle kommandolinjer. Den tidligere midtbanespilleren har riktignok opplevd en turbulent start på trenerkarrieren hos MLS-klubben New York City FC (noe som ikke betyr all verden), men Vieira er respektert i verdensfotballen og har klokelig investert flere år av sitt liv som eks fotballproff i arbeid bak kulissene i Manchester City. Helheten i kompetansen han har hentet hos de lyseblå vil også bidra sterkt til å (på sikt) kunne lede mer enn førstelaget til Arsenal.

Selv om det alltid er vanskelig å forutse hvilke store spillerprofiler som virkelig har topptrenerpotensial – for det å være leder på banen under kampens hete krever helt andre egenskaper enn å ha kontrollen over en hel fotballklubb til enhver tid, hele uken, hele året – har Vieira allerede gjort tidlige karrierevalg som vil hjelpe ham i en mulig karriere som topptrener. Men skal han ta over Arsenal i sommer, er nok en nær allianse med Wenger en forutsetning for at han skal lykkes både på kort og lang sikt.

En annen ung trener som kan vokse ved Wengers side kan være Eddie Howe. 38-åringen har ikke bare imponert gjennom å lede Bournemouth til opprykk og fornyet Premier League-kontrakt, men han har også vist en taktisk fleksibilitet og tilpasningsdyktighet som er sjelden for britiske trenere. Til tross for ekstreme skadeproblemer har Howe holdt hodet kaldt gjennom en svært utfordrende Premier League-sesong. Og nettopp når det kommer til personlige egenskaper, har Howe bevist at han har den mentale styrken og «klassen» til å lede en større klubb enn Bournemouth. I tillegg har hans ydmykhet og gentlemanaktige opptreden utvilsomt blitt notert i større Premier League-styrerom enn det på Dean Court.

Det er ingen absolutt ingen automatikk i at suksess med en nederlagsdømt sørkystklubb uten videre omsettes til tilsvarende resultater med en gigant fra hovedstaden, men i den grad man ønsker en engelsk trener som forstår Arsenals tradisjoner og har langsiktighetstankegangen til å forstå verdien av å arbeide i en head coach-rolle under en av historiens beste managere, er Eddie Howe trolig det nærmeste man kommer fra det hjemlige markedet.

Om man ser på en kanskje mindre sannsynlig hypotese; at Arsene Wenger ikke fortsetter i noen som helst kapasitet utover denne sommeren, er det spesielt to navn som jeg går ut ifra at Arsenal vil vurdere. Her er det for øvrig opplagt at disse profilerte trenerne neppe vil akseptere en hovedtrenerrolle med Arsene Wenger fortsatt luskende i kulissene. Så her må klubben eventuelt restrukturere organisasjonen og sikre tjenestene til en sportsdirektør.

Bayer 04 Leverkusen-trener Roger Schmidt blir for tiden nøye observert av flere europeiske toppklubber. 48-åringen har flere fellestrekk med den rutinerte Arsenal-treneren: utover det opplagte punktet om at begge har en positiv, angrepsfokusert grunnfilosofi og fortrekker å bygge lag bestående av unge, tekniske og hurtige fotballspiller, er den ene like prinsippfast som den andre – og som Wenger måtte også tyskeren klatre en lang karrierestige for å nå topptrenerstatusen.

Til tross for store skadeproblemer er Schmidt – som fikk sitt gjennombrudd i 2. Bundesliga-klubben Paderborn og deretter seriemesterskap med FC Salzburg – i ferd med lede Leverkusen til en respektabel tredjeplass. Perfeksjonisme, et øye for detaljer og en religiøs tro på egne ideer gjør Schmidt til en av de mest spennende trenerne i Europa. Mangel på erfaring fra alt annet enn det som skjer på treningsfeltet (relativt svake engelskkunnskaper hjelper heller ikke) gjør at det må bygges en omfattende organisasjon rundt en trener med denne profilen.

Nok en tysker, Borussia Dortmund-treneren Thomas Tuchel, vil også høre hjemme høyt oppe på en shortlist over potensielle Wenger-erstattere. Med en mer tålmodig, besittelsesbasert spillestil og hyppigere angrepsspill gjennom flankene, har Tuchel satt sitt eget preg på Dortmund denne sesongen. Mannen som har gått i Klopp-fotsporene siden Mainz-dagene har også tidligere utlyst et fremtidig karrieremål om å lede et Premier League-lag.

Som forgjengeren er Tuchel høyt verdsatt av spillerne for en lyttende og utdannende lederfilosofi. Men mens Klopp i utgangspunktet legger vekt på å forbedre spillerne på de fysiske områdene, er den nåværende BVB-treneren noe mer opptatt av de tekniske og taktiske forbedringsmulighetene i troppen. Det er ingen garanti for at Tuchel (som fortsatt har to år igjen av avtalen med Dortmund) vil hoppe på et tilbud fra Arsenal, men at han vil bli nøye vurdert som en kandidat er innlysende.

Den kanskje mest spennende hypotesen, som vil sette Arsenal-hjerter i brann og samtidig løse de strukturelle utfordringene, kommer imidlertid i form av et nederlandsk «Dream Team».

Selv om Eredivisie ikke byr på de største utfordringene for en ung trener, har Frank de Boer allerede slått rekorder ved å vinne fire seriemesterskap på rad (kan fort gjerne bli det femte om to uker) og er i realiteten overmoden for å ta det neste steget i karrieren. Det finnes nesten ikke en ledig Premier League-stilling de Boer ikke har blitt koplet til de siste to årene, men det er åpenbart at kun en stor klubb er interessant for nederlenderen (Barcelona kan også komme på banen). Kontrakten går ut etter neste sesong, noe som betyr at en avklaring om veien videre sannsynligvis vil skje i løpet av relativt kort tid.

For Arsenal-supportere bør det pirre ekstra at de Boer jobber i team med assistenten Dennis Bergkamp og sportsdirektør Marc Overmars. Tanken på å overlate hele den sportslige satsingen til kompetente, fremadstormende menn med Arsenal-blod fossende gjennom årene, kan ikke være annet enn voldsomt attraktiv. Det er selvsagt overflødig å nevne at måten det arbeides i Ajax er svært nær det man anser som verdensledende i England og for så vidt nært beslektet den filosofien som gjennomsyrer dagens Arsenal. Om det er realistisk å overbevise en slik profilert trio til å legge ned alt arbeidet i Ajax samtidig for å ta over en utenlandsk klubb, er selvsagt vanskelig å forestille seg. Men med en slik konstellasjon vil hele organisasjonen være i gode hender, samtidig som løsningen også vil treffe optimalt hos supportere og media.