DNBs filial i Luxembourg er kommet i søkelyset etter Panama-avsløringene. FOTO: ANTHONY DEHEZ / AFP / NTB SCANPIX
DNBs filial i Luxembourg er kommet i søkelyset etter Panama-avsløringene. FOTO: ANTHONY DEHEZ / AFP / NTB SCANPIX Foto: Anthony Dehez / AFP

Slik lokket storbanken DNB rike nordmenn til skatteparadiset

For 26 år siden avslørte en journalist at Norges største bank ikke fulgte reglene i Luxembourg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1990 måtte det daværende DnC-styret forklare seg for Kredittilsynet, som var bekymret over Luxembourg-filialens holdning til reglene mot hvitvasking.

En amerikansk journalist i Wall Street Journal fikk åpnet en konto i DNBs datterbank uten å legitimere seg. En italiensk bank hadde anbefalt DNB-filialen i Luxembourg.

Bare måneder i forveien hadde Kredittilsynet inspisert denne filialen, fastslo Aftenposten. Banken hadde da svart at den var «meget nøye med hvem den åpnet konti for».

– Det er med beklagelse Kredittilsynet igjen må konstatere at hendelser av betydning for bankens renommé og stilling internasjonalt når norske myndigheter gjennom andre kanaler enn direkte fra banken, sa Kredittilsynet.

Kunne spare formue- og inntektsskatt

I 1994 meldte NTB at delvis statseide DNB gikk ut med et skreddersydd tilbud til de som ønsket redusert skatt på formue- og finansinntekt, samtidig som finansminister Sigbjørn Johnsen varslet ytterligere skjerpelse av formueskatten for å hente inn sin «solidaritetsmilliard».

Ved å rute innskudd i det norske rentemarkedet via bankens datterselskap i Luxembourg kunne kundene spare både formue- og inntektsskatt for inneværende skatteår.

Men tilbudet om skattemotiverte investeringer lokket ikke privatkundene det første året. Bare ti prosent av den totale forvaltningskapitalen hos DNB Investor var innskudd fra norske kunder. Den manglende interessen ble ifølge Dagens Næringsliv begrunnet med at norske bankkunder hadde en frykt for å investere i utlandet.

En svensk undersøkelse av DNBs Luxembourg-fond viste i 1996 at det var småsparerne som fikk utgiftssmellen. Det nyetablerte fondet kunne i verste fall gi kundene ti ganger høyere utgifter enn det de ble fortalt i reklamen, skrev Dagens Næringsliv.

Fant 50 «nummerkonti»

Da det i 1997 ble kjent at en liste med 1.200 kunder i DNB-Luxembourg var på avveie, bekreftet banken at listene også inneholdt rundt 50 «nummerkonti».

Disse 50 kontoene hadde ikke navn, bare et nummer og tilhørende kode. Ifølge daværende informasjonssjef hadde ikke DNB betenkeligheter med å tilby slike konti, som egnet seg svært godt til hvitvasking av svarte penger.

Samme år avviklet DNB datterbanken i Luxembourg, og i 1998 ga banken opp satsingen på Luxembourg-fondene.

– Lurer du på hvilket land det er best å registrere yachten, eller trenger du hjelp til skatteplanlegging, eller har du behov for å opprette et selskap i et skatteparadis? skrev Økonomisk Rapport i 2001 da bankene skjerpet konkurransen om de mest velstående kundene. DNB Privatbank ble opprettet for de feteste DNB-kundene.

2009: Forsto ikke koblingen

Da regjeringen reddet bankene etter finanskrisen, fryktet lederen i Attac Norge at pengene kunne ende i skatteparadiser. Hun pekte på at både DNB og Nordea hadde filialer i Luxembourg.

– Jeg forstår ikke den koblingen. For det første er filialen vår i Luxembourg en enhet innen private banking, som betjener formuende kunder. Der er det personkunder med formue som plasserer pengene sine, sa DNBs kommunikasjonsdirektør til Dagsavisen i 2009.

På dette tidspunktet var DNB Luxembourg godt i gang med å hjelpe kunder med å opprette selskap på Seychellene, viser de lekkede Panama-papirene som Aftenposten har fått tilgang til.

