UTÅLMODIG: Per Eystein Lønning er onkolog og professor og leder en studie på Haukeland som gir brystkreftpasienter treffsikker behandling. Men han vil hjelpe flere. Foto: Helse Bergen
UTÅLMODIG: Per Eystein Lønning er onkolog og professor og leder en studie på Haukeland som gir brystkreftpasienter treffsikker behandling. Men han vil hjelpe flere. Foto: Helse Bergen

Vil skreddersy kreftbehandling slik at den virker for deg

Kreftekspert: Innen få år kan pasienter slippe å gjennomgå en behandling som ikke vil virke på dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Norge finnes det fire dominerende behandlingsmetoder mot kreft. Kirurgi, strålebehandling, cellegift og immunterapi.

Hva om legene på forhånd kunne vite hvilken av metodene som vil fungere best på deg og dine kreftceller? Det er mulig.

Metoden heter kreftgenomikk, og du kan like gjerne lære deg ordet først som sist.

Kreftgenomikk er fremtidens verktøy for å sørge for at hver enkelt pasient får en skreddersydd behandling. Det går ut på at tusenvis av gener blir scannet på rekordfart – slik at man innen få uker får en analyse over hvilke gener som dominerer i svulsten, og dermed hvordan man best mulig kan drepe kreftcellene.

– Kreft oppstår ved genmutasjoner i normale celler. Mennesket har vel 22.000 ulike gener og mens man før måtte analysere hvert enkelt gen separat, kan man med nye analysemetoder scanne alle de 22.000 genene samtidig. Utfordringen blir da å finne ut av hvilke gen-mutasjoner som avgjør hvordan den enkelte svulst vil reagerer på ulike former for behandling. Dette vil vi etter hvert finne ut av, forteller professor og kreftforsker Per Eystein Lønning.

– Det er ingen tvil om at dette er morgendagens måte å behandle kreftpasienter på, sier den prisbelønnede forskeren.

Gir tilpasset behandling mot brystkreft

Selv om Lønning snakker i fremtid, så er de allerede i gang med å skreddersy behandling til norske kreftpasienter.

– For pasienter med store brystkreftsvulster har vi nettopp startet en nasjonal studie ledet fra Haukeland hvor 200 kvinner med brystkreft får genene sine analysert. Vi avgjør da om det skal gis hormonbehandling eller cellegift, på grunnlag av spesielle genforandringer.

For å analysere mutasjonene i genene, blir det tatt en vevsprøve av pasienten. Så blir selve analysen blir gjort av en maskin som koster omlag åtte millioner kroner. Analysen tar rundt 24 timer, og etterpå må legene tolke resultatene og avgjøre hvilken behandling som vil være den mest treffsikre.

– Med hvor stor sikkerhet kan man vite at behandlingen man anbefaler vil fungere?

– Vi kan aldri kunne garantere at en behandling vil fungere, men vi vil gradvis få bedre og tydeligere kunnskap som bestemmer hvilke behandlingsformer som har størst mulighet for effekt hos den enkelte pasient, sier Lønning og legger til:

– Jeg vil anta at om tre til fem år ser store deler av behandlingen annerledes ut enn i dag for mange kreftformer. Dette gjelder både med hensyn på nye medikamenter og i stor grad at vi lærer å bruke de medikamentene vi allerede har på en riktigere måte.

Kan brukes på alle kreftformer

Selv om metoden bare brukes på pasienter med brystkreft i Norge i dag, så er det mulig å genanalysere pasienter med alle former for kreft.

– Helt klart ja. Men alle kreftformer og svulster er forskjellige, og noen krefttyper har flere behandlingsmuligheter enn andre. I dag er det føflekkreftpasienter som har størst effekt av immunterapibehandling, men det er fremdeles mange som dessverre ikke har virkning av den i det hele tatt. Da må vi finne ut av hvorfor, sånn at vi før behandlingsstart kan ha en mening om hvilken effekt medisinen vil ha. Det gjelder for alle typer terapi, på alle kreftformer.

– Hva gjør man i en situasjon hvor genanalysene viser at ingen behandling vil fungere?

