Foto: Junge, Heiko

Carl I. Hagens lansering av Sylvi Listhaug var ufin mot Siv Jensen

GARDERMOEN (TV 2): Det måtte nesten skje. Bare dager før Frps landsmøte skulle feire partileder Siv Jensens ti år på partitronen, så smeller forgjengeren Carl I. Hagen til og lanserer Sylvi Listhaug som Siv Jensens arvtager.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Og det gjør han uten at noen snakker om at Jensen skal gi seg. Tvert imot vil det samme landsmøtet gjenvelge partilederen for to nye år.

Og den begrunnelsen Hagen oppgir for at Listhaug er godt egnet som partileder er mildt sagt oppsiktsvekkende. Til Aftenposten fremhever han blant annet at Listhaug har en solid bakgrunn, er kristen og at «hun er gift, har to små barn og lever i et stabilt forhold».

Det eneste som manglet var: «…i motsetning til Siv Jensen».

Men det ble nærmest ropt ut mellom linjene.

Det er temmelig unorsk å bruke privatlivet på en slik måte i politikken. Det gjør det ikke mindre ufint når Siv Jensen flere ganger har har vært åpen om savnet etter noen å stifte familie med.

Hagen forsvarer seg med at han kun svarte på spørsmål fra en journalist. Han ønsket ikke å indikere at Siv Jensens privatliv gjør henne mindre egnet som partileder, men at det er en fordel for en partileder som ofte opplever tøffe tak, å ha en stabil og trygg familie rundt seg.

Jo da, Carl I. Hagen, jeg kan velge å tro deg på den, men du vet inderlig godt hvordan slike uttalelser blir oppfattet. Derfor burde du holdt deg for god til det.

Forholdet mellom Siv Jensen og forgjengeren Carl I. Hagen er dårlig. Svært dårlig. Det toppet seg da Siv Jensen ikke oppfylte Carl I. Hagens ønske om en plass i Nobel-komiteen. Men den gamle parti-nestorens misnøye over sin etterfølger dreier seg også om politikk.

Carl I. Hagen har bygd en karriere, og et parti, på å gå til kamp mot etablerte sannheter innen finanspolitikken, mot «skredder- og vever-økonomene» i Finansdepartementet, som etter hans mening har hatt altfor stor innflytelse på skiftende finansministre og regjeringer.

Hagen mener åpenbart at Siv Jensen føyer seg inn i rekken av forgjengerne på finansministerens kontor.

Han er rett og slett skuffet over Frp.

Det kommer tydelig frem i et forslag han selv har lagt frem for landsmøtet. Carl I. Hagen er sterkt imot handlingsregelen. Det har også Frp vært i mange år. Hagen ber nå landsmøtet vedta at regjeringen i det minste bruker så mye oljepenger som handlingsregelen i utgangspunktet åpner for, altså 4 prosent av oljefondets størrelse.

I år bruker regjeringen 209 milliarder oljekroner, noe som utgjør 2,8 prosent. Skulle Norge brukt 4 prosent av fondet, ville vi ifølge Finansdepartementet brukt 84 milliarder kroner mer bare i år.

Et hinsidig stort beløp. For 84 milliarder kroner ekstra kunne Siv Jensen nesten tredoblet satsingen på Forsvaret. Hun kunne mer enn doblet de samlede bevilgningene til skole, utdanning og forskning, tidoblet budsjettet til Miljø- og klimadepartementet eller nesten firedoblet den internasjonale bistanden. Siv Jensen kunne også valgt å øke Justisdepartementets samlede budsjett med 250 prosent.

Det er et så svimlende høyt beløp at bare tanken på å blåse opp statsbudsjettet så mye nok vil gjøre finansministeren både uvel og søvnløs, med ord som «pengegalopp», «renteøkning», «inflasjon», «industridød» svirrende rundt hodet som stjerner og planeter. Nå må heller den tidligere partiformannen sitte hjemme og se på at Siv Jensen håndterer handlingsregelen nærmest mer bokstavtro enn Kristin Halvorsen (SV).

Men det er en tapt kamp for Carl I. Hagen. Og det spørs om ikke hans iver etter å lansere Sylvi Listhaug som Siv Jensens arvtager heller er en ulempe for Listhaug enn en fordel. For det er ingen lederdiskusjon i Frp nå. Siv Jensen er suveren.

Vi vil derimot få en pekepinn på om Sylvi Listhaug har slike ambisjoner når nominasjonsprosessen til neste års stortingsvalg starter. Skal du velges til partileder i Frp, bør du nemlig sitte på Stortinget.