Kompisen kjørte i 130 i 50-sonen da Pernille (33) fikk hjerneskaden hun må leve med resten av livet

Man kommer ingen vei med å tenke «hva hvis» eller «tenk om», mener Pernille Villekjær (33), som ble livstruende skadet da kompisen satt bak rattet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 11. mai 2006 ble livet til Pernille Villekjær endret for alltid. Denne vårdagen hadde hun og kjæresten vært ute og spist med en kompis. Han hadde kjøpt seg ny sportsbil og ville teste ut motoren.

Det endte med katastrofe.

Bilen hadde nådd 130 kilometer i 50-sonen da sjåføren mistet kontrollen. Pernille ble hardest rammet, og i to uker var det usikkert om hun i det hele tatt kom til å overleve.

Pernilles historie var først omtalt på Klikk.no.

Veien videre

– Jeg husker lite av tiden etter ulykken, men jeg ble veldig godt tatt vare på, sier Pernille, som på tross av alt har en positiv innstilling til livet og situasjonen hun er i.

Skadene var enorme, og i tillegg til mye smerter i kroppen er hun også hjerneskadet. Dette gjør at hun må begrense seg og sin hverdag, og vil være ufør for resten av livet.

– Jeg må prioritere hva jeg ønsker å bruke krefter på i hverdagen. Noe som tar fem minutter for deg, kan ta to timer for meg, forklarer hun.

Gi slipp på bitterheten

Pernille og sjåføren er fortsatt venner i dag, og det tok ikke lang tid før de møttes etter ulykken.

TO UKER I KOMA: Det tok nesten to uker før familien fikk vite at Pernille kom til å overleve ulykken. Foto: Privat
TO UKER I KOMA: Det tok nesten to uker før familien fikk vite at Pernille kom til å overleve ulykken. Foto: Privat Foto: Kristina Kvistad Hustad

– Det er klart man bærer på en slags bitterhet etter en slik hendelse, men man kommer ingen vei med å tenke «hva hvis» eller «tenk om», sier Pernille, som har tilgitt kompisen for det som skjedde.

Han som satt bak rattet var ingen råkjører, og hun forklarer at det like gjerne kunne vært hun som satt bak rattet og krasjet denne vårdagen.

– Ulykker skjer overalt, hele tiden. Om jeg ikke hadde blitt skadet i denne ulykken, kunne jeg like gjerne falt ned en trapp og skadet meg, sier hun og legger til at livet er tilfeldig.

Jobbe med seg selv

Selv om Pernille har en positiv innstilling til livet i dag, innrømmer hun at det har vært tøft.

– Jeg har alltid vært en positiv person, så på mange måter er det nok «bra» at det var jeg som ble så hardt skadet, og ikke en av de andre i bilen, forklarer hun.

Livet etter rehabiliteringen bød på utfordringer, og hun måtte tilpasse hverdagen etter slik formen var.

– Jeg har mistet kontakten med mange såkalte «energityver», men det er slik det blir, jeg har de menneskene jeg trenger i livet mitt og det er godt, sier hun fornøyd.

Hennes nåværende ektemann – kjæresten som satt i bilen med henne for ti år siden – fikk nakkeskade som fortsatt preger dagsformen hans.

POSITIV: Pernille ser mulighetene og ikke begrensningene i sin hverdag etter ulykken. Foto: Privat
POSITIV: Pernille ser mulighetene og ikke begrensningene i sin hverdag etter ulykken. Foto: Privat

Sammen har de en sønn, og de har blitt enige om at de ikke kan få flere barn.

– Planen var å få to eller tre barn, men når situasjonen er som den er, fokuserer vi heller på at det ene barnet vi har skal ha det så fint som mulig.

Da Pernille ble rammet av ulykken fikk hun en plass på et prosjekt der de fokuserte på rehabilitering for hjerneskadde. De bevegde armene hennes allerede mens hun lå i koma, slik at kroppen sakte skulle vende seg til normale bevegelser så tidlig som mulig.

Deretter ble hun sendt til Sunnaas sykehus i tre måneder. Dette tror hun er noe av grunnen til at hun er så bra som hun er i dag.

Personskadeforbundet

Selv om 33-åringen er ufør, sitter hun i landsstyret for Personsdeforbundet LNT i dag. Dette har gitt henne mye. Her er hun i kontakt med mange mennesker som har vært utsatt for lignende hendelser som henne selv.

Ingeborg Dahl-Hilstad, generalsekretær i forbundet, forklarer at det er veldig naturlig å sette i gang en sorgprosess når du blir utsatt for en slik ulykke der livet blir snudd på hodet.

– Mange sliter med å akseptere at de ikke fikk det livet de ønsket seg. For noen går denne bitterheten og sinnet over, slik som for Pernille, mens andre kan sette seg fast i det og ha det veldig vanskelig veldig lenge, sier Dahl-Hilstad.