Thomas (13) fra Skedsmo har hjertet i Brann

For Thomas Johansen (13) begynte supporterkarrieren med et tilfeldig valg av ball som fireåring.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg begynte å heie på mitt eget lag da jeg var fire år og da ble det Brann. Du kan ikke heie på kanarifugler, erter sjuendeklassingen medelevene sine på Sten-Tærud skole.

Noen ganger sniker lidenskapen seg inn ved en tilfeldighet. En fotballfrelst gutt fra Skedsmo i Akershus vil vanligvis heie på Lillestrøm.

– Er det greit å ha Branndrakt på seg her på Skedsmo?

– Nei, det skulle vært Lillestrøm, istemmer kameratene til Thomas Johansen.

Et valg for livet

For i nabolaget til Thomas Johansen er det LSK som gjelder, og 13-åringen hører brølene fra Åråsen stadion når han ute i hagen henger opp sitt eget flagg, med Branns logo.

Skedsmoværingen tok et valg for livet da han for ni år siden tryglet om få en rød ball da broren skulle kjøpe Rosenborgeffekter.

– Det er kanskje den ballen som gjorde at jeg begynte å heie på Brann. Alle andre i familien min heiet på noe annet, så da ville jeg heie på mitt eget lag, sier han.

Thomas' mor Hege ble etterhvert smittet av sønnens entusiasme som bare ble sterkere og sterkere år for år. Mammahjertet banket ekstra hardt da sønnen fikk æren av å være maskot på Stadion for to år siden da Brann tok imot Strømsgodset.

Sammen dro de helt til Spania for å følge Branns treningskamper både i fjor og i år.

– Jeg ønsket meg for eksempel La Manga til bursdagsgave, sier 13-åringen.

Viktig å ta egne valg

Det verste øyeblikket var da Brann rykket ned. Det beste er samholdet, uansett opp- eller nedturer.

– Fargene, sangene, supporterne, klubben – jeg blir glad i dem, sier han.

Mamma støtter sønnens mot til å heie på et annet lag enn det kamerater, søsken og medelever støtter.

– Jeg synes selv det er moro. Jeg var selv som liten jente veldig, veldig sjenert, og ville ikke ha barn som var like hemmet. Så vi har dyttet ham frem til å velge sine egne ting. Det synes jeg er viktig! understreker hun.

Samtidig medgir hun at det koster både tid og penger å følge et lag fra Vestlandet til de fleste hjemme-, og bortekamper.

I 2015 var de tilstede under 20 av 31 kamper.

– Uten henne tror jeg ikke jeg hadde fått være med så mye. Da hadde jeg ikke vært her nå, takker sønnen, som drømmer om en dag å spille for Brann.

Gledestårer

Fra Store Stå kom tårene da Jakob Orlov scoret mot Bodø/Glimt etter bare ni minutter.

– Det ble et fantastisk mål. Jeg bare begynte å gråte for jeg ble så glad! Så er det så stort at de scorer også, sier gutten som tørket tårene med supporterskjerfet.

Så synger Thomas fra Skedsmo av full hals – Brann-sangen, med skarre-r:

– Vi er berømte Brann fra Bergen. Vi vinner serien i år!