Både Kristin Halvorsen og Monica Mæland har spurt DNB om selskapets praksis med skatteparadis, mens Rune Bjerke har vært toppsjef i banken. Foto: NTB scanpix
Både Kristin Halvorsen og Monica Mæland har spurt DNB om selskapets praksis med skatteparadis, mens Rune Bjerke har vært toppsjef i banken. Foto: NTB scanpix

Derfor øker presset mot DNBs toppsjef Rune Bjerke

 Mandag: Rune Bjerke sier toppledelsen i DNB ikke kjente til skatteparadistjenesten  Onsdag: Næringsministeren hevder hun spurte DNB om de var involvert i skatteparadis i 2014 - og fikk nei!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag sa Rune Bjerke at toppledelsen i banken ikke var klar over at deres datterselskap i Luxembourg tilbød hjelp til å opprette selskaper i skatteparadis.

– Verken styret, undertegnede eller internrevisjonen fanget opp at vi bidro til å hjelpe og opprette slike selskaper. Det skulle vi ha gjort og da tror jeg ikke det ville ha skjedd, sa Bjerke til TV 2 mandag.

Men stadig flere tegn peker i retningen av at personer i toppledelsen av banken visste eller burde ha visst hva som foregikk. Spørsmålet er da hvordan det kunne ha seg at konsernsjefen ikke var informert?

Som finansminister alarmerte Kristin Halvorsen (SV) banken allerede i 2007 om DNB Luxembourgs tilbud, ifølge NRK. Det var etter at Rune Bjerke hadde tatt over som toppsjef.

Halvorsen var svært kritisk og sa: «Uansett forventer jeg nå at DNB Nor avvikler dette tilbudet».

Rune Bjerke har svart at banken oppfattet det slik at den tidligere finansministeren rykket ut mot bankens bruk av begreper på hjemmesiden. Her ble det markedsført for en banktjeneste som var diskret og opererte under Luxembourgs banksekretesse. Bjerke har sagt at DNB umiddelbart ryddet opp i måten tjenesten ble markedsført på.

Men Kristian Halvorsen har poengtert at kritikken hennes ikke bare gjaldt markedsføringen, men at hun også krevde en gjennomgang av hele ordningen.

Onsdag forteller næringsminister Monica Mæland at hun spurte DNB om de var involvert i skatteparadis allerede i 2014. Spørsmålet ble reist av næringsdepartementet etter en internasjonal avsløring om skattetriksing i Luxembourg i 2014.

– Svaret vi fikk var nei, sier Mæland til TV 2. Samtidig mener hun det er for tidlig å konkludere på om staten har fått uriktige opplysninger fra storbanken.

– Vi har stilt spørsmål, og vi har fått svar. Hvorvidt de var riktige, det må vi vente å se, sier hun.

Da Mæland informerte om dette i stortingets spørretime onsdag, var forsamlingen måpende til opplysningene.

Ifølge Aftenposten var to personer som i dag har toppstillinger i DNB, kontaktpersoner til advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Det er dette selskapet som har opprettet postboksselskaper i skatteparadis for rike kunder over hele verden.

Håkon E. Hansen har vært administrerende direktør i DNB Luxembourg siden 2006 og skal ha møtt Mossack Fonsecas representanter.

Ifølge Aftenposten sitter de på eposter som beviser at Hansen administrerte en rekke av postboksselskapene. Håkon E. Hansen ble nylig utnevnt til daglig leder for DNB Private Banking, en satsing som tilbyr eksklusive avtaler til velstående kunder. Siden mars 2014 har både Hansen og konserndirektør i DNB, Tom Rathke, sittet i styret for DNB Luxembourg. Til tross for dette har Rathke uttalt at han ikke har visst noe om postboksselskapene.

Jarle Mortensen var i 2009 konstituert konserndirektør i DNB i fem måneder. Mortensen var styreleder for DNB Luxembourg over en ett års-periode i 2009 og 2010, og var da Mossack Fonsecas kontaktperson. I dag er Jarle Mortensen divisjonsdirektør i DNB og har ansvar for bedriftsmarkedet i Oslo, Asker og Bærum.

Dokumentene som avslører hvordan statsoverhoder, kongelige, kjendiser og politikere over hele verden har holdt formuer skjult, avsløres i disse dager i det som blir omtalt som tidenes største dokumentlekkasje.

Det panamaregistrerte advokatfirmaet Mossack Fonseca har hjulpet rike personer og store selskaper med å opprette postboksselskaper i skatteparadis. Slik virksomhet er ikke nødvendigvis ulovlig, men beregninger gjort av den franske økonomen Gabriel Zucman viser at minst 200 milliarder doller holdes skjult for beskatning på verdensbasis hvert eneste år.

Dokumentene fra advokatfirmaet ble lekket til Süddeutche Zeitung, som har delt informasjonen med et nettverk av gravejournalister. I Norge er det Aftenposten som har fått tilgang til informasjonen.