På det verste veide Nina (20) bare 42 kilo – så fikk hun utradisjonell hjelp

Nina (20) kunne ikke leve et normalt liv på grunn av spiseforstyrrelsene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Spiseforstyrrelser ødelegger tusenvis av unge liv, og mange sliter i årevis. Nina Alexandra Barretto (20) var en av de som slet.

Ville kontrollere

20-åringen har lenge hatt problemer med mat, men det var da hun var 18 år at problemene tårnet seg opp.

– Jeg har slitt med mat så lenge jeg kan huske, men ikke på det nivået at det har vært farlig. Og på grunn av noen familieproblemer som oppstod da jeg var 18 år, trigget dette meg til å ha et fokus på mat og trening – fordi det kunne jeg kontrollere, forteller hun.

Store deler av dagen besto av å holde kontroll på hva hun spiste og hvor mye hun veide.

– Det var kaloritelling, veiing av mat, lite spising og flere timer på mølla hver dag, sier hun.

Gikk opp igjen

Til slutt veide Nina bare 42 kilo. Deretter begynte vekta å stige igjen.

– Jeg gikk opp 20-30 kilo på mindre tid enn jeg hadde brukt på å gå ned, sier Nina.

Tyveåringen husker det som en svært vanskelig og flau periode.

– Jeg husker det som ett av de verste øyeblikkene i mitt liv. Jeg gikk på videregående på denne tiden, og turte ikke vise meg. Så jeg satt derfor for det meste hjemme.

I fjor sommer kom Nina i kontakt med Jorunn Sundgot-Borgen som er professor ved Norges idrettshøgskole. Det skulle vise seg å gi Nina en helt ny hverdag.

Positiv effekt

Nina har gjennom Norges idrettshøgskole fått hjelp til å håndtere problemene på en noe utradisjonell måte, med god hjelp fra Sundgot-Borgen.

– Trening og kostholdsfokus – blir ikke dette som å plassere en alkoholiker på vinmonopolet?

– Det er mange som tenker slik, også en del behandlere. Men vi gjorde en studie for noen år siden hvor vi brukte fysisk aktivitet og kostholdsveiledning som en av terapiformene og sammenlignet med kognitiv adferdsterapi. Og resultatene var bra. Men det er slik at vi må ha mange med i en studie for å kunne si om det har en effekt, svarer Sundgot-Borgen.

Derfor er hun nå i gang med en ny og bredere studie på Norges idrettshøgskole.

– Kvinner med overspisingslidelse og Bulimia Nervrosa (bulimi) lærer å bruke fysisk aktivitet som noe helsefremmende, oppleve mestring og få veiledning på kosthold. Mange har de gamle mytene klistret på hjernen. Dette er under kyndig, faglig og tett oppfølging, fortsetter hun.

Har blitt bedre

For Nina har denne studien vært redningen.

– Jeg er lykkelig igjen og jeg føler at jeg kan få til ting i hverdagen igjen. Du kan ikke være et normalt menneske med denne sykdommen.

Nå møter hun opp på høskolen to ganger i uken hvor hun trener og lærer om mat. Sundgot-Borgen håper at denne formen for hjelp kan hjelpe mange flere enn hva samtaleterapi kan.

– Vi utdanner mange som blir eksperter i fysisk aktivitet og helse. De kan da fungere som faglige veiledere på treningsdelen og de med kostholdskunnskap kan hjelpe til med kostholdsdelen. Det er en kortere utdanning enn psykologi-utdanningen, og da er det flere som kan få dette tilbudet, sier Sundgot-Borgen.

Nå er hun ute etter flere kvinner mellom 18 og 40 år med overspising og bulimi. Disse kan melde seg til Norges idrettshøgskole.

– Det er så mange som utsetter og utsetter, og så går det for mange år med kaos, fortsetter hun.

For Nina er det uaktuelt å gå tilbake hvor hun var for kort tid siden.

– Akkurat nå har jeg sett så mye fremgang, og det å gå tilbake til gamle vaner frister veldig lite akkurat nå.