– Vi kan aldri med hundre prosent sikkerhet si at noe ikke fungerer, og i en del situasjoner er det riktig å forsøke en behandlingsform selv om sjansene for respons ikke er de største. Samtidig, mange behandlinger har betydelige bivirkninger og vi må alltid være ærlige i måten vi informerer pasientene på. Det er tungt å måtte fortelle et menneske at sykdommen har utviklet seg dit hen at vi ikke har noen behandling for deres kreftsykdom.

Hvis det er sent i sykdomsforløpet mener Lønning man ikke skal gi behandling som påfører pasientene store bivirkninger uten at de har noen sjanse til bedring.

– Håpløs diskusjon om pris

Det siste året har det vært utallige politiske diskusjoner rundt hvorvidt Norge skal ta seg råd til å behandle flere pasienter med immunterapi. Behandlingen som koster over én million i året, er det mange pasienter som nå betaler av egen lomme på privatsykehus.

– Denne diskusjonen om ny og kostbar behandling er en håpløs diskusjon. La oss ta ett tenkt eksempel; Jeg tror alle er enig i at hvis en behandling koster et par millioner kroner, og vi visste med hundre prosent sikkerhet at en ung pasient ville bli helbredet, skal samfunnet selvsagt dekke dette. Nøkkelen til kostnadseffektiv behandling vil ligge i å kunne utelukke pasienter som vi vet at ikke vil ha effekt. Derfor er det ikke kostnaden på medikamentet som bør være den store diskusjonen, men hva vi får tilbake for pengene, sier Lønning.

Han mener at prislappen på behandlingene ikke vil ha like stor betydning i fremtiden.

– Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men som ikke virker, sier han.

– En behandling kan også være rimelig i seg selv, men dersom den bare virker hos fem prosent av pasientene, så betyr det at kostnadene for behandlingseffekten blir 20 ganger høyere enn hva medisinen koster. Og enda verre, at 19 av 20 pasienter mottar behandlingen og får den nedslående beskjeden at den ikke hjalp, ofte etter at de har gått på behandlingen i flere måneder og slitt med ulike bivirkninger.

Skuffet over norske helsepolitikere

Lønning er klinkende klar i sin tale; Det må bevilges penger til forskning til kreftgenomikk slik at flere pasienter kan få vellykket behandling i fremtiden.

– Løsningen på problemet er sterk satsing på forskningen vår, slik at vi på forhånd kan vite hvem som har effekt av behandlingen. Da oppnår vi bedre behandling for den enkelte pasient. Og på sikt er det liten tvil om at mer treffsikker behandling betyr kraftig kostnadsreduksjon for helsevesenet.

Kreftforskeren er skuffet over at norske politikere ikke ser lengre enn på den nåværende prisfloken.

– Jeg opplever at det ikke er så stor interesse eller forståelse for hvor viktig denne forskningen er fra helsepolitisk hold. Jeg føler at våre helsepolitikere i alt for liten grad har fokus på denne siden av problemet oppi all diskusjonen om ny og kostbar behandling.

Foreløpig får forskningen bevilgninger fra Kreftforeningen, Norges forskningsråd, Helseforetakene og private stiftelser.

Ingen grunn til å ikke være ledende

Lønning mener at Norge har alle forutsetninger for å hevde seg på kreftgenomikk-feltet. Vi har et godt organisert helsevesen med god oppfølging av pasienter, tett samarbeid mellom laboratorieforskere og kreftleger, og et sterkt Kreftregister.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en nasjonal strategi for utvikling og implementering av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Onsdag 1. juni la direktoratet frem en plan for perioden 2017-2021. Lønning er skuffet over innholdet.

– Etter min oppfatning er det overhodet ingen nye føringer på hvordan man egentlig vil ta dette videre innenfor kreftbehandlingen.

Torsdag reiser Lønning og mange andre norske kreftleger og forskere til verdens største kreftkonferanse i Chicago, USA. Han regner med at det vil komme mye nytt og spennende om kreftgenomikk på konferansen.

– Jeg har holdt på med dette i en årrekke og motivasjonen min er at vi stadig ser forbedringer i behandlingen av pasientene. Selv om mye gjenstår, så vet jeg at vi kan gi persontilpasset behandling for veldig mange i fremtiden.