Verdens befolkning blir stadig tyngre. Nylig ble det kjent at mer enn hver åttende voksne person er ekstremt overvektig. Det kommer fram i det anerkjente helsetidsskriftet The Lancet.
Kristian Fjellanger (37) veide på det meste 150 kg og var lenge en del av denne statistikken.
Trøstespiste
Allerede som liten gutt var Kristian litt større enn de andre barna. Det preget selvbildet til gutten.
– Jeg var aldri en a-lagsgutt. Jeg spiste litt mer fordi jeg ikke var som de andre. Og i en alder av 23 mistet jeg mamma. Jeg tenkte at verden var elendig mot meg og så brukt jeg mat for å trøste meg, forteller han til God morgen Norge.
Kristian mener at de vonde følelsene hadde mye av grunnen til den ekstra vekten.
– Er man lei seg, er det lett å ty til noe å trøste seg med. Da er mat en enkel venn hvis det ikke er noen andre der som kan trøste deg, sier han.
Og til slutt gikk det så langt at han sluttet å tenke over hva og hvor mye han puttet i munnen.
– På et tidpunkt kommer man dit at man er så langt unna der man skal være at man gir opp. Det var så langt unna det som var det perfekte.
Psykologiske grunner
Kristina Moberg er psykologspesialist og kjenner godt igjen historien til Kristian. Hun mener at vi bør se på det psykologiske for å forstå hvorfor så mange som én av åtte er ekstremt overvektige.
– Det er er veldig sterk kobling mellom mat og følelser. Det å spise mat mens man er lei seg kan ha en beroligende effekt. Allerede som babyer kommer denne koblingen inn - den er sterk og ubevisst. Det er en form for flukt. Og det som er en mestringsstrategi begynner å bli et problem i seg selv, sier Moberg
Og det er da utfordringene begynner, ifølge psykologspesialisten.
– Veldig mange kan se tilbake på situasjonen, men de har vanskelig for å se på det der og da. Man begynner å benekte det. Akkurat som den som har spisevegring ser en større kropp, kan den som er stor, se en tynnere kropp.
Bestemte seg
I dag er ikke Kristian lenger en del av fedmestatistikken.
– Jeg begynte å trene og spise riktig. Det handler om å bestemme seg og gjøre det. Når jeg har bestemt meg for noe, så skal det skje, sier han.
Men selv om utsiden endret seg, var det vanskeligere å forandre det som satt i hodet.
– Det tok ett år å gå ned 70 kilo, men det tok lengre tid på innsiden enn på utsiden. Jeg kjente ikke meg selv igjen fordi jeg fortsatt var overvektig i hodet.
Se innslaget fra God morgen Norge øverst i saken
