SKOLEN ER VIKTIG: Det er større sjanse for å fullføre om du er en av dem som starter på en god skole, viser undersøkelsen av landets videregående skole. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
SKOLEN ER VIKTIG: Det er større sjanse for å fullføre om du er en av dem som starter på en god skole, viser undersøkelsen av landets videregående skole. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix Foto: Roald, Berit

NY RAPPORT SAMMENLIGNER KVALITETEN PÅ LANDETS VIDEREGÅENDE SKOLER

13 prosent større sjanse for å fullføre om du går på en god skole

– Det er for store forskjeller, innrømmer kunnskapsministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For første gang offentliggjøres sammenligning av kvaliteten på de ulike videregående skolene i hele Norge. Målet er å se hvor mye hver enkelt skole bidrar til elevenes fullføring og karakterer. Med i beregningen er elevenes sosiale bakgrunn og karakterer fra grunnskolen.

Kunnskapsdepartementet har finansiert prosjektet, som er gjennomført av Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim.

SJEKK DIN SKOLE HER!

Rapporten viser at hvilket fylke eleven bor i og hvilken videregående skole de begynner på er med på å avgjøre resultatene på skolen, og om de greier å fullføre skolen.

– Dersom du begynner på en god skole er det 13 prosent større sjanse for at du fullfører videregående skole enn om du begynner på en dårlig skole. I tillegg vil du i snitt havne et halvt karakterpoeng høyere, sier professor i samfunnsøkonomi, Torberg Falch, til TV 2. Han er en av tre forskere bak rapporten.

Han understreker at det som skjer i videregående skole er viktig for hvordan man gjør det videre, både med studier og i arbeidslivet. I tillegg har det betydning for det generelle kompetansenivået i befolkningen.

Det er fylkeskommunene som eier og driver videregående skoler i Norge, unntatt to som eies av staten, og flere private skoler.

  • Skolene i de tre nordligste fylkene gjør det dårligst på enkelteindikatorene for faglige resultater, fullføring og deltagelse, samt på samleindikatoren for skolekvalitet. Alle skolene i Finnmark, og de fleste i Nordland og Troms ligger under landsgjennomsnittet. De er svakere både på faglige prestasjoner og på deltagelse og fullføring.

  • Skolekvaliteten er høyest i Oslo og Akershus. Det er spesielt nård et gjelder normert progresjon, norsk eksamen og de skriftlige eksamenene disse gjør det bra. Det er skolene i Vest-Agder som gjør det best på fullføring.

  • Finnmark, Nordland, Oppland, Troms og Østfold har ingen skoler blant de 20 beste i landet.

  • Det kan være at enkelte fylkeskommuner gjør en dårligere innsats som skoleeier. Men det kan også være at disse skolene har vanskelige for å få tak i gode lærerressurser. I tillegg kan en faktor være foreldrenes og elevenes holdninger til utdanning. Forskerne har derfor også sett på elevenes prestasjoner i forhold til grunnskolekarakterer. Dessuten mener de også at en god skole uansett vil bidra til interesse for læring.

  • Forskerne påpeker at det er interessant at skolene i for eksempel Sør-Trøndelag har mange skoler som ligger tett opp til landsgjennomsnittet - mens Vestfold har større spredning utover hele skalaen. Oslos skoler har også stor spredning, men nivået er flyttet oppover på skalaen, slik at det ikke er mange svake skoler, men mange sterke.

  • For første gang er også privatskoler med i denne type undersøkelse. Private skoler har i snitt litt høyere kvalitet enn de fylkeskommunale skolene, men også her er det stor spredning. Forskerne tar også forbehold om at privatskoler i større grad enn de offentlige skolene er selektive med hvilke elever som starter ved skolen - utover karakterene fra grunnskolen.

  • Det er ikke funnet noen klar sammenheng mellom størrelse og kvalitet, men det kan se ut som om det er noe høyere kvalitet på skoler som enten er rendyrkede yrkesfagskoler eller rendyrkede skoler med studieforberedende program.

  • Forskerne har også sett på hvem som drar mest nytte av skoler med høy kvalitet. Deres funn tyder på at skolene som gir best kvalitet for elever med svak faglig bakgrunn også har et høyt kvalitetsbidrag for faglig sterke elever.

Slik ble hver skole vurdert:

1. Fullføring: Hvor mange fullfører videregående skole innen fem år etter avsluttet grunnskole?

2. Deltagelse: Hvor mange deltar i videregående opplæring alle semestre etter avsluttet grunnskole til og med 6. semester?

3. Normert progresjon: Hvor mange fullfører videregående skole tre år etter avsluttet grunnskole?

4. Normert fullføring. Hvor mange er i fullfører videregående skole på tre år for studieforberedende program og fire år for elever på yrkesfaglig program?

5. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer på vitnemålet

6. Norskeeksamen - avsluttende karakter i norsk hovedmål.

7. Skriftlig eksamen - gjennomsnitt på alle skriftlige eksamener.

Fact: Click to add text

SJEKK DIN SKOLE HER!

– Alle må få samme muligheter

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i en kommentar til rapporten at det er for store forskjeller mellom skoler og fylker.

– Målet må være at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de begynner på. Nå må skoleeierne ta tak i disse resultatene og bruke dem konstruktivt.

Han sier at disse forskjellene vil bli viktig tema når stortingsmelding om norsk skole skal legges frem neste år.

– Vi ser i dag systematiske forskjeller mellom skoler, fylker og kommuner når det gjelder hvor mye elevene lærer. For lite læring for elevene bør få konsekvenser. Vi må spørre oss om vi trenger en tydeligere og mer langvarig oppfølging av skoler der elevene over tid lærer for lite, sier kunnskapsministeren.

Han understreker imidlertid at det er viktig å lese resultatene for enkeltskoler med varsomhet.

Ulike typer skoler gjør det bra

Forsker Torberg Falch sier til TV 2 at deres hovedmål var å se om det var mulig å beregne kvaliteten på hver enkelt skole på en god måte. Og analysene deres viser ifølge Falch at det er mulig. Derfor bør slike undersøkelser gjøres regelmessig, slik at man kan se trender og følge utviklingen.

– Det var to ting som var viktig. Det ene var å finne resultatmål som speiler det som er skolens hovedoppgaver. Og så måtte vi ha en metode som får frem at skolene har forskjellig elevgrunnlag. Noen skoler er attraktive og tiltrekker seg gode elever, mens andre er ikke i den posisjonen.

Forskerne har derfor justert resultatene opp mot karakterene elevene hadde i grunnskolen. På grunnskolen blir resultatene påvirket av elevenes sosiale bakgrunn, og dette er det tatt hensyn til i analysen.

Det har aldri tidligere blitt gjort en så grundig undersøkelse av kvaliteten på de videregående skolene, og forskerne mener at man bør følge opp med tilsvarende studier regelmessig, slik at vi kan se trender og utvikling.

– Var det noe som overrasket dere?

– Ja. Vi ble overrasket over at skolene som gjør det best, er veldig forskjellige skoler. Det var både yrkesfaglige, studieforberedende, store skoler og små skoler blant de beste - og fra flere fylker. Vi hadde kanskje trodd at de beste skolene skulle være mer like.