Måtte sy 97 sting etter stygg krasj: 
– Jeg er i live. Det er en begynnelse

På søndag står Chad Haga på startstreken i Liège-Bastogne-Liège - tre måneder etter ulykken han nesten ikke husker noe som helst fra.

Se Liège-Bastogne-Liège på TV 2 eller følg det i livesenteret fra 14.00 søndag.

MAASTRICHT (TV 2 Sporten): – Jeg husker bare noen bruddstykker. Jeg husker et øyeblikk av panikk og forvirring like før krasjen. Og noen øyeblikk liggende på bakken. Og følelsen av helikopteret som fraktet meg til sykehuset. Og så våknet jeg opp ettermiddagen etter.

At Chad Haga i det hele tatt skulle våkne opp var ingen selvfølge.

Sammen med fem Giant-Alpecin-lagkamerater ble han kjørt av veien da en imøtekommende bil kom over i feil fil og sendte alle seks i grøften i stor hastighet på en treningstur i Sør-Spania i januar.

Se reportasje med den pianospillende og ingeniørutdannede rytteren i videovinduet over

Brudd, operasjoner, sår og 97 sting

John Degenkolb er den som har fått mest omtale i media etter ulykken - ikke så overraskende med tanke på at tyskeren er en av verdens aller, aller fremste syklister.

Bet you didn't see that coming!

En video publisert av Chad Haga (@thehagasaki)

Men den som var i fare for å miste livet, var Haga. Etter operasjoner på blodårer og pulsårer, i tillegg til behandling av dype sår i nakke, kinn, bryst og leppe, og ikke minst et brudd i øyehulen, har det dog godt bra med 27-åringen fra Texas.

Arrene etter de 97 stingene som måtte sys er likevel et tydelig bevis på hvor galt det faktisk gikk.

– Jeg skjønte at det kunne ha vært mye verre da jeg våknet på sykehuset. Jeg skjønte at jeg hadde blitt kjørt ned av en bil, og jeg ble helt: «Jeg er i live!». Det er jo en begynnelse. Det kunne absolutt ha gått verre, forteller han til TV 2 to dager før vårens siste klassiker: Liège-Bastogne-Liège.

– Mange sier etter slike ulykker at de er takknemlige for å være i live. Er det en klisjé, eller er det tilfellet også for deg?

– Det er en klisjé, men det er også sant. Jeg forsøker å sette større pris på ting nå. Til og med når jeg kjeder meg eller er ute på reise, så prøver jeg å ta litt avstand fra det hele og se det i et litt større perspektiv.

– Jeg ligger så langt til høyre i veibanen som jeg kan

She's back! What a difference 5 weeks can make...

Et bilde publisert av Chad Haga (@thehagasaki)

Haga var utrolig nok tilbake i konkurranse allerede i Critérium International i slutten av mars, og vil etter all sannsynlighet stille til start i Giro d'Italia i begynnelsen av mai.

Det fysiske er kanskje på stell, men det mentale er fortsatt ikke helt der det en gang var.

– Bare det å trene hjelper litt på det mentale, men på trening kan man regulere hvor stor risiko man tar. I rittsituasjoner kommer alle de andre rytterne også inn i bildet. De tar risikoer, og man må lære seg å håndtere det. Jeg er absolutt mer redd ute på sykkelen nå enn tidligere. Jeg ligger så langt til høyre i veibanen som jeg kan rundt hver eneste sving. Jeg tenker mye mer over hvilke sjanser jeg tar nå, sier han, og legger til:

– Jeg kunne ha mistet livet, men jeg prøver ikke å tenke så mye på det. Jeg fokuserer heller på hva jeg gjør nå og risikoene jeg må ta og de jeg ikke må ta.

– Har ikke mange kolleger med utdanning og musikalsk bakgrunn

Haga har med sin ingeniørutdannelse, pianoferdigheter og sin sofistikerte væremåte alltid skilt seg ut i et tidvis éndimensjonalt sykkelfelt.

Humøret han tok ulykken med overrasket også mange.

Amerikaneren var tidlig ute i sosiale medier med oppdateringer og galgenhumor, og han innrømmer at han ikke er den typiske syklisten i 2016.

– Jeg lå mye på sykehuset, så jeg brukte Twitter for å more meg selv og andre. Det var den perfekte anledningen for litt galgenhumor. Jeg kunne like så godt underholde folk og se lyst på det som å tenke på hvor ubehagelig jeg hadde det, sier han og ler.

– Jeg har ikke mange kolleger med utdannelse og musikalsk bakgrunn, men vi blir heldigvis stadig flere.

Haga sier drømmejobben etter karrieren er å ta med seg sykler inn på et verksted, ta de fra hverandre, og finne ut hvordan man kan gjøre sykler enda lettere og raskere enn de er i dag.

Hans største drøm i karrieren er litt mindre snevert.

– Om folk sier at «han gjorde sitt absolutt beste i hvert eneste ritt og hjalp laget, enten gjennom prestasjoner eller gjennom humør, og jeg kunne ha den effekten på folk... Da er jeg fornøyd.