IMPONERER: Martin Ødegaard har fortsatt en vei å gå, mener Tor-Kristian Karlsen, som imidlertid plasserer ham høyt blant Europas største talenter..
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
IMPONERER: Martin Ødegaard har fortsatt en vei å gå, mener Tor-Kristian Karlsen, som imidlertid plasserer ham høyt blant Europas største talenter.. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

– Han har ekstraordinær teknikk og ekstremt intelligent fotballhode

Martin Ødegaard er blant Europas ti største talenter under 18 år, skriver Tor-Kristian Karlsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Under følger en liste av det jeg anser som de største fotballtalentene i europeisk klubbfotball, født 1998 eller yngre.

Mens jeg i tidligere talentkåringer har lagt mest vekt på prestasjoner i nuet, heller hovedvekten i denne rangeringen mest over på potensial og fremtidige utsikter som fotballspillere.

Karlsen rangerte topp 30 i Europa

Det skal også legges til at det ofte er små nyanser og personlige preferanser som skiller når man vurderer spiller i så ung alder. Personlig forsøker jeg også legge faktorer som personlighet, autoritet og kroppsspråk på banen (og i trening) som grunnlag i vurderingen, i tillegg til de vanlige tekniske og fysiske forutsetningene.

Istedenfor å bare fylle på med navn fra de store nasjonene, har jeg også gjort et poeng ut av å krydre med spillere fra mindre ligaer – flere av disse gjør det ekstremt godt på aldersbestemte landslag.

Luft gjerne dine synspunkter om listen med meg på twitter: @tkkarlsen.

10. Josip Brekalo – 1998, ving, Dynamo Zagreb

En av flere Dynamo Zagreb-unggutter som også muligens hadde fortjent en plass denne listen. Men av kroatene som sto frem under U17-VM i fjor høst, var Brekalo etter mitt syn den mest spennende. En direkte, lynhurtig ving som foretrekker å spille på venstrekanten for å gå på skudd med høyrebeinet. Ekstremt eksplosiv og smetter som en rakett forbi motstanderne. Storspiller allerede på U19-landslaget (utslagsgivende i EM-kvaliken forrige uke) og får jevnlige innhopp for klubblaget. Allerede ønsket av mange storklubber.

9. Francisco Villalba – 1998, offensiv midtbane, Valencia

Allerede før A-lagsdebuten for Valencia (sent innhopp i ligaen mot Villarreal i desember 2015) ble det trukket sammenligninger mellom denne kortvokste «fantasisten» og den tidligere Mestalla-favoritten David Silva. Selv om slike tabloide paralleller sjelden holder vann, så finnes det noen små likheter i hvordan Villalba orienterer seg i forkant av involveringene, samt den samme viljen til å hele tiden å ønske ballen i beina. God på små flater, bevegelig og utstyrt med et førsteklasses fotballhode.

8. Dusan Vlahovic – 2000, midtspiss, Partizan Beograd

Som høy, relativt hurtig, teknisk begavet og fra eks-Jugoslavia må denne Partizan-midtspissen allerede akseptere de uunngåelige Zlatan-sammenligningene. I realiteten er imidlertid denne karen, som nettopp har fylt 16, ekstremt vanskelig å bedømme. Riktignok har han allerede debutert på førstelaget til Beograd-klubben, men det er fortsatt krevende å forstå om det er fysikken som har gjort at han har sprengt målprotokoller på U-nivå eller at teknikken, spilleforståelsen og den (etter fysikken tatt i betraktning) gode forflytningsevnen gjør dette til et ekstraordinært talent. Uansett, han blir allerede fulgt av «halve Europa».

7. Jan Mlakar – 1998, angriper, Fiorentina

Uraffinert, hardtarbeidende slovensk angriper som ble hentet til Italia i fjor etter flere imponerende forestillinger som kaptein på aldersbestemte landslag. Hardtarbeidende, tettbygd og spiller alltid med stor tilstedeværelse og selvtillit. Mlakar må fortsatt arbeide med sluttproduktet foran mål og bli mer presis i avleveringene på den siste tredjedelen, men i italienske fotballmiljøer rangeres allikevel denne 17-åringen som det største angrepstalentet blant 98-generasjonen.