Da Klassekampen i 2013 skrev at DNB hemmeligholdt opplysninger om rike privatkunder i skatteparadis-filialer, kom det frem at banken også tilbød å hjelpe sine kunder med å minimere skatten de betaler: «Det kan være store forskjeller i de ulike lands skattelovgivning. Ta kontakt med din rådgiver for en skatte-effektiv formuesplanlegging», sto det på bankens nettsider.

Navngitt i 2014

I juli 2014, samme år som banken ble kritisert for å øke utbyttet med en milliard etter Rune Bjerkes «spleiselag», ble DNB navngitt i en omtale av lekkede dokumenter.

Da meldte NTB at den USA-baserte International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) offentliggjorde resultatene av en seks måneder lang gransking av 28.000 lekkede dokumenter. Informasjonsdirektør Even Westervold i DNB sa i en epost til NTB at det ikke dreide seg om noen hemmelig avtale, og at den var helt i tråd med lovgivningen både i Norge og i Luxembourg:

«Dette er en praksis som er godt kjent og brukt av mange finanskonsern med utenlandsk virksomhet og med utenlandske kunder.»

Bjerke tiltrådte som konsernsjef i DNB 1. januar 2007, og i august samme år fikk DNB beskjed av daværende finansminister Kristin Halvorsen om å avvikle markedsføringen av muligheten til å skjule penger i utlandet via DNB Luxembourg, ifølge NRK.

Næringsminister Monica Mæland sier onsdag ifølge Dagens Næringsliv at hun ikke kan se spor av at tidligere regjeringer har gått inn og undersøkt om DNB og andre selskaper har hatt virksomhet i skatteparadiser.

– Har lagt til rette for skattelekkasje

Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole mener alle varsellamper burde ha blinket etter beskjeden fra statsråden. Og flere politikere stusser over at DNB ikke visste hva Luxembourg-kontoret holdt på med, skriver Aftenposten.

Gregar Berg-Rolness, forfatteren av boken «Skatteparadisene» og tidligere fylkesskattesjef i Vestfold, reagerer kraftig på det som har kommet frem.

– DNB har lagt til rette for en stor skattelekkasje. Det er ikke pent. Konsernsjef Rune Bjerke bør ta hatten sin og gå. I dette tilfellet er enkeltpersoners inntekter og formuer blitt plassert i strukturer etablert av DNB, for å legge til rette for anonyme reinvesteringer. Den norske storbanken har fått på plass systemer som ender opp med at folk ikke betaler skatt, samtidig som Stortingets finanskomité ikke får endene til å møtes, sier han til Dagsavisen.

Søndag avslørte Aftenposten at DNB i Luxembourg opprettet og administrerte 36 firmaer på Seychellene registrert på 45 norske kunder i årene 2006 til 2015. Samtidig leide banken inn stråmenn fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som styremedlemmer.

Tirsdag kveld meldte avisen at to nåværende DNB-topper var advokatfirmaets kontaktpersoner i Luxembourg. De mottok dokumenter som handlet om administrasjonen av selskapene på Seychellene. En av dem har signert en rekke dokumenter om postboksselskapene. I 2014 skal den nåværende daglige lederen for DNB Private Banking ha mottatt e-post om status for selskapene.

DNBs konsernsjef Rune Bjerke har beklaget bruken av skatteparadiser, og hevder ledelsen først ble kjent med forholdene da Aftenposten tok kontakt om saken rett før påske.

– Vi angrer og ser på det som har skjedd som noe vi skulle vært foruten, sier han til TV 2.

Onsdag sa næringsminister Monica Mæland at hun spurte DNB om de var involvert i skatteparadis og Luxembourg allerede i 2014.

– Svaret vi fikk var nei, sier hun.

Statsminister Erna Solberg ber DNB legge alle kort på bordet.

– Jeg tror det er lurt av banken å gi all sann informasjon om det engasjementet som har vært. Rett og slett fordi hvis det dukker opp nye opplysninger man ikke har gitt med en gang så vil de komme frem på et tidspunkt, sier Solberg til TV 2.

Panama Papers omtales som verdens største lekkasje.
Panama Papers omtales som verdens største lekkasje.