Rytterne risikerer impotens i flere dager etter rittet

Søndag kjøres verdens mest kjent endags-ritt på sykkel-kalenderen – Paris-Roubaix.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra den vakre, historiske byen Compiegne nord for Paris tråkker rytterne seg nordover i 257.5 km mot den belgiske grensen. De kommer i mål på en eldgammel og sliten velodrom fra 1895 i den gamle tekstilbyen Roubaix.

Profilmessig er det en lett løype. Enhver stigning kan lett kjøres på storeskiva. Men utfordringene, smerten og dramatikken møter rytterne på 27 partier med brostein – totalt 52.8 km. Sendingen starter på TV 2 og TV 2 Sumo søndag kl. 10.30.

Hvert eneste år i de foregående 113 utgavene har gitt dramatiske øyeblikk.

Det spiller ingen rolle om det er regn eller sol, drama blir det uansett. TV-bildene formidler ryttere som kjemper seg over brosteinen, i tette støvskyer der en knapt skimter hjulet til rytteren foran, eller nedsprutet i søle. Sykkelsportens dramabilde nummer én må være Servais Knaven, vinneren fra 2001, som entrer velodromen som en mumie dekket av søle og leire.

Paris-Roubaix er det eneste av dagens sykkelritt som bringer oss tilbake til hvordan det var å sykle i de virkelig gamle dager. Er det an anakronisme? Langt i fra. Ved siden av Tour de France er rittet sykkelsportens viktigste merkevare. Vinneren blir sykkelhelt for evig og alltid. Thor Hushovd lyktes med mye, men hans store drøm var å vinne søndagens monument. En drøm han bar på siden han vant U23–utgaven i 1998. Han hadde kvalitetene. Han var skapt for Paris-Roubaix. Tung som han var kunne han trå høye watt-verdier lenge. Han behersket brosteinen perfekt. To ganger sto han på pallen. Han ble nummer to i 2010 bak Fabian Cancellara, og pallens nederste trinn året før. 2009–rittet så ut til virkeliggjøre drømmen, men så veltet han i en krapp sving 15,7 km fra mål. Kun Tom Boonen satt igjen med Thor.

Jeg hører enda i drømmene mine det fortvilte hylet til Christian Paasche da hjulene glipper under Thor, og han går på trynet av Paris–Roubaix-historien.

Men svenskene har vunnet. Kjempen Magnus Backstedt klarte det i 2004 og ble tildelt prisen for årets idrettsbragd i svensk idrett som en ekstra bonus. Hvilket viser statusen rittet har.

Men det er jo det som er Paris-Roubaix. Brosteinspartiene er nådeløse. De representerer et helvete. Punkteringer og velt skjer hyppig. Brostein? Det er jo ikke vanlig brostein. De er lagt der fra Napoleons tid. De er digre med store mellomrom, og det er kunst å balansere over.

Det rister så rytterne kan risikere impotens i flere dager etter rittet. Det kan virke som at brosteinen i noen av partiene er sluppet ned fra fly og tilfeldig funnet sin plass på kjerreveien. Vær trygg, de kommer til å være der neste år også. Det franske kulturdepartementet har fredet sektorene, alle som en.

Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen er klart blant favorittene til seier og pallplass.

Alt må selvfølgelig klaffe. Alexander er vårt største håp, men Edvald har kjørt godt i rittet tidligere. Han behersker brostein, og er en kunstner på sykkelen. Men så er det flaksen. Man må unngå uhell på galt tidspunkt. Alexander kan vinne. Han sitter også godt på brosteinen. Han kan trå høy watt lenge, noe utskriftene fra Flandern rundt viste. Han har forbedret lår- og beinstyrken gjennom høsten og vinteren. Han har et godt lag rundt seg, og er selv en klok strateg og taktiker. Og han er uhyre vanskelig å slå i en spurt på velodromen hvis det kommer til det.

Utfordringene? Selvfølgelig uhellene. Alexander har stått hjelpeløs igjen langs brosteinen i Arenberg-skogen og ventet på følgebilen. Skal han vinne, må hellet være med fra start til mål. Værmeldingene tyder på tørt vær under rittet. Det er til Alexanders fordel. La oss håpe det holder. Uansett det blir årets mest dramatiske ritt, med verdens beste brosteinsryttere i kamp og det gjeve trofeet. Jeg får gåsehud når jeg tenker på de dramatiske bildene vi skal kommentere. Der feltet presser seg inn på sektoren gjennom Arenberg-skogen, fra en bred asfaltvei med mange i bredden, skulder mot skulder for å finne sin plass foran i feltet på det historiske brosteinspartiet. Der det bare er plass til to i bredden. Noen må vike, noe velter, noen blir liggende med mer eller mindre alvorlige skader. Det er Paris-Roubaix-syklistenes hverdag. Og, noen kommer seg hele over, og kan angripe på de neste brosteinspartiene. For de kommer tett som hagl.

Tom Boonen jakter på sin femte seier. Fabian Cancellara sin fjerde. Sistnevnte kan klare sitt mål. Jeg tror løpet er kjørt for den aldrende belgiske helten. Peter Sagan er på plass. For en triumf det kan bli hvis han tre søndager på rad triumferer. I fjor ble han stoppet av girproblemer. Sep Vanmarcke er i strålende form, men det er mange som kan lykkes med pallplass. Minst 20 mann. Vi har to, og en Alexander Kristoff i enda bedre form enn i Flandern. Han har fått enda en uke på seg etter sykdommen. Nå kan kropp og hode håndtere utfordringene fullt ut. Bare klamre deg til Cancellaras bakhjul, Alex. Ikke slipp en halvmeter. Da går toget.

Glem resultatet i Scheldeprijs, det er og blir et treningsritt for en utfordring som søndagens HELVETE I NORD. God fornøyelse!