6. Dayot Upamecano – 1998, midtstopper, FC Salzburg

Fransk midtstopper som nettopp er tilbake i eierklubben etter et utlån på andre nivå i Østerrike. Etter å ha bli kåret til den beste forsvarsspilleren i fjorårets U17-EM valgte den daværende Valencienne-spilleren oppsiktsvekkende bort flere tilbud fra Premier League til fordel en overgang til Salzburg. Rask og mobil stopper som kan minne litt om Kurt Zouma. Spiller med dømmekraft, duellstyrke og timing som normalt er forbeholdt langt eldre forsvarere. Blir neppe lenge i Alpelandet.

5. Martin Ødegaard – 1998, offensiv midtbane, Real Madrid Castilla

Selv om det ikke er lett å føye til originale ord som ikke allerede er sagt om dette Strømsgodset-produserte vidunderbarnet, er det imponerende å finne en norsk statsborger så høyt blant Europa-eliten av unge spillere. Mens Ødegaards talent er ubestridt – han besitter ekstraordinære tekniske evner og et like ekstremt intelligent fotballhode – er det fortsatt en lang vei igjen før 17-åringen tilegner seg tilstedeværelsen, autoriteten og det konkrete sluttproduktet på den siste tredjedelen som etter mitt syn kreves for å sette preg på seniorkamper på det høyeste nivået.

4. Gianluigi Donnarumma – 1999, keeper, AC Milan

Mister muligens en plass blant de siste tre fordi han er målvakt (det er vanskelig å sette målmenn opp mot utespillere), men i realiteten er det nesten umulig å gjøre en mer imponerende figur enn det Donnarumma har vist de siste seks månedene. Denne sønnen av en keeperfamilie i Napoli ble så å si kastet inn i løvens hule – altså rett inn i startoppstillingen til et en av Europas største klubber – som 16-åring og imponerende nok forblitt førstevalg. 22 kamper senere og Donnarumma – en keeper med en enorm rekkevidde, en konservativ, italiensk keeperstil og et iskaldt hode – har bevist nok kvaliteter (mentalt og fysisk) til å starte turen i fotsporene til mannen som ga ham fornavnet; Gianluigi Buffon.

3. Christian Pulisic – 1998, offensiv midtbane, Borussia Dortmund

Amerikaneren med kroatisk avstamning har opplevd en ubegripelig kometferd i de siste månedene. Fra å bli hentet som et talent til akademiet i januar 2015, har han plutselig debutert på førstelaget til BVB og fått et innhopp for det amerikanske A-landslaget i en offisiell kvalikkamp (mot Guatemala tidligere denne uken). Ekstremt god én mot én, utstyrt med et imponerende rykk og fremragende tekniske egenskaper pluss en stor dose personlighet på banen. Mange mener at den offensive midtbanespilleren (som også kan brukes som en vandrende spiss) gjerne kan utvikle seg til å bli den beste amerikanske fotballspilleren gjennom alle tider. Og sammenlignet med Landon Donovan, er Pulisic etter mitt syn enda mer moden på samme tidspunkt i karrieren.

2. Reece Oxford – 1998, midtstopper/defensiv midtbane, West Ham United

Av enkelte fotballfolk anses denne 17-åringen som det største forsvarstalentet som øst-London-klubben har oppfostret, hvilket er store ord når man tenker på at både Bobby Moore og Rio Ferdinand er stolte produkter av det samme akademiet. Så tidlig som i Premier League-debuten borte mot Arsenal i fjor høst (0-2-seier) var det klart at dette dreier seg om et talent utenom det ordinære. I tillegg til de åpenbare tekniske og taktiske egenskapene – spiller med noe av den samme naturlige roen som de nevnte West Ham-legendene – er han ekstremt atletisk og svært solid i kroppsbygningen. Storklubber som Manchester United, Manchester City og Arsenal har i årevis ligget langflate etter denne gutten.

1. Kylian Mbappe Lottin – 1998, angriper, AS Monaco

Ekstremtalentet som nettopp har signert sin første profesjonelle kontrakt med Ligue 1-klubben har vært på ønskelisten til storklubber som Real Madrid og Chelsea lenge før han fikk fullført ungdomsskolen. Et naturtalent uten sidestykke. Franskmannen har en flyt og eleganse i bevegelsene som man kun ser i de aller største angrepsstjernene (ikke overraskende trekker mange paralleller til et annet Monaco-produkt, Thierry Henry). Fortsatt litt for ung til å ha definert sin endelige posisjon på banen, men samtidig som han har glimrende avslutteregenskaper er han også veldig sterk til å passere motstandere i dype og brede posisjoner i angrep. Potensialet til 17-åringen setter ingen rammer for hvor god han kan bli.